Forskerstillinger, stipendiater og postdoktorer, tidsbestemte bistillinger og vikarer står for en vesentlig del av forskningen og utdanningen ved K1. Slik midlertidig ansettelse representerer for mange en ubehagelig usikkerhet. Balansen mellom nødvendig institusjonell fleksibilitet og hensynet til den enkelte er en utfordring.

Midlertidig ansettelse medfører for de fleste en usikkerhet. Det er et politisk ønske å redusere slike ansettelser. Innstegstillinger med rett til fast ansettelse forutsatt at definerte mål oppnås, er på vei inn i universitetssystemet. Sykehusstillingene for leger i spesialisering gjøres nå om fra tidsbestemte til faste. Arbeidsgivere vil anføre at de trenger fleksibilitet og omstillingsevne. Stillingskabaler fastlagt for tiår fremover vil hemme endring og satsing på nye felt. For K1 utgjør lønnsutgiftene over 90 % av budsjettet. Økonomistyring hos oss er langt på vei personalstyring.

Ph.d- og postdok.-stillinger er per definisjon tidsbegrenset. Flertallet i slike stillinger vil ikke ha mulighet for videre UiB-tilsetting. Da er vi heldige som har sykehusene, nære samarbeidspartnere som etterspør kompetansen. Andre viktige arbeidsplasser innen medisin og helse gjør heldigvis det samme. For UiB er det imidlertid et tankekors med en stor gjennomstrømning av spesialisert kompetanse, forskningen kan lide under dette. Forskere med ikke-helsefaglig utdanningsbakgrunn kan ha særlig behov for å tenke gjennom mulige karriereveier etter avsluttet K1-ansettelse.

Ved K1 har vi 10 ansatte i midlertidige forskerstillinger, og for fakultetet samlet er tallet 79. Fakultetet vil sannsynligvis vedta at forskerstillinger som fra nå av lyses ut med lengre varighet enn 2 år, skal lyses ut som faste stillinger. Når finansieringen for stillingen tar slutt, vil den ansatte da måtte bli sagt opp med begrunnelse manglende finansiering. Ved K1 har vi allerede hatt slike oppsigelser. Det er viktig at de som ansettes, gjøres kjent med premissene fra starten av.

Ansettelse i bistilling som professor, førsteamanuensis eller universitetslektor gjøres alltid bare for noen år. Ved utløpt periode skal både arbeidsgiver og arbeidstaker vurdere forlengelse, og det skal foretas en formell vurdering av resultater og kompetanse. Dette kan oppleves tøft. I få yrker måles man så konkret som i vitenskapelige stillinger hos oss. Resultatbevissthet er bra, men stabile rammebetingelser og målrettet satsing over tid er også faktorer som bidrar til godt resultat.

Vikarer utgjør likeledes en gruppe av midlertidig ansatte. Liberale permisjonsordninger øker vikarbehovet. Med økende krav til at stillinger skal være faste, kan man risikere enda større bruk av vikarer. Ved K1 har vi i øyeblikket 4,2 midlertidige tekniske ansatte og 2,2 midlertidige administrative ansatte.

K1 er helt avhengige av alle i ikke-faste stillinger. Vi prøver å balansere trygghet og stabilitet med resultatbevissthet, dette innenfor et komplisert regelverk og trange økonomiske rammer. Vi prøver å få prosessene til å gå på skinner, men beklager at det av og til føles komplisert og tar tid. K1-nettverket er vesentlig større enn dem med formell ansettelse til enhver tid, og vi håper at dere tar med K1 og universitetsidentiteten også etter at dere forsvinner til nære samarbeidsinstitusjoner. Et klinisk institutt som vårt vil ha mange midlertidig ansatte og mange i bistillinger. Det gir spenst og styrke i forskning og utdanning, og forhåpentligvis også et arbeidsmiljø å trives i.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Instituttets Dag er det viktigste fellesarrangementet for K1 i løpet av året. Dermed forventer vi at alle K1-ansatte melder seg på til møtet 1. desember, se påmeldingslenken til slutt i lederen. 

Programmet for Instituttets Dag 2016 ser dere her. Vi vil belyse saker som er helt sentrale for alle ved K1. Fagfeltene våre er spredt over spekteret av klinisk medisin, og ansatte finnes i hele regionen. Stavanger og Fonna, Førde og Kristiansand, vi håper dere også kommer. Fellesskapet ved instituttet bygger på at vi har den samme utdanningsoppgaven, forskning med utfordringer som er nokså like for de fleste, en aktiv administrasjon, samt K1-nytt. Instituttets Dag, Undervisningsdagen (nå den 12. oktober) og noen få andre arrangementer er den fysiske møteplassen der vi samles. En slik møteplass gjelder det å ta vare på. Den skal være med å inspirere god forskning og utdanning, og den gir garantert trivsel.

Strategiske betraktninger får vi fra sykehussiden ved administrerende direktør Inger Cathrine Bryne i Stavanger og fra vår egen viserektor Robert Bjerknes, dessuten fra instituttledelsen. Sentrale og gode forskningsprosjekter blir presentert, og vi vil diskutere forskningsnettverk i ekspansjon. Vi får likeledes høre om sentrale og spenstige deler av utdanningen, også med et kritisk blikk.

Instituttets Dag foregår i en trivelig sosial ramme, det er noe av poenget. Servering og lokaler står ikke tilbake for det faglige programmet. Dere har forhåpentligvis satt et stort kryss ved 1. desember for lenge siden. Mange har meldt seg på, dere andre ansatte kan gjøre det via denne lenken.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder