IT-direktør Tore Burheim Foto/.: Aslak B. Sommervold
Grunnet et alvorlig sikkerhetsavvik hos vår leverandør Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør (tidligere UNINETT), vil vi anbefale alle våre brukere som har fått nytt passord etter 2. april 2022 om å bytte passord.
UiB avdekket i forrige uke at nye passord blir logget i Sikt sine systemer hver gang brukere bytter passord. Sikt som leverer løsningen for passordbytte til UiB, opplyser at feilen nå er rettet og at alle passord er slettet fra loggene deres. Vi vurderer det som lite sannsynlig at passord er kommet på avveie, men det kan ikke utelukkes. Derfor anbefaler vi alle som har fått nye passord etter 2. april 2022 om å bytte passord.
Kontoene på UiB er i tillegg sikret med to-faktor og vi har gode varslingssystemer for å oppdage mistenkelige forsøk på pålogging. Derfor er det lav risiko for at uvedkommende får tilgang til kontoer på UiB. Samtidig vet vi at det er en tendens til at brukere benytter samme passord i ulike tjenester, selv om man fraråder dette.
Passord endres på passord.uib.no. For informasjon se i hjelp.uib.no.
Vi beklager ulempen dette medfører, men ber om forståelse.
Med vennlig hilsen Tore Burheim
Information regarding new passwords
Due to a severe security flaw at Sikt (Norwegian Agency for Shared Services in Education and Research), we recommend all users who have changed their password since 2nd April 2022, change their password again.
UiB discovered last week that since 2nd April 2022 whenever a password was changed, the plaintext password was logged in a Sikt system. Sikt have now fixed this flaw and no longer write passwords to the log file. The passwords that were logged have now been deleted from all known locations.
While it is unlikely that the logged passwords have been the subject of a security breach it is impossible to confirm this one way or the other. Therefore, anyone who has changed their password between 2nd April 2022 and 12th June 2024 should now set a new password.
Many services at UiB are secured with two factor authentication. We have systems in place to discover suspicious logins. We continue to use these processes to discover security breaches. Due to this, we think there is a low risk of unauthorised access to UiB systems from this security flaw.
We also know that many people re-use passwords across many services including services outside UiB. If this is the case for you, you should change your password wherever you have used the same one you have set at UiB since 2nd April 2022.
Your password can be changed by visiting password.uib.no. If you need assistance, or for further information, please visit help.uib.no.
We apologize for the inconvenience caused by this situation and ask for your action and understanding while you change your password.
08:30 – Velkommen ved June Vibecke K Indrevik universitetets hovedverneombud (UHVO) og Michael Riisøen universitetets hovedverneombud – vara
08:35 – Psykologisk trygghet i samarbeid, Bård Fyhn.
Foto: Benjamin Bargård
Bård Fyhn har en doktorgrad på psykologisk trygghet i team fra NHH (Norges Handelshøyskole), der han nå jobber som programleder ved NHH Executive.
Bård er utdannet ved Sjøkrigsskolen og har lang erfaring fra operativ tjeneste og lederutvikling i Forsvaret. Bård er en aktiv foredragsholder innen team og ledelse, og brenner for å gjøre forskning tilgjengelig og praktisk.
09:20 – Hvordan jobber vi med psykologisk trygghet ved UiB, Ingve Bergheim og Ole Christian Bjørgo Laukli Spørsmål kan stilles underveis i seminaret ved å legge inn spørsmål i chatten, eller rekke opp hånden.
Vi ønsker å introdusere vår nye administrasjonssjef, Ove Kristian Bakkevik. Ove er 47 år gammel, samboer og bor på det vakre Nordnes.
Ove kommer med en solid bakgrunn fra Forsvaret og har tidligere fungert som personalsjef i et rederi og i Tide Buss i flere år. Han er til vanlig nestleder for HR seksjonen ved fakultetet, og, vil fungere som administrasjonssjef hos oss frem til en permanent løsning er på plass.
Når han ikke er på jobb, nyter Ove tiden med familie og venner. Han er også en ivrig jeger, og har en kjærlighet for naturen.
Ove ønsker å understreke at hans dør alltid er åpen for alle. Han er her for å hjelpe og ser frem til å bli kjent med så mange som mulig her på K1.
Prosjekt Sunn økonomi har til oppgave å foreslå tiltak som kan effektivisere driften av hele fakultetet, både instituttene og fakultetsadministrasjonen. Har du forslag til tiltak som kan effektivisere driften, eller andre tiltak for å spare penger, ikke nøl med å sende de inn.
Du kan sende inn anonymt hvis du ønsker. Alle forslag mottas med takk. Prosjektgruppen ledes av instituttleder på K1, Christian Vedeler. Den skal levere sine forslag 15/5.
Healthy Economy mailbox
Do you have suggestions for improvements?
The project “Healthy Economy” is meant to propose measures to streamline the operations of the entire faculty, including both the departments and the faculty administration. If you have suggestions for measures that can improve efficiency or save money, don’t hesitate to submit them.
You can do so anonymously if you prefer. All suggestions are appreciated. The project group is led by the head of the K1 department, Christian Vedeler, and their proposals are due by May 15th.
UiB ønsker å tilby en møteplass for dem som er berørt av krigen i Gaza, og som har behov for å komme sammen og dele erfaringer, og gi innspill til universitetsledelsen.
For at ansatte og studenter skal kunne dele bekymringer og tanker på en god måte, vil det bli to samlinger. Èn samling for palestinske ansatte og studenter, eller med tilknytning til Palestina, og én samling for israelske ansatte og studenter, eller med tilknytning til Israel.
Begge møtene vil gå på Musèplass 1, Styrerommet. Det blir enkel servering.
UiB wants to offer a meeting place for those affected by the war in Gaza, and who feels the need to come together to share experiences, and give input to the university management.
In order for employees and students to be able to share concerns and thoughts in a good way, there will be two gatherings. One gathering for Palestinian employees and students, or with ties to Palestine, and one gathering for Israeli employees and students, or with ties to Israel. Both meetings will be held at Musèplass 1, Styrerommet. Simple serving.
Det medisinske fakultet (Forskerutdanning MED) holdt nylig et seminar for ph.d.-veiledere i Eitri Medisinsk Inkubator.
Førsteamanuensis Robert Morris Gray Jr. ved institutt for pedagogikk (UPED programmet) var invitert til å snakke om temaet «Hvordan gi skriftlig tilbakemelding til ph.d.-kandidater». Dette er et tema av stor betydning i den akademiske reisen til en ph.d.-kandidat.
MD Gard Johanson er en ph.d.-kandidat ved Klinisk institutt 1, og var invitert til å dele erfaringer og utfordringer med å motta tilbakemelding fra veiledere.
En engasjert Gray jr. forklarer de frammøtte om gode og dårlige tilbakemeldinger i Phd-arbeidet. Foto: Havjin Jacob.
Innspill for effektiv tilbakemelding
Seminaret var engasjerende og fullpakket med forskningsbasert presentasjon ved førsteamanuensis Gray som omhandlet blant annet prinsipper for effektiv tilbakemelding, hva veiledere bør inngå når de gir tilbakemelding, og mye mer.
En av de unike aspektene ved dette seminaret var muligheten for veiledere til å ta med eksempeltekster som de hadde slitt med å gi tilbakemelding på. Under seminaret kunne de jobbe med disse tekstene og motta konstruktiv råd fra sine kollegaer.
Etterlengtet tema
Temaet var et ønske fra veilederne selv, noe de meldte tilbake i tidligere seminarer vi har holdt. Selv erfarne ph.d.-veiledere fant seminaret nyttig, noe som sier mye om kvaliteten og relevansen av innholdet som ble presentert. Dessverre var oppmøtet lavere enn forventet, med bare 17 veiledere til stede av 31 påmeldte. Imidlertid var tilbakemeldingen fra de som deltok veldig positiv, noe som indikerer at seminaret var en suksess.
Vi håper å se flere veiledere på fremtidige seminarer, som drar nytte av informative økter.
Studentparlamentet har laga ein kort promoteringsvideo som kan visast i pausene til førelesingar og gruppetimar med vitenkapelege til stade.
Dersom du som underviser har høve til å visa filmen i en pause, er det strållande! Studentparlamentet treng all drahjelpen de kan få. Ønsket er å vise fram denne videoen før valet, 16. – 25. april.
Om du har spørsmål, ikkje nøl å kontakte Oskar eller Alexander (alexander@spuib.no) i Student Parlamentet.
For ordens skyld, dekanane har gitt si velsigning til framvisninga.
Jeg er Jostein Andersen Førsvoll og arbeider ved Stavanger Universitetssjukehus. Her arbeider jeg som overlege ved Barne- og Ungdomsklinikken med fagansvar for barneendokrinologi.
I februar begynte jeg som førsteamanuensis og fagkoordinator på 5.studieår for Vestlandslegen.
Jeg har arbeidet som universitetslektor i mange år, og har vært med på å undervise medisinstudenter som har hatt «desentral» pediatripraksis i Stavanger.
Jeg liker godt å undervise, og synes dette arbeidet har vært givende. Vestlandslegen opplever jeg som en naturlig fortsettelse av samarbeidet mellom sykehuset vårt og Universitetet i Bergen. Jeg ønsker å være med på og forme et godt studiemiljø for studenter og for undervisere på det 5. studieåret, og jeg ser frem til oppstart til høsten.
På litt sikt håper jeg også at denne stillingen vil gi rom for forskning, og at jeg kan bidra til å til prosjekter som skaper fag- og forskningssamarbeid mellom Barne- og Ungdomsklinikkene på Vestlandet.
Jeg underviser studentene i Vestlandslegen i palliasjon i deres 7.semester. Palliasjon er plassert sammen med onkologi og hematologi, og i november hadde vi første kull med 8 studenter. Jeg hadde da et to-dagers palliasjonsseminar med forelesninger, diskusjoner, gruppeoppgaver og refleksjon, med vekt på det tverrfaglige perspektivet som er essensielt i palliasjon. Studentene fikk møte flere fagpersoner, som leger, fysioterapeuter og sykehusprest. Vi besøkte også Boganes lindrende enhet som drives av Stavanger kommune.
I november 2024 kommer kull nr 2, med nesten 20 studenter. Så det blir spennende.
Jeg har alltid likt å undervise, og gjør det mye også i min stilling som overlege, både innad på SUS og ut i tilhørende kommuner. Jeg finner det veldig meningsfullt å dele av min erfaring som både allmennlege og palliasjonslege, med de unge legene, og jeg håper de kan få et innblikk i hvordan vi kan møte pasienter og pårørende som hele mennesker. Jeg håper også å kunne formidle viktigheten av å avstå fra unyttig behandling i livets siste fase, og at det å gi god lindring er verdifullt i seg selv, selv om pasientene ikke blir friske.
Professor Øivind Torkildsen ved K1/HUS, og hans kollegaer, er i disse dager i gang med en studie som skal undersøke om behandling med hiv-medisin kan ha en effekt på sypmtomer hos MS-pasienter. Tidligere erfaring med behandling av en MS-pasient med hiv satte Torkildsen på sporet av en slik mulig sammenheng, og har nå har resultert i en spennende klinisk studie ved sykehuset.
Ingrid Hagerup ved Det medisinske fakultet har skrevet en sak om studien, som denne uken ble publisert på forskning.no
Vi har gleden av å invitere deg til Kunngjøring av Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2024 Dato: Tirsdag 14.03.2024, kl. 09:00-10:00 Sted: Universitetsaulaen i Bergen
I tillegg til selve kunngjøringen vil det være samtaler om prisvinnerne og musikalske innslag. Enkel servering.
Du er velkommen til å følge arrangementene på nett. Ingen registrering nødvendig for digital deltakelse. Klikk her for å se direktesending og opptak av arrangementet.
We have the pleasure of inviting you to the Announcement of the 2024 Holberg Prize and Nils Klim Prize Date: Thursday, 14 March, 2024, 09:00-10:00 Location: The University Aula in Bergen
In addition to the announcement, the event will include conversations about the recipients’ work and musical performances. Light refreshments.
If you are unable to attend in person, you are very welcome to follow the events online. No registration needed for digital participation. Please click here to follow the livestreaming and recording.
Jeg heter Svein Joar Auglænd Johnsen og har spesialisert meg innen indremedisin og revmatologi. For tiden jobber jeg ved Klinisk Institutt K2 som koordinator for medisinske fag i Vestlandslegen, og min arbeidsplass er i Stavanger.
I min nåværende rolle som koordinator for medisinske fag i Vestlandslegen, samarbeider jeg tett med koordinator for de kirurgiske fag og faglærerne innenfor spesifikke grenspesialiteter.
Sammen har vi utarbeidet forslag til et nytt studiefag for 4.-6. studieår, der målet er å integrere medisinske og kirurgiske fag på best mulig måte. Dette innebærer undervisning i både gastromedisin og gastrokirurgi i samme uke, samt tverrfaglig undervisning om spesifikke temaer som for eksempel kirurgi ved inflammatorisk tarmsykdom.
Mitt navn er Katrine Brække Norheim. Jeg er avdelingssjef ved Revmatologisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus.
Jeg er spesialist i indremedisin og revmatologi. Jeg er ansatt som 1. amanuensis ved Klinisk institutt 2, med arbeidssted i Stavanger.
Jeg har undervisning for medisinstudenter fra UiB på MED8, og for studenter i Vestlandslegen innenfor revmatologi. Det er spennende og lærerikt å få holde studentundervisning, og jeg håper jeg kan bidra til å gjøre studentene nysgjerrige og trygge i møte med pasienter. Jeg er spesielt opptatt av å hjelpe studentene å utvikle et godt klinisk blikk og å møte pasientene med respekt og verdighet.
Gjennom mitt engasjement ved UiB ønsker jeg å bidra til et medisinstudium som gir trygge leger som ivaretar pasienter, kollegaer og seg selv.
Ane Djuv er ortoped og forsker som arbeider som førsteamanuensis ved Klinisk institutt 1 (K1) på Universitetet i Bergen (UiB) og som overlege ved Vestlandslegen, Stavanger Universitetssjukehus.
Hun er fagleder for Ortopedisk osteoporosepoliklinikk, leder for Frakturregisteret i Helse Stavanger og leder for Register for beinbrudd og osteoporoseutredning (BeinOP). Hun har en doktorgrad i medisin fra UiB og har publisert flere vitenskapelige artikler bla. om frakturbehandling. Underviser gjør hun også. Både studenter og kolleger læres i det ortopediske faget og pasientrapporterte resultatmål.
Ane er inspirert av å kunne videreutvikle faget og formidle kunnskapen sin til andre. Gjennom sitt engasjement på UiB håper hun å forberede studenter på å gi god og sikker pasientbehandling, i praksis. Foruten å bidra til pasientbehandling og undervisning, håper Ane som alle andre å få mer tid til forskning.
Knut Harboe er en ortoped som jobber ved Klinisk institutt 1 ved UiB, i Stavanger. Knut er også en engasjert underviser som deler sin kunnskap og erfaring med studentene.
Han synes det er veldig inspirerende å møte studenter som er sultne på å lære om ortopedi, og han gir dem god praktisk undervisning om vondter i kroppens mange deler og lemmer. Knut Harboe har også et sterkt ønske om å forske og utvikle seg som fagperson, og han har rom for det i sitt arbeid.
Conrad Arnfinn Bjørshol er en anestesilege og førsteamanuensis ved Klinisk Institutt 1 (K1) ved Universitetet i Bergen (UiB). Han er også overlege og seniorforsker ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS), hvor han leder Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS).
Han skal undervise legestudenter i anestesi, tverrfaglig samarbeid og pasientsikkerhet. Conrad lar seg inspirert av lærevillige studenter og engasjerte kollegaer, og håper å bidra med innsikt i pasientsikkerhetsarbeid gjennom sin forskning og formidling. Han mener at å være tilknyttet UiB gir ham mulighet til å møte mange inspirerende mennesker, og å øke sin akademiske kompetanse innen undervisning og forskning.
Anne Katrine Bergland er en lege og forsker som har spesialisert seg på geriatri og akutt- og mottaksmedisin. Hun arbeider som seksjonsoverlege ved Observasjon- og behandlingsavdelingen (OBA) ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS).
I tillegg er hun førsteamanuensis 2 ved Klinisk Institutt 1 (K1) ved Universitetet i Bergen (UiB), og fagansvarlig underviser i geriatri. Anne har kjennskap til UiB fra før, hun avla bla. doktorgraden sin ved vårt søsterinstitutt, K2, i 2021. Hun håper å kunne bidra med kunnskap og engasjement innen sine fagspesialiteter, og å utvikle seg faglig, pedagogisk og akademisk gjennom sitt engasjement på UiB. Hun ser veldig fram til å samarbeide med kollegaer innen medisin og akademia både ved UIB og SUS.
Det medisinske fakultet lyser ut arbeidsmiljøprisen til den eller de som har gjort en særlig innsats for arbeidsmiljøet i 2023. Prisen deles ut på fakultets HMS-dag den 21. februar 2024.
Vinneren tildeles:
Heder og ære!
Diplom
Prispenger på kr. 20.000, – til arbeidsmiljøet
Du kan nominere eller søknadere via følgende skjema:
I anledning av avslutningsseremonien for medisinstudentene på kull 17B, har de gjennomført en kåring av «Beste fagmiljø under studiet,» og vi er glade for å kunngjøre at hudfaget har blitt tildelt denne æren!
Utmerkelsen er en anerkjennelse av det engasjerende arbeidet som hudavdelingen har lagt ned i undervisningen for avgangskullet gjennom studiet. Studentene ønsker å takke for de inspirerende forelesningene og det solide kunnskapsgrunnlaget de har gitt dem. – Dette vil uten tvil være viktig kunnskap når vi snart begir oss ut i legelivet, sier de.
Prisutdelingen fant sted under avslutningsseremonien for kull 17B, den 8. desember.
Stolt overlege
Overlege ved Hudavdelingen, Ingeborg Bachmann, utrykker at de er veldig stolte, det er en flott anerkjennelse til hele Hudavdelingen, ikke bare de UiB-ansatte. Både leger, sykepleiere og sekretærer er engasjert i studentundervisningen, og gjør alt de kan for å legge til rette for at avdelingen skal fungere som det vi er, en universitetsklinikk, avslutter hun.
Professor og leder for CCBIO, Lars Andreas Akslen.
Dette er stor stas! K1 gratulerer Lars Andreas Akslen med Helse Vest sin forskerpris 2023. Lars er leder av Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO) her ved K1, og mottar prisen for sitt for sim banebrytende forsking på tumormarkører i kreftforskingen.
Du kan lese mer om prisen, og detektiven som ville løste kreftgåten, på Helse Bergen sine nettsider:
Trond Mohn stiftelses årsmarkering går av stabelen 1. desember, klokken 13-15 i Aulaen.
På menyen er Starting Grant til unge forskere, presentasjon av PET-nukleærmedisin og klassisk musikk. Arrangementet er gratis og åpent for alle som er interessert i god forskning og godt samarbeid, så meld deg på her: Trond Mohn Stiftelse – Bare enda et EasyTicket Sites-nettsted
Program
Kunngjøring av årets tildelinger fra programmet TMS Starting Grant som rekrutterer forskere til Universitetet i Bergen i samarbeid med universitetet
Presentasjon av stiftelsens øvrige utdelingsaktivitet det siste året
Presentasjon av TMS’ og Tromsø forskningsstiftelses felles satsing innen PET-nukleærmedisin. Satsingen gjennomføres i samarbeid med universitetene og universitetssykehusene i Bergen, Tromsø og Trondheim
Geir Botnen vil bidra med klassiske perler på klaver. Konferansier for dagen er Siri Lill Mannes.
Several UiB employees have recently been the subject of attempted fraud online. The IT department asks all employees to be aware.
Recently, new attempts at «phishing» and financial crime against employees at UiB have been identified. This happens when employees receive e-mails that pretend to be from another employee at the university, and preferably a superior, but with an e-mail address that does not belong to UiB. In the message, you are asked for a service – to buy an Apple gift card.
Unfortunately, the IT department has examples of employees being tricked into buying Apple gift cards and sending the codes for the gift cards to what they think is a colleague by replying to the fake email. Unfortunately, the codes for the gift cards fall into the hands of fraudsters who resell them.
In Outlook on PC/Mac, both display name and e-mail address are displayed, as in the example below:
If you read e-mail on a mobile phone, which has become more and more common, you have to hold your finger on the display name until the e-mail address part is displayed.
The security group at the IT department has fixed routines for handling and stopping such e-mails daily within normal working hours, but we ask our employees to be aware and vigilant. Fake e-mail messages can be sent to postnuke@uib.no. If you have any questions, contact BRITA.
The chief information security officer at UiB has the following «never-do-rules» to prevent unfortunate incidents that could possibly also bring damage to UiB as an organisation:
Never do anything involving money as a response to e-mail/text messages without checking whether the person in question has actually contacted you about this. This means that you never answer the message, but you rather contact the person via channels you are used to contacting them.
Never provide login information, even if someone asks for it, regardless of who they pretend to be. IT deparments and other authorities never do this, because it is a serious breach of information security.
