Husk å få med deg Fakultetets dag som arrangeres onsdag 21. oktober kl. 09.00-11.40!
Møtet blir heldigitalisert, men de som holder presentasjoner samt prisvinnere vil delta.
Mer info finner du her: https://www.uib.no/med/138844/fakultetets-dag-2020/
Det er mange prisvinnere fra vårt institutt:
Fakultetets dag for 2020 blir heldigital. Følg prisutdeligen på Zoom! Arrangementet vil bli oppdatert her med møtelenke når det nærmer seg.
09.00 – Velkommen – dekan Per Bakke
09.05 – Styreleder Victor Norman
09.20 – Studentinnslag – Isabell Johnsen og Janne Angen Indergård, odontologistudent og forskerlinjestudent
09.35 – Utdeling av Det medisinske fakultets priser:
– Årets Ph.D.-arbeid: Andreas Gras Navarro, Institutt for biomedisin, og Irene Flønes, Klinisk institutt 1
– Årets pris for fremragende tiltak innen utdanning:
– Årets forsknings-/innovasjonsmiljø: Kamal Mustafa «Tissue Engineering Research Group»
– Årets formidlingspris: Cecilie Svanes, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
– Årets publikasjon: Mazumder S, Taneja S, Dube B, Bhatia K, Ghosh R, Shekhar M, Sinha B, Bahl R, Martines J, Bhan MK, Sommerfelt H, Bhandari N. Effect of community-initiated kangaroo mother care on survival of infants with low birthweight: a randomised controlled trial. Lancet 2019; 394:1724-1736 – Institutt for global helse og samfunnsmedisin
10.25 – Pause
10.40 – Falch’s Junior Award 2020:
– Marte Bjørk, Klinisk institutt 1
– Henriette Aksnes, Institutt for biomedisin
11.10 – Falch’s Senior Award 2020:
– Nils Erik Gilhus, Klinisk institutt 1
11.40 – Avslutning – dekan Per Bakke
Les om prisvinnerne her: https://www.uib.no/med/135843/fakultetets-dag-2020-%E2%80%93-prisvinnere
Nasjonal delprøve i medisinstudiet sine midler fra NOKUTs Utdanningskvalitetspris går blant annet til kompetanseheving innenfor medisinsk vurdering. Nå kan du søke om å få dekket reise, opphold og kursavgift via utgiftsrefusjon. Alle som lager eksamensoppgaver til eksamener ved medisinstudiene ved norske universiteter og/eller lager oppgaver til nasjonal delprøve i medisin kan søke. Teknisk-administrative som jobber tett med eksamen kan også søke, selv om de ikke lager oppgaver.
På grunn av Covid-19-situasjonen er flere av kursene gjort om til online-kurs. Her finner du de aktuelle kursene i 2020/2021 https://www.med.uio.no/om/prosjekter/nasjonal-delprove-medisin/kurs/2020/kurs-2020.html
Frist for å søke er 1. oktober 2020, og søknader sendes til arbeidsgruppen for nasjonal delprøve ved Åsmund Skaar: asmund.skaar@medisin.uio.no
Les mer her: https://www.med.uio.no/om/prosjekter/nasjonal-delprove-medisin/kurs/
Professor Anne Berit Guttormsen er ny undervisningsleder ved K1. Vi har stilt henne et par spørsmål om hvilke ambisjoner og satningsområder hun vil trekke frem for tiden som kommer.
Hvilke ambisjoner har du som ny undervisningsleder ved K1?
– Jeg ønsker å gjøre en god jobb. Jeg tenker at det er viktig at undervisningslederne på de ulike instituttene samarbeider mot felles mål. Et slikt mål er å ha et godt samarbeid med helseforetaket slik at studentene får best mulig pasientnær undervisning av engasjerte og dedikerte undervisere.
Hva tenker du blir ekstra viktig å satse på i tiden som kommer?
