Several UiB employees have recently been the subject of attempted fraud online. The IT department asks all employees to be aware.
Recently, new attempts at «phishing» and financial crime against employees at UiB have been identified. This happens when employees receive e-mails that pretend to be from another employee at the university, and preferably a superior, but with an e-mail address that does not belong to UiB. In the message, you are asked for a service – to buy an Apple gift card.
Unfortunately, the IT department has examples of employees being tricked into buying Apple gift cards and sending the codes for the gift cards to what they think is a colleague by replying to the fake email. Unfortunately, the codes for the gift cards fall into the hands of fraudsters who resell them.
In Outlook on PC/Mac, both display name and e-mail address are displayed, as in the example below:
If you read e-mail on a mobile phone, which has become more and more common, you have to hold your finger on the display name until the e-mail address part is displayed.
The security group at the IT department has fixed routines for handling and stopping such e-mails daily within normal working hours, but we ask our employees to be aware and vigilant. Fake e-mail messages can be sent to postnuke@uib.no. If you have any questions, contact BRITA.
The chief information security officer at UiB has the following «never-do-rules» to prevent unfortunate incidents that could possibly also bring damage to UiB as an organisation:
Never do anything involving money as a response to e-mail/text messages without checking whether the person in question has actually contacted you about this. This means that you never answer the message, but you rather contact the person via channels you are used to contacting them.
Never provide login information, even if someone asks for it, regardless of who they pretend to be. IT deparments and other authorities never do this, because it is a serious breach of information security.
Never provide credit card details over a phone call that you have not initiated yourself, and as far as possible use online services instead.
In addition, the following habits will save you and UiB from risk and a lot of follow-up work:
Always a few extra seconds to check the address on links before clicking. On PC/Mac, hold the mouse pointer over the link; on a mobile phone, hold your finger until the link address appears. All links to, for example, UiB help start with: https://hjelp.uib.no.
Always check the sender’s address if you open an attachment in an e-mail.
Always use extra login steps corresponding to what you are used to at UiB for all services that offer it (for example, private e-mail service such as gmail, social media).
Enter the web address of organizations yourself that ask you to log in rather than using a link provided in an e-mail, unless you are not directly waiting for an e-mail for a specific purpose (for example used «forgot password» or “confirm e-mail address” function on a website) and that e-mail arrives within reasonable time. If you do not know the exact website address of the organization in question, then use Google search or another search service in the browser. Then you know you’ve come to the right website and a something fraudulent one.
UiB har oppdatert sine retningslinjer for redelighet og fusk som også omtaler bruk av kunstig intelligens. Vi ser imidlertid at det er behov for en presisering av hva dette innebærer for dere som studerer på Det medisinske fakultet.
KI er en spennende og nyttig teknologi som kan bidra til både læring og utvikling for deg som student, dersom du bruker den fornuftig. Det er viktig å være bevisst på hva som er de etiske, juridiske og faglige rammene rundt bruken. Det er viktig å huske på at ingen KI-verktøy er intelligente på ordentlig – de er bare gode på å imitere menneskelig intelligens. Et tekstgenereringsverktøy er trent til å svare på dine spørsmål uansett. Dersom den ikke finner svaret i det materialet de er trent på, vil den være «kreativ» og svare noe som den tror kan være sant. Dersom du er kritisk til svaret, vil den korrigere sitt opprinnelige svar, selv om du kanskje tar feil. Selv om det kalles kunstig intelligens, så er slike verktøy altså ikke spesielt intelligente. De strever med å skille mellom evidensbaserte fakta og ubegrunnede påstander, såkalt «fake news». I tillegg bruker de i hovedsak data og kilder fra vestlige, engelskspråklige land og er foreløpig dårlig på kjønnsbalanse, kulturforskjeller og etnisk variasjon.
Dere kan bruke denne typen verktøy for å øke egen læring og utvikling, samt lære dere hvordan dere skal stille dere kritisk til svarene fra slike verktøy. Det er også verdt å merke seg at de ulike chatbot’ene som er tilgjengelige på markedet er gode på ulike ting. ChatGPT-3.5 har fortsatt den beste språkmodellen og er mest kreativ, mens Bing,Chat GPT-4er bedre på oppdatert kunnskap, referanser og kildehenvisninger, fordi den også henter informasjon fra internett., benytter imidlertid også internett. Grammarly er egnet for å kontrollere grammatikk og språkkvalitet, Deepl er god på oversettelser, mens Elicit og Jenni er laget for vitenskapelige oppsummeringer. Dette er bare noen av alle de AI-verktøyene som har dukket opp det siste året. De ulike løsningen blir stadig mer avanserte og bedre på å integrere flere funksjoner i samme modell (multimodale modeller eller foundation models).
Husk på at dere er her for å lære og at det hverken er hensiktsmessig eller særlig tillitvekkende å belage seg på KI for å finne alle svar i en travel yrkeshverdag.
Her er noen eksempler på hva studenter kan bruke KI til:
Lære seg nye ting: Man kan bruke KI-verktøy (eks: Bing, Bard eller ChatGPT) til å skaffe seg en generell oversikt over et nytt tema, fag eller emne.
Som studiekompis: Du kan få en chatbot til å stille deg spørsmål fra pensum, eller til å gi deg eksempler på ulike eksamensoppgaver du kan løse alene eller med medstudenter. Man må være svært skeptisk til svarene som gis. Husk på at de kan være hentet fra et annet pensum og/eller annen medisinsk praksis enn det vi benytter i Norge i dag. Jo mindre man vet selv om et tema, jo vanskeligere vil det være å vurdere og etterprøve kvaliteten på informasjonen du får. Det kan være lurt å sammenlikne med lærebok eller annen kvalitetssikret kilde oppgitt av underviser. Du kan også be om konstruktiv tilbakemelding på dine egenproduserte tekster.
Øving på kliniske situasjoner, dialog og diagnostikk: Du kan be en chatbot om å lage et rollespill eller oppgave, der du er legen/tannlegen/ernæringsfysiologen e.l. og chatboten er pasienten. Dere kan sammen skape en dialog som skal lede frem til en diagnose, rett behandling eller rett medikament. Eksempel på en slik prompt kan være «Gi meg et fiktivt utfyllende blodprøvesvar og anamnese til en pasient som ligger i et akuttmottak og har en definert diagnose. Jeg skal forsøke å resonere meg fram til og gjette diagnosen ut ifra blodprøvene. Når jeg er ferdig, gir du meg en tilbakemelding«. Jo mer spesifikk du er i din bestilling, jo bedre vil den svare deg. Det krever litt trening på å bli god på å lage godt fungerende prompt’er.
Som hjelp til å organisere studiehverdagen din. Eksempelvis kan du be den lage en plan for å jobbe deg gjennom pensum i tide for eksamen som passer med dine andre aktiviteter.
Dette kan man ikke benytte KI-verktøy til som student:
Akseptere informasjonen uten å kontrollere hvorvidt den stemmer eller ikke
Konstruere data, bilder eller film uten å oppgi at KI-verktøy er benyttet
Kopiere tekst direkte uten å markere tydelig at den kommer fra et KI-verktøy
Oppgi personidentifiserbar informasjon
Besvare eksamen, hjemmeoppgaver, bachelor- og masteroppgaver med tekst som er helt eller delvis generert av KI (med mindre annet er oppgitt)
Use of artificial intelligence (AI) at the Faculty of Medicine
The UiB guidelines for integrity and cheating have been updated. These also discuss the use of artificial intelligence. However, we see that students at the Faculty of Medicine need some clarification on this topic.
AI is an exciting and useful technology that can contribute to both learning and development for you as a student provided that you use it wisely. It is important to be aware of the ethical, legal and professional framework for AI-based tools. Keep in mind that no AI tool is truly intelligent – they’re just good at imitating human intelligence. A text generation tool is trained to answer your questions anyway. If it can’t find the answer in its database, it will be «creative» and answer something that it thinks might be true. If you criticize the answer you get, it will correct its original answer, even if you may be wrong. Although it is called artificial intelligence, such tools are not particularly intelligent. They struggle to distinguish between evidence-based facts and unsubstantiated claims, so-called «fake news». In addition, they mainly use data and sources from Western, English-speaking countries and are currently poor on gender balance, cultural differences, and ethnic variation.
You can use this type of tools to increase your own learning and development, as well as learning to be critical to the answers. It is also worth noting that the various AI-tools available on the market are good at different things. ChatGPT-3.5still has the best language model and is the most creative, while Bing, Bard and ChatGPT-4 is better at up-to-date knowledge, references, and citations, because it uses the internet as a source. Grammarly is suitable for controlling grammar and spelling, Deepl for translation, while Elicit and Jenni are made for scientific summaries. These are just a few of the AI tools that have emerged in the past year. The various solutions will rapidly be more advanced and better at integrating more functions into the same model (multimodal models or foundation models).
Remember that you are here to learn and that it is neither appropriate nor confidence-inspiring to rely on AI to find answers to all questions in a busy professional life.
Here are some examples of what students can use AI for:
Practice of clinical situations, dialogue and diagnostics: You can ask a chatbot to create a role play or clinical task you, where you are the doctor/dentist/nutritionist, etc. Together, you can create a dialogue that will lead to a diagnosis, the right treatment or the right drug. An example of such a prompt could be: ‘Give me a fictitious blood test result and anamnesis of a patient who is in an emergency department and has a defined diagnosis. I will try to reason and guess the diagnosis from the blood tests. Give me feedback when I’m done.» The more specific you are, the better it responds. It takes some practice to excel at making such prompts.
To help you organize your student life. For example, you could ask it to make a schedule for getting through the syllabus in time for exams that matches your other activities.
