Kva kan genendringar som oppstår i mors mage føre til når barnet er blitt vaksen? Kan dei føre til kreft seinare i livet og er det mogleg å unngå det? Dette og mykje meir skal forskarar ved det kommande K.G.Jebsen-senteret for epimutasjonar i kreft finne ut av.
Stiftinga K.G.Jebsen støttar det nye senteret for medisinsk forsking i Bergen. Senteret vil bli etablert i juli 2026 og er finansiert i omlag fem år framover.
Senteret skal forske på genendringar som oppstår på tidlige fosterstadier, og korleis desse påverkar risiko for kreft i vaksenlivet. Senteret er basert på eit nylig gjennombrot; forskarane i Bergen har funne at nesten 10% av friske kvinner har nokre få celler i kroppen der det såkalla BRCA1 genet er feil-regulert og slått permanent av. Feilreguleringa oppstår trulig allereie i løpet av dei første vekene i fosterlivet.
Dei som har slike celler, har auka risiko for bryst- og eggstokkreft i vaksenlivet. Så mange som 20% av dei mest aggressive tilfellene av brystkreft ser ut til å ha oppstått på grunn av slike celler som er feilregulerte frå fosterlivet. Funnet har gitt ein heilt ny måte å sjå kreftrisiko og kreftutvikling på.
Senteret som no vert etablert har to hovudmål: Det eine målet er å finne ut kvifor og korleis slik feilregulering oppstår. Det andre er å finne ut om tilsvarande feil kan skje i andre gen, og dermed gje risiko for andre kreftformer. Noko av det første som skal undersøkast er eit gen som kan gi risiko for både tarm-og livmorkreft.
Forskingssenteret vert leia av professorane Stian Knappskog, Camilla Krakstad og Halfdan Sørbye, og utgår frå vårt systerinstitutt Klinisk institutt 2, Kreftklinikken og Kvinneklinikken ved Haukeland universitessjukehus.
Foto: UiB