Never provide credit card details over a phone call that you have not initiated yourself, and as far as possible use online services instead.
In addition, the following habits will save you and UiB from risk and a lot of follow-up work:
Always a few extra seconds to check the address on links before clicking. On PC/Mac, hold the mouse pointer over the link; on a mobile phone, hold your finger until the link address appears. All links to, for example, UiB help start with: https://hjelp.uib.no.
Always check the sender’s address if you open an attachment in an e-mail.
Always use extra login steps corresponding to what you are used to at UiB for all services that offer it (for example, private e-mail service such as gmail, social media).
Enter the web address of organizations yourself that ask you to log in rather than using a link provided in an e-mail, unless you are not directly waiting for an e-mail for a specific purpose (for example used «forgot password» or “confirm e-mail address” function on a website) and that e-mail arrives within reasonable time. If you do not know the exact website address of the organization in question, then use Google search or another search service in the browser. Then you know you’ve come to the right website and a something fraudulent one.
UiB har oppdatert sine retningslinjer for redelighet og fusk som også omtaler bruk av kunstig intelligens. Vi ser imidlertid at det er behov for en presisering av hva dette innebærer for dere som studerer på Det medisinske fakultet.
KI er en spennende og nyttig teknologi som kan bidra til både læring og utvikling for deg som student, dersom du bruker den fornuftig. Det er viktig å være bevisst på hva som er de etiske, juridiske og faglige rammene rundt bruken. Det er viktig å huske på at ingen KI-verktøy er intelligente på ordentlig – de er bare gode på å imitere menneskelig intelligens. Et tekstgenereringsverktøy er trent til å svare på dine spørsmål uansett. Dersom den ikke finner svaret i det materialet de er trent på, vil den være «kreativ» og svare noe som den tror kan være sant. Dersom du er kritisk til svaret, vil den korrigere sitt opprinnelige svar, selv om du kanskje tar feil. Selv om det kalles kunstig intelligens, så er slike verktøy altså ikke spesielt intelligente. De strever med å skille mellom evidensbaserte fakta og ubegrunnede påstander, såkalt «fake news». I tillegg bruker de i hovedsak data og kilder fra vestlige, engelskspråklige land og er foreløpig dårlig på kjønnsbalanse, kulturforskjeller og etnisk variasjon.
Dere kan bruke denne typen verktøy for å øke egen læring og utvikling, samt lære dere hvordan dere skal stille dere kritisk til svarene fra slike verktøy. Det er også verdt å merke seg at de ulike chatbot’ene som er tilgjengelige på markedet er gode på ulike ting. ChatGPT-3.5 har fortsatt den beste språkmodellen og er mest kreativ, mens Bing,Chat GPT-4er bedre på oppdatert kunnskap, referanser og kildehenvisninger, fordi den også henter informasjon fra internett., benytter imidlertid også internett. Grammarly er egnet for å kontrollere grammatikk og språkkvalitet, Deepl er god på oversettelser, mens Elicit og Jenni er laget for vitenskapelige oppsummeringer. Dette er bare noen av alle de AI-verktøyene som har dukket opp det siste året. De ulike løsningen blir stadig mer avanserte og bedre på å integrere flere funksjoner i samme modell (multimodale modeller eller foundation models).
Husk på at dere er her for å lære og at det hverken er hensiktsmessig eller særlig tillitvekkende å belage seg på KI for å finne alle svar i en travel yrkeshverdag.
Her er noen eksempler på hva studenter kan bruke KI til:
Lære seg nye ting: Man kan bruke KI-verktøy (eks: Bing, Bard eller ChatGPT) til å skaffe seg en generell oversikt over et nytt tema, fag eller emne.
Som studiekompis: Du kan få en chatbot til å stille deg spørsmål fra pensum, eller til å gi deg eksempler på ulike eksamensoppgaver du kan løse alene eller med medstudenter. Man må være svært skeptisk til svarene som gis. Husk på at de kan være hentet fra et annet pensum og/eller annen medisinsk praksis enn det vi benytter i Norge i dag. Jo mindre man vet selv om et tema, jo vanskeligere vil det være å vurdere og etterprøve kvaliteten på informasjonen du får. Det kan være lurt å sammenlikne med lærebok eller annen kvalitetssikret kilde oppgitt av underviser. Du kan også be om konstruktiv tilbakemelding på dine egenproduserte tekster.