AI tools cannot be used for:
Accept the information without checking whether it is correct
Construct data, images or movies without indicating that AI has been used
Copy text directly without clearly indicating that it comes from an AI tool
Submitting personally identifiable information
Write exams, home assignments, bachelor’s and master’s theses with text that is fully or partly generated by AI (unless otherwise stated)
Vernetjenesten inviterer til høstens siste frokostseminar i serien Arbeidsliv i endring – hva med arbeidsmiljøet. Seminaret arrangeres digitalt 21.november kl. 0830-1000 på Zoom.
På dette frokostseminaret vil vi fokusere på arbeidet i sektoren som gjøres innenfor sikkerhet og beredskap. vi har fått med oss sikresiden.no som er norske universiteter, høgskoler og forskningsvirksomheters samarbeid på kriseinformasjon og sikkerhetsopplæring. De kommer til frokostmøtet for å fortelle oss om hvilke ressurser dere kan finne på siden, samt gå mer i detalj på nye ressurser om hvordan håndtere utfordrende situasjoner.
Vi har også invitert med oss Beredskapsrådet for kunnskapssektoren som har et mål om å styrke arbeidet med sikkerhet og beredskap i sektoren, og bidra til erfaringsdeling. Og som vi alle vet er hverdagen vår i dag i stor grad knyttet til digitale arbeidsflater og det er derfor viktig å ha kunnskap om hvordan vi kan sikre våre arbeidsdokumenter som våre rapporter og forskningsartikler mot digitale angrep.
På frokostseminaret har vi invitert:
Marie Røyksund, Førsteamanuensis i samfunnssikkerhet og risikostyring ved UiS og sekretariatsleder for Beredskapsrådet i kunnskapssektoren.
Christine Holm Berntzen, sikresiden.no /seniorrådgiver Divisjon for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet
Formålet med prisen er å løfte frem den svært viktige rolleb utdannelse spiller for helseforetakene, og gi oppmerksomhet til et tiltak som på særlig godt vis framhever dette.
Tiltaket som blir premiert må i samhandling heve og fremme det faglige nivået på utdannelse av helsepersonell i regionen.
Utdrag fra statuttene
Prisen kan bli gitt til grupper, team og klinikker som ved ulike initiativ/tiltak har gjennomført en betydningsfull innsats for utdannelse i virksomhetene i foretakgruppen i Helse vest.
Prisen er åpen for utdannelsestiltak rettet mot alle grupper, som studenter i
grunnutdanning, spesialistutdannelse, praksistiltak, opplæring og videreutvikling av medarbeidere, i tillegg til etter- og videreutdanninger.
En fornøyd gjeng med forskningsrådgivere. Fra venstre til høyre: Maija Slaidina, Michaël Marie, Margarethe Bittins, Andreas Westermoen, Ramune Midttveit, Susanna Pakkasmaa. Foto/ill.: Ingrid Hagerup
Forskningsrådgiverne ved Det medisinske fakultet har nylig lansert en ny portal for alle forskere som ønsker å søke om ekstern finansiering.
Portalen er en nettside som fungerer som en felles inngangsport for forskere ved alle institutt som ønsker å søke ulike typer ekstern finansiering: «Application Support for External Funding»
– Det nye portalen, eller nettsiden, er et svar på et ønske om mere strømlinjeformede rutiner for søknader om ekstern finansiering ved instituttene, forklarer fagleder for forskningsrådgiverne ved fakultetet, seniorrådgiver Ramune Midttveit.
Utnytter kompetansen bedre
Midttveit tror at med den nye rutinen, så vil de kunne utnytte kompetansen hos de ulike rådgiverne bedre.
– Tidligere har vi vært organisert slik at hver enkelt forskningsrådgiver har vært bundet opp til enkelinstitutt, noe som har gjort det vanskeligere å utnytte styrkene til de enkelte der det trengs.
– På denne måten sikrer vi at forskere enkelt får tilgang til rådgivere uansett institutt, sier hun.
Bedre kontinuitet
Den tidligere organiseringen har også skapt kontinuitetsproblemer når folk slutter, eller av ulike årsaker har permisjoner.
– Med den nye organiseringen er alle forskningsrådgiverne involvert i hele prosessen og på tvers slik at vi enklere kan ta over hverandres oppgaver, forklarer seniorrådgiveren.
– Samtidig sikrer vi at den enkelte rådgiver får utnyttet sin kompetanse best uansett institutt, avslutter Midttveit.
Astrid Bjørke Jenssen, ph.d.-student ved Forskingsgruppe for brannskadebehandling og rekonstruktiv kirurgi, K1, mottok prisen for beste posterpresentasjon under den 20. kongressen for European Burns Association (EBA), i Nantes, Frankrike, fra 6.-9. september i år.
Foto: Ragnvald Brekke
Posteren «Fibrin Spray Delivery of Mesenchymal Stem Stells: An in Vitro Study to Assess Feasibility in Burn Wound Treatment» omhandler forskning som undersøker om man kan levere stamceller til brannskadesår ved hjelp av en fibrinspray. Dette arbeidet er en del av prosjektet «Stamcellebehandling for brannskader», som ledes av Stian K. Almeland.
Prosjektet gjennomføres i samarbeid med Mohn Senter for Regenerativ Medisin (MRCRM) og Center for Translational Oral Research (TOR), ved Institutt for klinisk odontologi (IKO), UiB. Forfatterne av posteren er Astrid Bjørke Jenssen, Samih Mohamed-Ahmed, Esko Kankuri, Kamal Mustafa og Stian Kreken Almeland.
K1 sin egen Stian Kreken Almeland er valgt til president i European Burns Association (EBA), den europeiske organisasjonen for brannskadebehandling. Han vil ha denne posisjonen de neste to årene. EBA samler fagfolk fra heile Europa som er involvert i behandling av brannskader, og har medlemmer fra mer enn 30 land. Dette er en stor annerkjennelse av Almelands mangeårige arbeid og virke.
Det medisinske fakultets første forskningsdag på ble arrangert tirsdag 26. september, på Eitri. Arrangementet var etter alle rapporter en stor suksess.
Ønsket er å skape mer interaksjon på tvers av instituttene, forklarer dekan for forskning, Marit Bakke.
Håpet at dette bare er startskuddet, og at forskningsdagen nå vil bli et årlig arrangement bidrar til mer forskningssamarbeid på tvers av instituttene.
Denne uken var det verdenspremiere på UiBs nye nettsider for finansiering av utenlandsopphold for stipendiater og postdoktorer. Dette inkluderte et nytt søknadskjema om støtte:
Man kan søke hele året, og søknader blir behandlet fortløpende!
Fakultetet må ha søknadene senest 3 måneder før utenlandsoppholdet starter
Søker må også legge ved en anbefaling/uttalelse fra sin veileder/mentor, som må vurdere ut fra de kriterier som gjelder (står listet opp på nettsiden),
og kanskje best av alt: søknadene sendes i Skjemaker, hvor man også kan laste opp vedlegg
HR-seksjonen håper dette gjør prosessen enklere, og at det går raskere for den enkelte å få svar på sin søknad.
Nasjonalforeningen for folkehelsen ønsker å stimulere til forskning innen demensfeltet. Vi utlyser derfor vår Demensforskningspris som vil bli utdelt under en høytidelig seremoni i april 2024.
Det oppfordres herved til å sende inn forslag på aktuelle kandidater. Vennligst fyll ut vedlagte nominasjonsskjema og send til dist@nasjonalforeningen.no
Det Medisinske fakultetet sin fotoseksjon legges ned 31.12.2023.
Det betyr at fakultetet ikke lenger vil tilby fototjenester.
For K1 vil det kanskje medføre størst endringer knyttet til portrettfotografering av stipendiater. De må fra nyttår ordne med eventuell fotografering selv og de må selv ta kostnaden. Driftsmidler kan ikke benyttet til dette.
Om du trenger å få tatt et nytt portrett, til bla UiB sine personsider, så bør du snarlig tar kontakt med Jørgen Barth og avtaler tidspunkt for fotografering. https://www.uib.no/personer/J%C3%B8rgen.Bart
Denne høsten jobber it-avdelingen med IT-sikkerhet for hele universitetet, for å beskytte både UiB PC-er og data. Dette betyr at de innfører nye rutiner for lokal administratortilgang fra og med 28. september i år. Dette gjelder foreløpig Windows, ikke Linux eller Mac.
Dessverre har vi over tid sett at universitet og høyskoler kan være attraktive mål for hackerangrep. Brukerkontoer med administratortilgang er utsatte og utgjør en stor sikkerhetsrisiko for Universitetet i Bergen. It-avdelingen skal likevel sørge for at vi har løsninger slik at ansatte og studenter får installert de programmene de trenger i sitt arbeid.
Den nye ordningen vi innfører fra 28. september betyr at:
Alle ansatte og studenter som trenger lokal administratortilgang på sin PC må søke om det i UiBtilgang. (Trenger du rettigheter for flere maskiner så må du søke for hver maskin. Ta kontakt med ITA hvis det er snakk om mange.)
Hvis søknaden godkjennes av din leder, får du tilgang i ett år før du må søke igjen.
Gjennom programmet Make Me Admin logger du deg på enkelt og sikkert og får tilgang i 60 minutter av gangen.
Søknader behandles fortløpende. Ikke vent med å søke dersom du vet at du kommer til å trenge tilgang.
Samtidig med at du søker, gir du oss informasjon om hvilke programmer du trenger å installere, eventuelt hvilke andre oppgaver som krever administratortilgang. Dette gir oss et godt grunnlag for å lage programpakker og på andre måter legge til rette for en enklere bruk av UiB PC-er i framtiden.
Helseindustrien er valgt som en av tre fremtidige eksportnæringer for å gjøre Norge mindre avhengig av inntekter fra olje & gass.
Kan Bergen utvikle en sterk helseindustri? Kan innovasjon fra Bergen styrke både lokal økonomi og Norges helsetjenester, samtidig som vi bidrar til bedre global helse?
