{"id":1560,"date":"2016-10-07T16:15:56","date_gmt":"2016-10-07T14:15:56","guid":{"rendered":"http:\/\/k1nytt.w.uib.no\/?p=1560"},"modified":"2016-10-10T09:11:18","modified_gmt":"2016-10-10T07:11:18","slug":"verdifulle-erfaringer-fra-forsker-grand-prix","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/2016\/10\/07\/verdifulle-erfaringer-fra-forsker-grand-prix\/","title":{"rendered":"Verdifulle erfaringer fra Forsker Grand Prix"},"content":{"rendered":"
\"IMG_8225\"

Alle de ti finalistene p\u00e5 scenen under Forsker Grand Prix.\u00a0\u00a0 Foto: Hilde S. Trosvik<\/p><\/div>\n

Da den regionale finalen\u00a0i Forsker Grand Prix gikk av stabelen i Mimes Br\u00f8nn p\u00e5 HiB\u00a0onsdag 28. september, var to av de ti forskerfinalistene fra K1.<\/strong><\/p>\n

Foran et engasjert\u00a0dommerpanel og publikum\u00a0fikk v\u00e5re to dyktige\u00a0deltakere Aliona Nacu og Philipp Strauss fire minutter p\u00e5 seg til \u00e5 presentere sin forskning.\u00a0Strauss\u00a0gikk videre til finalerunden, hvor de fire beste fikk seks minutter til \u00e5 fenge b\u00e5de publikum og dommere, men\u00a0gikk dessverre ikke\u00a0videre til den nasjonale finalen, som ble avholdt i Grieghallen 1. oktober.<\/p>\n

P\u00e5 H\u00f8yden har lagt ut video av alle som deltok p\u00e5 Forsker Grand Prix – se presentasjonene her<\/a>.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

– Tid er hjerne!<\/h3>\n

De to forskertalentene er sv\u00e6rt forn\u00f8yde med sin deltakelse og erfaringene de har f\u00e5tt med seg fra\u00a0\u00e5rets konkurranse.<\/p>\n

Den f\u00f8rste av dem, Aliona Nacu,\u00a0er spesialist i nevrologi og kommer fra Moldova. Hun kom til Norge i mai 2012 gjennom et\u00a0seks m\u00e5neders fellowship-program st\u00f8ttet av The European Federation of Neurological Societies (EFNS) p\u00e5 Nevrologisk Avdeling ved\u00a0HUS. I l\u00f8pet av denne tiden\u00a0har hun\u00a0l\u00e6rt mye om hjerneslag\u00a0og\u00a0engasjert seg\u00a0i forskning\u00a0p\u00e5\u00a0nettopp dette. Hun\u00a0begynte som ph.d.-kandidat ved Klinisk Institutt 1 i 2013,\u00a0og vil fullf\u00f8re\u00a0doktorgraden\u00a0i 2017. Planen videre er\u00a0\u00e5\u00a0fortsette i klinikken\u00a0for s\u00e5 \u00e5\u00a0bli postdoktor.<\/p>\n

\"nacu\"

Aliona Nacu\u00a0\u00a0\u00a0 Foto: Hilde S. Trosvik<\/p><\/div>\n

I sin forskning ser hun n\u00e6rmere p\u00e5 akuttbehandling av hjerneslag som f\u00f8lge av blodpropp. Denne type hjerneslag oppst\u00e5r n\u00e5r en arterie til hjernen er blokkert. Dersom arterien forblir blokkert i mer enn noen f\u00e5 minutter begynner hjernecellene \u00e5 d\u00f8. Dette er grunnen til at umiddelbar medisinsk behandling er kritisk.<\/p>\n

– Tid er hjerne! De f\u00f8rste 4,5 timene etter et hjerneslag er avgj\u00f8rende. Vi har en medisin kalt trombolyse som bidrar til \u00e5 l\u00f8se opp blodproppen. Trombolysen fungerer som en form for «plumbo» for systemet. Det er en god medisin, men den er ikke like effektiv for alle pasienter. Behandlingen virker\u00a0bare\u00a0for halvparten av pasientene, og etterlater mange\u00a0med betydelige hjerneskader. Haukeland Universitetssykehus er det eneste sykehuset i verden<\/strong>\u00a0som n\u00e5 har en ny behandlingsform for akutte slagpasienter, kalt sonotrombolyse.<\/p>\n

Den nye behandlingen kombinerer intraven\u00f8s trombolyse med ultralyd og mikrobobler. Nacu fors\u00f8ker \u00e5 forklare det enkelt p\u00e5 denne m\u00e5ten:<\/p>\n

–\u00a0Vi visualiserer blodpropp av\u00a0ultralydavbildning, deretter knuser vi blodproppen med\u00a0ultralydb\u00f8lger og mikrobobler. Jo raskere vi handler, jo mer av hjernen sparer vi.<\/p>\n

– Sonotrombolyse er en meget lovende tiln\u00e6rming i behandlingen av akutt hjerneslag. Dette fascinerer og motiverer meg! Det er en fantastisk tid \u00e5 v\u00e6re slagforsker!<\/p>\n

Unik teknikk\u00a0for genanalyse<\/h3>\n

Under konkurransen presenterte den andre\u00a0K1-finalisten, medisin- og forskerlinjestudenten\u00a0Philipp Strauss, sin forskning p\u00e5 gener og nyrekreft.\u00a0Ved hjelp av\u00a0formalinst\u00f8pte vevspr\u00f8ver og Next Generation Sequencing\u00a0studerer\u00a0forskergruppen han jobber med\u00a0genetikken bak nyrekreft av typen ccRCC (clear cell Renal Cell Carcinoma) og Fabrys sjukdom.\u00a0Teknikken de har kommet frem til er unik, og utvikling av genetiske analyser kan\u00a0i fremtiden gj\u00f8re det lettere \u00e5 skreddersy behandlingen for hver enkelt person.<\/span><\/span><\/p>\n

\"strauss\"

Philipp Strauss Foto: Hilde S. Trosvik<\/p><\/div>\n

P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let om hvordan han ble engasjert i forskning, og n\u00e6rmere bestemt nyreforskning,\u00a0er svaret:<\/span><\/span><\/p>\n

–\u00a0Jeg var egentlig sent ute med \u00e5 melde meg p\u00e5 forskerlinjen. Vanligvis bestemmer man seg allerede\u00a0f\u00f8rste \u00e5ret og begynner \u00e5 se seg om etter en forskningsgruppe. Jeg gikk riktignok til diverse informasjonsm\u00f8ter og slikt, men \u00f8nsket heller \u00e5 dra p\u00e5 utveksling i B-kull enn \u00e5 forske. Det var f\u00f8rst etter at jeg kom tilbake og h\u00f8rte fra andre studenter at det var mulig \u00e5 gj\u00f8re begge deler at jeg ble seri\u00f8st engasjert. Grunnen\u00a0til at jeg hadde lyst \u00e5 forske i det hele tatt var nok nysgjerrighet mer enn noe annet. Jeg ville vite hva hele tingen med forskning egentlig gikk ut p\u00e5, og siden jeg var og er student s\u00e5 hadde jeg muligheten til \u00e5 gj\u00f8re akkurat det. At jeg valgte nyreforskning var\u00a0like mye\u00a0tilfeldighet og valg. Genetikk har jeg v\u00e6rt interessert i lenge, og n\u00e5r jeg s\u00e5 fikk hurtige og positive svar fra Hans-Peter\u00a0Marti\u00a0s\u00e5 var det opplagt at Nyregruppen passet for meg. Og jeg har ikke angret siden.<\/p>\n

Philipp Strauss ser definitivt for seg en karriere innen medisinsk forskning, men f\u00f8rst skal han fullf\u00f8re medisinstudiene. Planen\u00a0deretter\u00a0er \u00e5 begynne\u00a0p\u00e5 en PhD f\u00f8r turnus.<\/p>\n

Nyttig\u00a0l\u00e6rdom<\/h3>\n

Deltakerne i Forsker Grand Prix\u00a0er plukket ut flere m\u00e5neder i forveien og har f\u00e5tt profesjonell hjelp b\u00e5de med presentasjon, sceneopptreden og stemmebruk. De har ogs\u00e5 f\u00e5tt inspirerende veiledning fra gode forskningsformidlere.<\/p>\n