Øving på kliniske situasjoner, dialog og diagnostikk: Du kan be en chatbot om å lage et rollespill eller oppgave, der du er legen/tannlegen/ernæringsfysiologen e.l. og chatboten er pasienten. Dere kan sammen skape en dialog som skal lede frem til en diagnose, rett behandling eller rett medikament. Eksempel på en slik prompt kan være «Gi meg et fiktivt utfyllende blodprøvesvar og anamnese til en pasient som ligger i et akuttmottak og har en definert diagnose. Jeg skal forsøke å resonere meg fram til og gjette diagnosen ut ifra blodprøvene. Når jeg er ferdig, gir du meg en tilbakemelding«. Jo mer spesifikk du er i din bestilling, jo bedre vil den svare deg. Det krever litt trening på å bli god på å lage godt fungerende prompt’er.
Som hjelp til å organisere studiehverdagen din. Eksempelvis kan du be den lage en plan for å jobbe deg gjennom pensum i tide for eksamen som passer med dine andre aktiviteter.
Dette kan man ikke benytte KI-verktøy til som student:
Akseptere informasjonen uten å kontrollere hvorvidt den stemmer eller ikke
Konstruere data, bilder eller film uten å oppgi at KI-verktøy er benyttet
Kopiere tekst direkte uten å markere tydelig at den kommer fra et KI-verktøy
Oppgi personidentifiserbar informasjon
Besvare eksamen, hjemmeoppgaver, bachelor- og masteroppgaver med tekst som er helt eller delvis generert av KI (med mindre annet er oppgitt)
Use of artificial intelligence (AI) at the Faculty of Medicine
The UiB guidelines for integrity and cheating have been updated. These also discuss the use of artificial intelligence. However, we see that students at the Faculty of Medicine need some clarification on this topic.
AI is an exciting and useful technology that can contribute to both learning and development for you as a student provided that you use it wisely. It is important to be aware of the ethical, legal and professional framework for AI-based tools. Keep in mind that no AI tool is truly intelligent – they’re just good at imitating human intelligence. A text generation tool is trained to answer your questions anyway. If it can’t find the answer in its database, it will be «creative» and answer something that it thinks might be true. If you criticize the answer you get, it will correct its original answer, even if you may be wrong. Although it is called artificial intelligence, such tools are not particularly intelligent. They struggle to distinguish between evidence-based facts and unsubstantiated claims, so-called «fake news». In addition, they mainly use data and sources from Western, English-speaking countries and are currently poor on gender balance, cultural differences, and ethnic variation.
You can use this type of tools to increase your own learning and development, as well as learning to be critical to the answers. It is also worth noting that the various AI-tools available on the market are good at different things. ChatGPT-3.5still has the best language model and is the most creative, while Bing, Bard and ChatGPT-4 is better at up-to-date knowledge, references, and citations, because it uses the internet as a source. Grammarly is suitable for controlling grammar and spelling, Deepl for translation, while Elicit and Jenni are made for scientific summaries. These are just a few of the AI tools that have emerged in the past year. The various solutions will rapidly be more advanced and better at integrating more functions into the same model (multimodal models or foundation models).
Remember that you are here to learn and that it is neither appropriate nor confidence-inspiring to rely on AI to find answers to all questions in a busy professional life.
Here are some examples of what students can use AI for:
Practice of clinical situations, dialogue and diagnostics: You can ask a chatbot to create a role play or clinical task you, where you are the doctor/dentist/nutritionist, etc. Together, you can create a dialogue that will lead to a diagnosis, the right treatment or the right drug. An example of such a prompt could be: ‘Give me a fictitious blood test result and anamnesis of a patient who is in an emergency department and has a defined diagnosis. I will try to reason and guess the diagnosis from the blood tests. Give me feedback when I’m done.» The more specific you are, the better it responds. It takes some practice to excel at making such prompts.
To help you organize your student life. For example, you could ask it to make a schedule for getting through the syllabus in time for exams that matches your other activities.
AI tools cannot be used for:
Accept the information without checking whether it is correct
Construct data, images or movies without indicating that AI has been used
Copy text directly without clearly indicating that it comes from an AI tool
Submitting personally identifiable information
Write exams, home assignments, bachelor’s and master’s theses with text that is fully or partly generated by AI (unless otherwise stated)