I samarbeid med Bergens Næringsråd, EY, og andre partnere arbeider Eitri for å styrke helseinnovasjonsmiljøet i regionen. For å nå dette målet, trenger vi innsikten din – ikke som en representant for en organisasjon, men som en enkeltperson og medborger med verdifulle meninger.
Universitetet i Bergen har et mål om at vitenskapelige publikasjoner gjøres åpent tilgjengelige enten i publiseringskanaler.
For å ivareta forskernes rett til selv å velge hvilke tidsskrift de vil publisere i, samtidig som deres publikasjoner kan gjøres åpent tilgjengelige i tråd med institusjonens målsetning og krav fra de som styrer pengesekken, har UiB innført en rettighetsordning.
Hovedpunktene er som følger:
UiB har en ikke-eksklusiv rett til å gjøre alle vitenskapelige artikler forfattet av studenter og ansatte tilknyttet institusjonen tilgjengelige med en Creative Commons-lisens.
Ansatte og studenter kan unnta enkeltartikler fra denne ordningen ved å be om fritak. Forespørsel om fritak trenger ikke begrunnes.
UiB gjør de vitenskapelige artiklene åpent tilgjengelige i institusjonens åpne vitenarkiv. For artikler som er publisert åpent med en Creative Commons-lisens, vil den publiserte versjonen gjøres tilgjengelig med lisensen den er publisert under. For artikler som ikke er publisert åpent, vil forfatters aksepterte manuskript som standard gjøres tilgjengelig med en Creative Commons Navngivelse – CC BY-lisens.
Ansatte og studenter som permanent ønsker å reservere seg mot bruk av en CC BY-lisens, kan velge hvilke vilkår eller lisens som skal gjelde som standard ved tilgjengeliggjøring av artikler.
Rektor er juridisk ansvarlig for tolking av rettighetsordningen og for å løse tvister om dens tolkning og anvendelse.
Rettighetsordningen gjelder for vitenskapelige artikler innsendt fra og med 1. desember 2022. Artikler innsendt før 1. desember 2022 er ikke omfattet av rettighetsordningen.
Den enkelte forskeren kan ta kontakt på bora@uib.no dersom man ønsker mer informasjon eller har spørsmål om ordningen. Universitetsbiblioteket deltar gjerne på møter på enhetene for å informere om ordningen. Les mer…
Fredag 16. juni var det avslutningsseremonier for våre flotte bachelor- og masterstudenter i ernæring i Aud. 2 i BB-bygget. 27 bachelorstudenter i ernæring, 1 masterstudent i human ernæring og 14 masterstudenter i klinisk ernæring har i vår fullført sine grader hos oss. Dette ble markert med taler fra fagmiljøet, hilsen fra visedekan Marit Øilo, musikkinnslag fra Plica Vocalis, kaker og lunsj i BB-kantinen. Vi er nesten helt sikker på kaker og lunsj var i tråd med de nye nordiske kostrådene som ble publisert denne uken.
Universitetet i Bergen er først ut i Norge, og er unik i europeisk sammenheng, med emnepakken DIGI (Digital forståelse, kunnskap og kompetanse) som ble lansert høsten 2022. Pakken inneholder åtte 2,5 studiepoenggivende emner i digital forståelse, kunnskap og kompetanse og er tilgjengelig for alle studenter, uavhengig av hvilket fag man studerer.
Fra høsten 2023 kan også alle ansatte ta emnene i DIGI-emnepakken. Opptak krever generell studiekompetanse (GSK). Ansatte må ikke betale semesteravgift til Sammen.
Ansatte søker plass via Søknadsweb i perioden 1. og 18. juni. Merk at det er først til mølla og kan bli fulltegnet.
Kvinnehelserapporten pekte på viktige tiltak som må gjennomføres for å sikre at moderne kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og sykdom kommer pasientene til gode. Rapporten er nå på høringsrunde. I den anledning inviterer Senter for forskning på hjertesykdom hos kvinner ved Universitetet i Bergen (UiB) til debatt om hvordan Haukeland Universitetssykehus og Det medisinske fakultet ved UiB vil følge opp sentrale mangler som er påpekt om at kunnskapen ikke når fram til helsearbeidere og helseprofesjonsstudenter.
Professor Christine Meyer, NHH, og Leder av Kvinnehelseutvalget: Kunnskapsbroen – en viktig del av Den store forskjellen
Viseadministrerende direktør Randi-Luise Møgster, Helse-Bergen, Haukeland Universitetssykehus: Hvordan arbeider sykehuset med å etablere systemer for å ivareta et kjønnsperspektiv i beslutningsgrunnlaget på helse- og omsorgsfeltet. (Tiltak 14)
Dekan Per Bakke, Det medisinske fakultet, UiB: Hvordan sikre at oppdatert kunnskap om kjønnsforskjeller i helse og kjønns betydning for helse innlemmes i nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. Hvorfor ikke lede an lokalt? (Tiltak 17)
I panelet: Professor Tone M. Norekvål, viseinstituttstyrer Else Cathrine Lütcherath Rustad, HVL, Rita Tveiten fra Nasjonalforeningen, André Høberg fra Norsk Medisinstudentforening, brukerutvalget ved HUS, m. fl.
Kvinnehelserpporten, «Den store forskjellen» kan du lese på nettsidene til regjeringen.no.
Fra 24. august 2023 må alle som bruker diisocyanater og diisocyanat-holdige blandinger ha fullført opplæring i sikker bruk med godkjente resultater. Opplæringen må kunne dokumenteres.
Diisocyanater kan være en komponent i diverse materialer som maling, lim, lakk, byggskum, etc, og fra 24. august i år er alle som skal benytte denne type materialer pålagt fra EU å gjennomføre et godkjent kurs.
Illustrasjon: ØBB / Dall-E
Basert på befaringer og på samtaler med ulike miljø på er det klart at denne type produkter er benyttet i svært liten grad på UiB, og Bedriftshelsetjenesten sin anbefaling er at den type produkter ikke skal benyttes ved UiB. Dersom noen allikevel må bruke produkter med diisocyanater må dere ta kontakt med BHT så snart som mulig. Benytt epost bht@uib.no.
I løpet av våren 2023 vil det personlige Windows lagringsområdet for alle brukere bli flyttet til OneDrive. OneDrive er en mer fleksibel lagringstjeneste med helt andre muligheter for bl.a. tilgang og deling/samhandling. Løsningen er allerede godt etablert ved UiB. Samkjøring til OneDrive vil gi en bedre opplevelse for brukerne og dessuten gi en stor kostnadsbesparelse for UiB.
Omleggingen angår alle ansatte som bruker dagens O: området til lagring av filer. Dette gjelder ikke andre lagringsområder som er i bruk. Studenter benytter seg allerede av OneDrive som personlig fillager. Arbeidet vil foregå i perioden medio mars til slutten av mai 2023.
IT-avdelingen vil stå for gjennomføring og kontakt med de berørte brukerne. Vi kommer til å ta oss av selve filkopieringen i bakgrunnen, mens brukerne kan fortsette å jobbe som vanlig.
Alle berørte brukere vil under omleggingen få flere e-poster fra IT-avdelingen:
Første e-post sendes medio mars for å orientere alle brukere om flyttingen og gi informasjon om omleggingen
Andre e-post sendes om morgenen samme dag som hjemmeområdet blirflyttet for brukeren med informasjon om tidspunkt
Neste e-post vil varsle når flyttingen effektueres.
Siste e-post informerer brukeren om at kopiering av filene er avsluttet. Denne sendes vanligvis dagen etter. Om aktuelt legges det ved en rapport over filer som ikke ble kopiert.
09.10: Utdeling av Det medisinske fakultets utdanningspriser
Årets priser for fremragende tiltak innen utdanning
09.40: Utdeling av Det medisinske fakultet forskningspriser
10.25: Kaffepause
10.40: Falch juniorpris
10.55: Panelsamtale om ChatGPT i utdanning – bekymringer og muligheter. Moderator: Seniorrådgiver Marion Solheim, professor emeritus Arvid Lundervold innleder.
11.40: Avslutning og et blikk på året som kommer ved dekan Per Bakke
UiB følger anbefalingene fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) når det gjelder bruk av TikTok og Telegram, og fraråder at disse applikasjonene installeres på mobiltelefoner, nettbrett eller datamaskiner betalt av arbeidsgiver.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) sier i vurderingen at risikoen er høy når TikTok eller Telegram er installert på tjenesteenheter. Appene anbefales fjernet fra tjenesteenheter, mobiltelefoner og andre enheter som har tilgang til intern digital infrastruktur eller behandling av informasjon som er unntatt offentligheten. Dersom det er tjenstlig behov for TikTok eller Telegram, anbefales det at applikasjonen installeres og benyttes på en separat enhet forbeholdt denne typen formål og som ikke er tilknyttet virksomhetens interne systemer.
Helt konkret omhandler dette TikTok og Telegram, men generelt vil IT-avdelingen oppfordre alle studenter og ansatte om å være beviste sine personverninnstillinger i all bruk av sosiale medier, og legge seg på en forsiktig linje med hva man tillater at appene å få tilgang til.
Tirsdag den 14. mars kl. 09:00 kunngjøres det hvem som tildeles Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2023. Vel møtt til markering i Universitetsaulaen i Bergen.
Under kunngjøringsarrangementet vil rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen, ønske velkommen, før Holbergprisens styreleder, Kjersti Fløttum, kunngjør årets prisvinnere. Under markeringen vil vi også få høre fagkomitéenes begrunnelser. Til slutt vil fageksperter for de respektive prisene presentere prisvinnerne og deres forskning.
On Tuesday, 14 March, the 2023 Holberg Prize and Nils Klim Prize will be announced at the University Aula in Bergen.
At the event, the Rector of the University of Bergen, Margareth Hagen, will present welcoming remarks. The Chair of the Holberg Prize Board, Kjersti Fløttum, will the announce the recipients of the Holberg Prize and the Nils Klim Prize. We will also hear the citations of the Academic Committees, as well as expert presentations of the Laureates and their scholarly work.
There will be a musical performance, and a light breakfast will be served.
Dere har trolig fått med dere oppstyret rundt kunstig intelligente roboter (chatbot), som for eksempel ChatGPT og Elicit, som kan generere gode faglige tekster ut fra enkle spesifikasjoner og gi gode svar på eksamensoppgaver og lignende. Dette er i og for seg ikke veldig nytt, men det som er nytt nå er at det er allment tilgjengelig, gratis, lett å bruke og tilnærmet umulig å oppdage ved plagiatsjekk eller lignende ettersom de nå kan skrive tekster som ser ut som de er skrevet av menensker. Hva betyr dette for oss som undervisere ved Det medisinske fakultet?
ILL: ØBB/ Dall-e
Kort fortalt er en slik chatbot en avansert måte å trekke ut kunnskap fra en etablert database. Du kan stille et spørsmål og roboten vil finne det mest sannsynlige svaret ut ifra den informasjonen den har tilgjengelig. Det er riktignok ikke alltid det riktige svaret. En kjapp test på et lite utvalg oppgaver fra nasjonal delprøve i medisin, viste at ChatGPT fant rett svar i ca 80% av oppgavene. ChatGPT kom også med overbevisende forklaringer på hvorfor svarene var riktige. Dette gjaldt for øvrig også for det svaret som faktisk var feil, slik at det er lett å bli lurt. Du kan også be om et essay om et gitt tema, eller et refleksjonsnotat. Kvaliteten avhenger av hvor mye og hva du gir i input.
Å forby bruk av denne typen verktøy har ingen hensikt ettersom vi foreløpig ikke har mulighet for å etterprøve eller kontrollere det. Men vi kan heller ikke overse at dette er tilgjengelig og at studentene vil bruke det. Vi må lære oss å benytte de fordelene som ligger i den nye teknologien og gjerne benytte det som et verktøy i undervisningen. Videre må vi være åpne for at studentene kan bruke dette for å øke egen læring og utvikling, samt lære dem hvordan de skal stille seg kritisk til svarene som genereres. Vi må også ha klare retningslinjer for hvorvidt det å benytte dette hjelpemiddelet er å regne som fusk eller ikke. Her kommer akademisk redelighet inn. Det er ikke galt å bruke verktøyet for å skaffe seg informasjon innen et tema, men det er ikke redelig å kopiere direkte fra en slik datagenerert tekst, på samme måte som det ikke er redelig å kopiere fra andres tekster uten å oppgi kilden eller å få andre til å skrive en oppgave for seg. Enn så lenge kan ikke ChatGPT skrive en tekst med kildehenvisninger, men det er trolig bare et spørsmål om tid før dette er tilgjengelig også.
ChatGTP og tilsvarende verktøy vil på sikt trolig medføre at vi må justere hvordan vi gjennomfører vurdering og eksaminering av studentene våre, men dette kommer vi til å diskutere nøye i studieledelsen i tiden fremover.
Denne måneden forteller rektor Margareth Hagen oss hvorfor Vestlandet trenger flere studieplasser i medisin. Du kan lese mer om dette på rektorbloggen.
Den årlige nasjonale bærekraftskonferansen — SDG Conference Bergen— står for døren 8.-10. februar.Den er digital, gratis og åpen for alle!
Som vanlig sparkes konferansen i gang med Day Zero med et rikt utvalg seminarer og workshops, organisert av forskere, studenter og organisasjoner med forskjellige tilnærminger til bærekraft.
Mange av arrangementene på Day Zero kan være relevante for studentene. Med over 30 arrangementer er det mye å velge mellom, og temaene spenner vidt.Ta en titt på arrangementslisten
Day Zero inviterer til et fysisk arrangement på Kvarteret kl. 19:00. Rektorene ved NMBU, NTNU, UiO og UiT kommer til Bergen for en god roast om bærekraft ved sine universitet, servert av Norsk studentorganisasjon i samarbeid med Studentparlamentet ved UiB.
I fjor samlet konferansen over 1800 deltagere fra hele verden. Jeg håper du vil bruke anledningen til å få innsikt i noe av det som rører seg i forsker- og studentmiljøene, og at du får stort utbytte av bærekraftkonferansen vår.
Med vennlig hilsen,
Rektor Margareth Hagen
We are approaching the annual national SDG Conference Bergen, hosted by UiB on 8-10 February. The conference is digital, free and open to everyone!
The conference kicks off with Day Zero, a day full of seminars and workshops organised by researchers, students and organisations with different approaches to sustainability.
Many of the events on Day Zero may be relevant to your students. With over 30 events, there is plenty to choose from, and the themes range widely. Take a look at the programme
Day Zero invites to a physical event at Kvarteret at 7pm! The rectors of NMBU, NTNU, UiB, UiO and UiT all come to Bergen for a proper roast on sustainability at their respective universities. The roast will be served by the National Union of Students in Norway, in co-operation with the student parliament at UiB.