– Jeg håper at klinikklederne tar inn over seg at undervisning ikke kan være salderingspost i en tid med knappe ressurser. Vi skal utdanne leger som er dyktige teoretisk, men som også er gode i praktisk medisin og kommunikasjon. I pandemitid er det nødvendig å optimalisere bruken av digitale hjelpemidler og å sørge for at underviserne får den support som er nødvendig for å gjennomføre undervisning på ulike digitale plattformer. Her er det et forbedringspotensiale. Jeg har også lyst til å slå et slag for mastergradstudiet i ernæring. Slik jeg ser det er dette studiet kraftig underfinansiert, noe som bidrar til at arbeidsbelastningen for de som underviser ernæringsstudenter er stor.
Jeg gleder meg til å ta fatt!
Dette blir intervju med Ketil Ødegaard og Odd Helge Gilja i de to neste utgavene.
Kjære kolleger og stipendiater,
Våren 2021 skal 25 studenter ved bachelorprogrammet i human ernæring skrive en bacheloroppgave. Oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng, som tilsvarer ca. 6 uker fulltidsarbeid. Målet med oppgaven er å gi studentene erfaring med ernæringsvitenskapelig arbeid, i form av planlegging, gjennomføring og presentasjon av et vitenskapelig prosjekt. Oppgaven kan være en begrenset empirisk oppgave eller en litteraturoppgave (review). Litteraturoppgaver er anbefalt, og den skal helst være en ‘systematisk review’. Studentene får opplæring i litteratursøk og skriveteknikk som en del av emnet. Veiledningen vil i hovedsak fokusere på vitenskapelig innhold. Erfaring viser at det er lurt å finne et begrenset tema med ukontroversiell litteratur.
I den forbindelse ønsker Programutvalget i ernæring forslag til ernæringsrelaterte temaer for bacheloroppgaver. Bacheloroppgaven skrives i studiets sjette semester (vårsemesteret), og studentene begynner på oppgaven i januar. Innlevering av oppgaven er fastsatt til tidlig i mai, og muntlig eksamen (inntil 30 minutt med presentasjon og diskusjon) skal holdes i slutten av mai.
Emnebeskrivelse for bacheloroppgaven finner dere her:
http://www.uib.no/emne/NUTR290
Programutvalget ber om en kort beskrivelse (max. 1/2 side) av aktuell(e) bacheloroppgave(r) innen 1. november. Bruk gjerne denne malen og send den på e-post til tone.larsson@uib.no.
Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte tidlig i januar 2021. Det er ønskelig at veileder er tilstede på presentasjonen.
Informasjon om bachelorprogrammet finner dere på web her:
http://www.uib.no/studieprogram/BAMD-NUHUM
Hilsen Programutvalget i ernæring
I forbindelse med at studentene på masterprogrammene i klinisk og human ernæring skal skrive en masteroppgave, etterlyser Programutvalget for ernæring nye masteroppgaver i ernæring. Masteroppgaven skal gi 60 studiepoeng og er beregnet til to semestre fulltidsstudium. Studentene velger oppgave innen april 2021, og arbeidet med oppgaven blir høsten 2021 – våren 2022. Studentene skal få oppnevnt max. to veiledere i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven. Enten hoved- eller biveileder må være tilsatt ved Universitetet i Bergen.
Dette året er det 21 studenter som skal skrive masteroppgave i klinisk ernæring og 6 studenter som skal skrive masteroppgave i human ernæring.
Programutvalget ber om en kort beskrivelse (max. 1 side) av forskergruppe og aktuell(e) masteroppgave(r) innen 1. november. Bruk gjerne denne malen og send den på e-post til tone.larsson@uib.no.
Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte 4. januar.
De som har sendt inn oppgaver tidligere år, men fortsatt ønsker studenter i tilknytning til prosjektet, bes sende inn oppgavene på nytt. Programutvalget nedsetter en komité som skal godkjenne alle tema før de presenteres for studentene. Dersom oppgaven er av klinisk karakter bør det være en kliniker som veileder. Det tillates normalt max. to studenter tilknyttet et prosjekt.
Emnebeskrivelsen for masteroppgaven i de to masterprogrammene finnes her:
http://www.uib.no/emne/NUCLI395
http://www.uib.no/emne/NUHUM395
Vennligst spre forespørselen til aktuelle ved din avdeling/institusjon. Ta kontakt med leder for programutvalget, Jutta Dierkes: jutta.dierkes@uib.no dersom dere har spørsmål.
