Totalt omkring 115 ph.d-stipend og 30 postdoktorstillinger utgjør fakultetets dominerende strategiske ressurs. Alle K1-miljøer bør være med å konkurrere om denne ressursen.
Ved siste opptelling hadde K1 30 ph.d-stipend fra UiB. K2 hadde 43 stipend. De kliniske miljøene konkurrerer dermed ganske bra. Antall stipend i forhold til vitenskapelige årsverk i grunnbudsjettet er imidlertid høyest ved Institutt for biomedisin. Det ble utlyst 12 nye stipendiatstillinger nå i vår. Av totalt 46 søknader hadde 12 tilhørighet ved K1, mens 8 kom fra K2-miljøer. Tilslagsprosenten på søknader til fakultetet på stipend er dermed høyere enn de fleste andre steder. Noen miljøer utnytter dette, men alt for mange lar denne muligheten seile forbi.
Søknader om stipend blir vurdert etter tre hovedkriterier, nemlig kandidat, prosjekt og forskningsmiljø. For kandidaten vurderes blant annet forankringen i forskningsmiljøet. For prosjektet vektlegges tydelig tidsplan, avgrensing av doktorgradprosjektet i forhold til samlet aktivitet i gruppen og gjennomførbarhet. Sterke miljø vektlegges, inkludert nettverk og tverrfaglighet.
Alle fagmiljøene våre ønsker seg mere UiB-ressurser, og svært mange føler at de har urimelig lite. Ett svar er å komme opp med konkurransedyktige søknader til stipend- og postdok-stillinger. Sykehusmiljøene utenfor Haukeland er underrepresentert når det gjelder stipend. Kirurgiske fag viser ikke godt nok igjen i UiB-sammenheng. Legg en god strategi for å rekruttere søkerkandidater. Deretter må de bygges opp til å komme i en god søkerposisjon. Fordypningsstillinger for LIS-leger, fordypningstid og frikjøp kan av sykehusavdelingen brukes for å sikre UiB-finansiering i neste runde. Universitet og sykehus må samarbeide om å gjøre betingelsene for slike UiB-stipendiatstillinger attraktive.
UiBs ledige stipendiat- og postdok-stillinger lyses fast ut høst og vår. Antallet varierer etter hvor mange som er ledige. Nå er tiden for å planlegge høstens søknader, både for kandidater, veiledere, forskningsgrupper og avdelinger / seksjoner.
Nils Erik Gilhus
Instituttleder