Last year, the conference brought together over 1,800 participants from all over the world. I really hope you will use this opportunity to learn more about what is stirring in the research and student communities, and that you will benefit from the conference.
DLR er en nettbasert, nasjonal og ikke-kommersiell tjeneste utviklet hos SIKT (UH-sektorens tjenesteleverandør), og muliggjør skylagring og deling av digitale læringsressurser.
Tjenesten er gratis og frivillig å bruke, og skal bidra til deling og gjenbruk av digitale læringsressurser, både innad på UiB og nasjonalt. DLR er særlig utviklet med tanke på den enkelte undervisers opphavsrett til eget arbeide, og den enkelte står fritt til å selv fastsette delingsgrad og rettighetsbeskyttelse ved opplasting av materiale til tjenesten.
DLR har integrasjon mot Mitt UiB og videosystemet Kaltura.
Brukerveiledninger finnes i Mitt UiB. Ved behov for brukerstøtte, spørsmål eller ønsker – ta kontakt i UiBhjelp eller direkte med systemeier Gry Ane Vikanes Lavik ved Universitetsbiblioteket.
Hittil har brukere med UiB-konto som bruker Eduroam i Helse Bergen sine bygg fått en adresse tilhørende UiB’s nettverk, og har dermed kunnet bruke UiBs tjenester og nett-ressurser uten videre.
Helse Vest IKT faser nå ut denne løsningen med virkning fra 11.1.2023.
Konsekvens: UiB-brukere (ansatte og studenter) må etter dette bruke VPN for å få tilgang til UiB-ressurser. Eduroam-forbindelse hos Helse Bergen vil «kun» gi internett på lik linje med et privat hjemmenettverk.
– IT-avdelingen
Until now, users with a UiB account using Eduroam in Helse Bergen’s buildings, have been allocated an address belonging to UiB’s network, and have thus been able to use UiB’s services and online resources immediately.
Helse Vest IKT will be changing their network structure with effect from 11. January 2023.
After this, UiB users (employees and students) will have to use VPN to access UiB resources from these networks. Eduroam connection at Helse Bergen will «only» provide internet in the same way as a home network.
Den femte Aarebrotforelesningen går av stabelen 22. januar 2023 og skal holdes av immunologen Anne Spurkland. Tema for forelesningen er immunforsvaret. Du kan følge forelesningen fra Universitetsaualen eller på nett! Møt opp tidlig for å få plass i Aulen. Førstemann til mølla! Mer informasjon om forelesningen, og lenke til sendingen finner du på denne siden.
Fra januar 2023 vil kjernefasilitetene MIC, PROBE, FLOW og BiSS bytte bookingsystem fra IdeaElan til BookitLab. BookitLab er kjøpt inn av UiB sentralt, slik at andre kjernefasiliteter ved UiB også vil ha muligheten til å ta det i bruk. BookitLab er allerede implementert ved både NTNU og UiO, samt ved NMR-kjernefasilteten på UiB (MatNat).
Hvis man ønsker å kunne reservere instrument eller tjenester fra 1. januar 2023, må brukerne innen desember logge seg inn en gang i BookitLab (Feide-pålogging) og deretter få et prosjekt knyttet til navnet sitt.
Det vil bli sendt egne eposter med relevant informasjon om hvordan å komme i gang til prosjektledere, prosjektøkonomer og eksisterende brukere av kjernefasilitetene. Det er enkle prosedyrer, og det er viktig at alle følger veiledningene slik at overgangen blir så smidig som mulig. Hvis man ikke har fått den relevante informasjonen, kan man kontakte mic@uib.no.
English version:
From January 2023, the core facilities MIC, PROBE, FLOW and BiSS will change their booking system from IdeaElan to BookitLab. BookitLab has been purchased centrally by UiB, which means that other core facilities at UiB also will have the opportunity to start using it in the future. BookitLab has already been implemented at both NTNU and UiO, as well as at the NMR-core facility at UiB (MatNat).
If you want to be able to reserve instruments or services from 1 January 2023, users must by December log into BookitLab (Feide login) once, and thereafter have a project linked to their name.
Separate e-mails with relevant information on how to get started will be sent to project leaders (PIs), project accountants and existing users of the core facilities. The procedures are simple, and it is important that everyone follows the instructions so that the transition becomes as smooth as possible. If you have not received the relevant information yet, you can contact mic@uib.no.
Rektoratet ved Universitetet i Bergen melder at Krisen i Forskningsrådet er over.
25. november fikk vi vite at regjeringen vil bevilge 1,64 milliarder kroner til Forskningsrådet. Dette vil slette den gjenværende gjelden til Forskningsrådet, og gi rom for å tildele 240 millioner kroner i FRIPRO-midler til unge forskertalent i 2023. Du kan lese mer om rektor Margaret Hagens tanker omkring dette på hennes egen blogg, «rektorbloggen».