Hilsen Programutvalget i ernæring
Aurora Brønstad, forsker og veterinær ved Dyreavdengen/K1, ble i sommer intervjuet av nrk.no ifm. med en sak om dyreassisterte intervensjoner, der man bruker dyr i forbindelse med helsefremmende arbeid. Hun opplever at det er stor interesse rundt det å bruke dyr til ulike behandlinger.
– Jeg synes at flere som jobber innen helse skal tilegne seg kunnskap om de mulighetene som dyr kan bidra med til mennesker. Kanskje det kan erstatte annen type behandling, som blant annet bruk av medikamenter, sier hun til nrk.no.
Hun sier at bruk av medikamenter kan gi bivirkninger, og hun mener derfor at behandling ved bruk av dyr kan være mer helsefremmende.
For snart fire år siden opprettet hun emnet ELMED204 – Dyreassistert terapi og assistanse som er et valgemne på medisinstudiet.
Du kan lese hele saken her.
Først, tusen takk for den enestående innsatsen dere alle la ned i digital undervisning og vurdering i vårsemesteret og i planleggingen av høstsemesteret. Vi håper dere har hatt en fin sommer og er klare for et nytt semester.
Gitt COVID-19 vil undervisningssituasjonen denne høsten bli annerledes enn tidligere år. Det er avgjørende at vi ivaretar godt smittevern for dere som undervisere og for studentene. Alle undervisningslokaler er satt opp for å imøtekomme kravet om 1 meter avstand mellom alle studenter. Utenfor alle undervisningsrom er det tilgjengelig desinfiserende sprit som studentene skal ta på hendene før de går inn i lokalet. Det er også slik sprit tilgjengelig for underviserne ved kateteret.
Nedenfor redegjør vi for tiltak for undervisere og studenter, og vi håper dere vil bidra til å følge opp rammene som er satt for undervisningssituasjonen, slik at vi sikrer smittevern og en trygg universitetshverdag for alle. Alle tiltak er utarbeidet i dialog med bedriftshelsetjenesten.
Smittevern ved bruk av teknisk utstyr i undervisningssituasjoner:
I undervisningslokalet (bruk PPT-bildet nederst for å gi informasjon til studentene):
Dette sørger UiB for:
Nyttige sider:
Smittevernslide til bruk i undervisningslokaler
Lykke til med undervisningen i høst! Om dere ser/erfarer utfordringer vi bør gripe fatt i, er det fint om dere melder fra til instituttleder, slik at vi kan følge opp så raskt som mulig.
Beste hilsen
Oddrun Samdal
Viserektor for utdanning
Onsdag 17. juni 2020 simulerte Helse Bergen pandemi Fase 5 – d.v.s. at Haukeland universitetssykehus må ta hånd om 100 intensivkrevende pandemipasienter. For å få plass til alle disse pasientene må det lages mobile intensivenheter. En slik enhet er planlagt i gymsalen på Barne- og Ungdomsklinikken, Haukeland universitetssykehus. – For å få det til i en virkelig situasjon må vi øve, sier professor og overlege Anne Berit Guttormsen.
Mange har jobbet hardt for å få til denne øvelsen. Designer og iscenesetter er anestesilege Håvard Landsdalen. I tillegg til sykehusstillingen sin har han et universitetslektorat knyttet til studentenes ferdighetssenter (K2). Landsdalen er god til å involvere studenter, også denne gangen. Medisinstudentene Anette Raa og Sarankan Sivakanesan har rekruttert ca. 20 studenter med ulik studieerfaring til å delta som helsepersonell i øvelsen. Selv har de båret kilovis med utstyr, rigget og smilt. – De har påtatt seg et stort ansvar for at dette skal gå bra, presiserer Landsdalen. Før øvelsen ble studentene «coachet» og under øvelsen fikk to studenter ansvar for to kritisk syke «dukke-intensivpasienter» med covid-19-infeksjon. Alle «pasientene» var intubert, sedert og hadde sentralvenøse tilganger. De fikk også vasopressor for å holde blodtrykket på et akseptabelt nivå. Studentene hadde som oppgave å passe pasienten, vurdere vitale funksjoner og si fra til én av de fire legene som bemannet enheten med totalt 20 kritisk syke, hvis «pasienten» skulle fallere. Studentene førte kurve, satte opp væske og endret respirator-innstillinger etter ordinasjon fra lege. Noen fikk også øvd seg på å gå elektronisk visitt med en overlege, noe som fungerte veldig godt.
Adam Azzout går på kull 17 og sier det slik: – Det spekuleres hele tiden i media om ulike behandlinger som kan ha effekt og jeg ønsket å se med egne øyne hva som praktiseres per dags dato, og hvilken holdning sykehuspersonell har til situasjonen. Det var veldig gøy å se hva legene mente kunne være bra og hva de ville gjort annerledes dersom dette faktisk blir en realitet.
Anne Berit Guttormsen ledet observatørkorpset. Hun forteller til K1-nytt at øvelsen var en fantastisk opplevelse. – Oppsettet var svært realistisk og aktørene (ca. 50 i tallet) levde seg inn i scenariene og jobbet som om det var virkelige pasienter. Studentene elsket det og de gjorde en svært god jobb. Det var slik jeg tror det er å jobbe på en virkelig mobil intensivavdeling, sier hun og smiler.
Hun har også noe annet på hjertet. – En av mine hjertesaker er at det må være et intenst godt samarbeid mellom universitet og sykehus. Universitetssykehuset og universitetet må spille hverandre gode. Uten universitetssykehuset blir det ikke noe potent medisinsk fakultet, sier hun med ettertrykk.
– Studentene er viktige i dette samarbeidet, fortsetter hun. – I tider hvor sykepleieressursene er knappe er medisinstudenter en viktig ressurs. Medisinstudenter blir ikke intensivsykepleiere, men med god teoretisk og praktisk skolering blir de gode over tid og således gode hjelpere for intensivsykepleierne, sier Guttormsen.
På oppdrag fra foretaksledelsen i Helse Bergen har anestesilege og universitetslektor Marius Berge (Studentenes Ferdighetssener, K2) laget et svært godt modulbasert kurs for studenter som skal jobbe i Helseforetaket. – Berge har en unik evne til å gjøre kompliserte ting lette og forståelige, noe dette modulbaserte kurset klart viser. Kurset er også tilgjengeliggjort for alle studenter gjennom Mitt UiB, forteller Guttormsen.
– Samarbeid og øving gjør oss gode, smiler Guttormsen lurt.
Les mer om dette:
TV2: https://www.tv2.no/nyheter/11502722/
BA (krever abonnement): https://www.ba.no/her-redder-torfinn-et-liv/s/5-8-1322458
I juni sendte fakultetet ut sin aller første utlysning av status som merittert underviser. Ordningen ble vedtatt av fakultetsstyret i desember 2019, og er et ledd i fakultetets og UiBs kontinuerlige studiekvalitetsarbeid.
Årets søknadsfrist er 1. september.
Les mer om ordningen her.
I uke 20 arrangerte Marius Berge (lektor K2), Håvard Landsdalen (lektor K2) og Anne Berit Guttormsen (Professor K1) Katastrofemedisinkurs for avgangsstudentene på medisinstudiet. Dette er et kurs studentene setter stor pris på fordi det er et målrettet og praktisk kurs med dynamiske undervisere.
Lenge var det uklart om gjennomføring av kurset ville være mulig. Katastrofeøvelsen på Haakonsvern ble av smittevernhensyn avlyst allerede i mars.
Søknad om dispensasjon for kurset ble sendt via semesterstyret og ble etter mye om og men godkjent av UiB sentralt. Kurset ble nøye tilpasset «coronatid». Det ble lagt ned mye tid og krefter for å ivareta smittevernhensynene på best mulig måte. Kohorter på fem og fem studenter ble valgt. Dette førte til et stort behov for rom, mer utstyr og flere instruktører. Oppmøte ble registrert ved hjelp av strekkodeleser og fagpersonweb. Luftveissymptomer gav automatisk fritak fra praktisk undervisning. To personer utviklet luftveissymptomer i løpet av kurset, men ingen testet positivt for corona. Praktisk undervisning ble gjennomført på Ferdighetssenteret og i Store Auditorium. Spriting av utstyr, benker og håndtak ble utført i den grad det var mulig.