De to forskertalentene fra K1 har utelukkende positive\u00a0ting \u00e5 si om sin deltakelse i\u00a0konkurransen,\u00a0og de\u00a0oppfordrer\u00a0andre\u00a0til \u00e5 delta.<\/p>\n

–\u00a0Jeg kan absolutt anbefale alle ph.d.-studenter \u00e5 melde seg p\u00e5 Forsker Grand Prix eller lignende konkurranser. Det er en unik opplevelse, ulikt fra alle vitenskapelige konferanser. Du l\u00e6rer blant annet \u00e5 presentere arbeidet ditt for ikke-akademikere, hvordan du skal bevege deg og opptre mer avslappet p\u00e5 scenen, hvordan du skal holde p\u00e5 oppmerksomhet fra publikum, hvordan tro p\u00e5 deg selv, \u00f8ve p\u00e5 stemmebruk osv.,\u00a0forteller Nacu.<\/p>\n

Strauss anser oppl\u00e6ringen i formidlingsteknikk som sv\u00e6rt nyttig.<\/p>\n

–\u00a0Det er ting som jeg kommer til \u00e5 ha bruk for, ikke bare n\u00e5r jeg holder en presentasjon, men ogs\u00e5 i helt dagligdagse situasjoner. Det er for eksempel veldig ofte at to spesialister med litt ulik bakgrunn m\u00e5 samarbeide. Da er det en stor fordel hvis man kan uttrykke seg klart, for det er s\u00e5 utrolig mye vanskeligere enn man skulle tro!<\/p>\n

– Forskningsformidling er viktig<\/h3>\n

De fremhever ogs\u00e5 viktigheten av \u00e5 l\u00e6re seg \u00e5 formidle forskningen sin, ikke bare for forskere, men ogs\u00e5 til\u00a0helt vanlige\u00a0mennesker.<\/p>\n

–\u00a0Hvis man ikke formidler forskningen sin s\u00e5 har det jo ingen effekt. Alle forskere jeg jobber med er egentlig ivrige formidlere, enten det er ved \u00e5 dra p\u00e5 forskingskonferanse, publisere artikler eller diskutere ting med kollegaer. Men dette er jo mellom mennesker som alle jobber i relaterte fagfelt og formidlingen er derfor rettet mot andre h\u00f8yt spesialiserte fagpersoner. I slike forum er det eksepsjonelt h\u00f8ye krav til presisjon og dokumentasjon. Derfor brukes det et h\u00f8yt differensiert fagspr\u00e5k som fanger opp selv de minste forskjellene mellom f. eks. to teknikker. Men bieffekten er at det blir uforst\u00e5elig for en utenforst\u00e5ende, om det n\u00e5 er en politiker, mannen fra gata eller en annen forsker som jobber innen et annet felt, sier Strauss.<\/p>\n

Nacu\u00a0er ogs\u00e5 opptatt av\u00a0nytteverdien av forskningsformidling:<\/p>\n

–\u00a0Forskning er ikke bare for forskere eller noen groper av forskere, men for alle mennesker. Vi m\u00e5 snakke og informere om v\u00e5re forskningsresultater b\u00e5de p\u00e5 spesialiserte konferanser og til \u00abvanlige\u00bb folk.\u00a0Dersom man snakker om sine\u00a0forskningsprosjekter kan resultatet inspirere andre grupper av eksperter til \u00e5 delta i studien, og ogs\u00e5 potensielle pasienter som kan ha nytte av studier.<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Da den regionale finalen\u00a0i Forsker Grand Prix gikk av stabelen i Mimes Br\u00f8nn p\u00e5 HiB\u00a0onsdag 28. september, var to av de ti forskerfinalistene fra K1. Foran et engasjert\u00a0dommerpanel og publikum\u00a0fikk v\u00e5re to dyktige\u00a0deltakere Aliona Nacu og Philipp Strauss fire minutter…<\/p>\n

Read more →<\/a><\/p>","protected":false},"author":3572,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[47,1219],"tags":[],"class_list":["post-1560","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-nyhet","category-forskning"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3572"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1560"}],"version-history":[{"count":57,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1801,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1560\/revisions\/1801"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1560"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1560"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/k1nytt.w.uib.no\/en\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1560"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}