I disse dager presenteres forskningsstatistikk på ny plattform ved Universitetet i Bergen (https://bibliometri.w.uib.no/). Dette viser at Det medisinske fakultet er fortsatt det nest største fakultetet (etter MatNat) og står for 28% av forskningsproduksjonen (poeng) ved Universitetet. Fakultetet har hatt en høy og jevn aktivitet over de siste årene. Klinisk institutt 1 (K1) bidrar til dette i stort monn med fortsatt høy forskningsproduksjon med 318 publikasjoner registrert i Cristin for 2017, noe som er omtrent samme nivå som året før. Fordelingen mellom nivå 1 og 2 tidsskrifter er et annet mål som Universitetet bruker. Målsetningen er 20 % publikasjoner i nivå 2 tidsskrift som gir best belønning. Instituttet vårt har siste årene lagt i underkant av dette – og ytterligere noe lavere i 2017 (13%). Dette er nok betinget i ujevn fordeling av nivå 2 tidsskrift mellom fagområdene, noe som ser ut til å ramme særskilt de kliniske fagområdene. Det er nå en pågående prosess for å utjevne denne skjevheten. Resultatene viser til gjengjeld at K1 har en høy produksjon per fagårsverk.
Instituttet har hatt ca. 20 PhD disputaser per år over de siste årene. For 2017 hadde vi 18 disputaser, men nå, allerede før sommeren, har vi hatt 19 disputaser og ytterligere 5 arbeider er innlevert. Det betyr at vi muligens nærmer oss 30-tallet for 2018. Dette skyldes nok mye «naturlige svingninger», men viser samtidig tydelig også instituttets høye PhD produksjon, hvor bort imot 150 kandidater er innmeldt i PhD-programmet. Det gledelige er også at langt de fleste gjennomfører innen normert tid. Dette krever en stor innsats fra fagmiljøene som bidrar med rekruttering, søknadsskriving/finansiering og veiledning.
Resultatene må oppfattes som svært gode, særlig sett i betraktning innføring av ny studieplan og økonomisk innstramning på Haukeland universitetssykehus de siste årene. Begge disse faktorene vil naturlig få innflytelse på tidsbruk og andre ressurser til forskningen. Det er derfor viktig å evaluere disse faktorene videre i forhold til måltall for både undervisning og forskning.
Mye av grunnlaget for forskningsproduksjonen for 2017, er lagt i årene før dette. Det er derfor viktig å ha fult fokus på «investeringer» for fremtidens forskning. NRF-søknader er en viktig kilde for slike investeringer. Instituttet sendte kun 4 søknader ved vårens søknadsrunde – noe som er lavere enn forventet. Instituttet vil derfor søke å legge bedre til rette for støttefunksjoner til søknadsprosessen, og samtidig se på hvordan vi bedre kan informere og motivere unge forskere til å sende søknader. Det planlegges flere søknader til kreftforeningen – og i tillegg forberedes flere EU-søknader som bør love godt for videre aktivitet. Helse Vest er neste store mulighet for forskningsstipender – og vi alle må planlegge og forberede søknader med frist tidlig september.
Gode eksempler på resultater basert på solid aktivitet over lang tid er det årlige CCBIO-seminaret som ble arrangert på Solstrand denne uken og åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium i begynnelsen av neste måned. Undertegnede var en av de heldige deltakerne på årets CCBIO seminar – som ble gjennomført med et imponerende sammensatt fagprogram med presentasjoner og posterutstillinger i strålende omgivelser. All ære til alle ansvarlige ved CCBIO! Alle som har mulighet bør finne rom for neste års arrangement i mai 2019. Ernæringsforskningen blir i økende grad en bærebjelke ved instituttet – og derfor er det svært gledelig og viktig med åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium 11. juni. Dette er også basert på langvarig og god forskning ved ernæringsmiljøet ved instituttet.
Tusen takk til alle for strålende innsats – og fortsatt god forsommer.
Beste hilsen
Kjell-Morten