Studentene måtte også gjennomføre et obligatorisk nettkurs for smittevern i regi av UiB før de kunne møte på campus. Stor mengde håndsprit og hansker var tilgjengelig på alle grupperom, samt i lokalene generelt. 1 meters-regelen ble forsøkt overholdt. Det var noen gjennomganger i plenum for halve kullet av gangen (mindre enn 50 studenter). Resten av undervisningen foregikk på Kaltura, Zoom eller via Norsk Helsenett. -Vi lyktes til dels å oppnå noe dynamikk i undervisningen med Zoom, men selvfølgelig ikke like mye som ved fysisk plenumsundervisning, sier Berge.
– Vi var svært spente på hvordan studentene ville reagere på kurset, forteller Guttormsen. Trampeklapp, champagne og gavekort til foreleserne etter endt kurs er vel svar nok. – Vi tror at studentene opplevde en litt mer normal hverdag og satte pris på det. De viste også ekte glede over å møte undervisere og ikke minst hverandre igjen. Det var fantastisk å møte studenter som møtte presis og engasjerte seg, fortsetter hun.
– Å gjennomføre samme tids-undervisning på Zoom var spennende, men også utfordrende, sier Guttormsen. Det var ikke alltid så lett å få studentene i tale, terskelen for å si noe var høy. De var mer aktive på tekstchat. Vi ble mer vant til det etter hvert, men effektiv bruk av chat nødvendiggjør en ekstra foreleser som holder orden på chatten, tipser Guttormsen om.
– Andre begrensninger for Kaltura og Zoom, utover potensielle tekniske problem, er at systemene ikke var tilgjengelige på PC’er på Haukeland Universitetssykehus. ROS-analyser har avdekket sikkerhetshull i Zoom og er ikke godkjent for undervisning av sensitivt pasientinnhold, forteller Guttormsen. I etterkant har Kaltura nå blitt tilgjengelig på HUS-maskiner, mens det fortsatt er uavklart hva som skjer med Zoom.
– Alt i alt en veldig positiv opplevelse, avslutter Guttormsen.
Arrangørene ønsker spesielt å framheve uvurderlig hjelp fra Øyvind Byrkjedal-Bendiksen (K2), Gjert Bakkevold (Det medisinske fakultet), Bård Kjetil Bratli Sværi (Institutt for biomedisin) og Robert Bjørsvik (eHelse, Helse Bergen).
Kjære ledere og kollegaer!
Vi forbereder nå høstsemesteret, og Enhet for læring har et variert tilbud for våre ansatte som ønsker å lære mer om undervisning, veiledning og pedagogikk.
Kurset PHDPED – Introduction to teaching and learning in Higher Education Health Sciences for Phd and Post doctors (5 ects)
Mer info om kurset her.
Seminarrekken Pedagogisk Påfyll vil i høst ha fokus på digital undervisning og vil være i et digitalt format:
– 23/9 TBL goes digital v/Olav Tenstad
– 14/10 Downsize and digitalize your lecture
– 11/11 Flipp your classroom – kombinasjoner av synkron og asynkron undervisning
– 9/12 Læringsstier i MittUiB v/Harald Wiker
Alle dager fra kl 15-16. Mer info og påmelding via nettsiden her.
Workshop i pedagogiske mapper (Zoom): 6/8 (kl. 09:15-12:00)
Det vil settes opp flere workshops ila høsten. Følg med på våre nettsider.
Som del av vår satsing på ansatte i bistilling har vi tre nye kurstilbud denne høsten, alle tellende som del av utdanningsfaglig kompetanse:
1. Journal Club – medisinsk og helsefaglig pedagogisk forskning: Oppstart 18/9 (kl. 12-15)
2. Praksisveiledning: 31/8 (kl. 09:15-16:00) + 21/9 (kl. 09:15-12:30)
3. Kurs i formidling og presentasjonsteknikk: 20/10 (kl. 09:15-16:00)
Mer info finnes her.
