Author: Hilde Trosvik

Helse Vest har nylig delt ut ph.d-stipend til 27 forskere. 12 av dem er tilknyttet K1. Gratulerer! Men langt flere har blitt skuffet over ikke å få stipend. Nå er tiden inne for disse til å planlegge en enda bedre søknad neste gang.

Helse Vest deler ut ph.d-stipend hver høst, mens Fakultetet har utdeling både vår og høst. Helseforetaket ga denne gangen 27 stipend, og i tillegg 13 postdok. Fakultetet har 119 ph.d-stipend og 35 postdok-stillinger, det vil si utdeling av omkring 20 ph.d-stipend årlig. Disse utdelingene representerer en betydelig ressurs og er de viktigste konkurranseutsatte bevilgningene for oss. Veldig bra og imponerende at 12 av de 27 ph.d-kandidatene og 8 av de 13 postdok-kandidatene i Helse Vest har forskningsfelt knyttet til K1. Vi får helt sikkert ytterligere kandidater ved fakultetets neste tildeling nå i desember.

Dessverre er det likevel slik at flertallet av søkerne ikke får stipend. Innvilgelses-prosenten er så lav at sterke søkere med gode prosjekt ikke når opp. Når avslaget kommer, gjelder det å legge en forbedringsplan frem til neste utlysning. I UiB-søknader vurderes prosjekt, miljø og søker. I Helse Vekt vektlegges i tillegg nytte og brukermedvirkning. Alle elementer kan forbedres. Prosjekt-beskrivelsen må spisses og tydeliggjøres. De sterkeste CVene bør brukes strategisk. Kandidatens rolle, kvalifikasjoner og oppnådde resultater må fremstilles klart. Spesifikke krav som nytte og brukermedvirkning må besvares utfyllende. De aller fleste som får stipend, har fått avslag tidligere. Ingen forskningsgrupper får innvilget søknaden hver gang. Det gjelder altså ikke å miste motet, men gyve på med mål om en enda bedre søknad i neste runde.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Stipendiater og postdoktorer ved K1 mottar lønn fra ulike kilder. Forskning og eget prosjekt er for alle den dominerende oppgaven. Samtidig er det både nyttig og trivelig å være med i øvrige deler av universitets-virksomheten. For dem med UiB-finansiering er dette også en plikt.

Fakultetet har omkring 120 stipendiatstillinger og 30 postdoktor-stillinger. Av disse er 29 stipendiater og 6 postdoktorer knyttet til K1. Flertallet av stipendiatstillingene er for 4 år. Stipendiat-stillinger for forskerlinjekandidater er vanligvis for 2 år, mens 50 % stillingene har ansettelse i 6 år. Et ph.d. arbeid er normert til 3 år, og det inkluderer tiden brukt på den obligatoriske forskerutdanningen. Fire års tilsetting er begrunnet med at det kreves tilleggsarbeid («pliktarbeid») i stillingen, og pliktarbeidet utgjør 25 %. Dette arbeidet kan bestå av undervisning, administrative og andre oppgaver og bør så vidt mulig ha relevans for forskningsprosjektet. Ved ansettelse i postdoktorstilling utover 2 år legges det på tilsvarende måte pliktarbeid inn i arbeidsavtalen med UiB.

Egen forskning er den dominerende oppgaven for alle i stipendiatstilling. Mange prosjekter, kanskje de fleste, trenger reelt mer enn 3 årsverk for å bli fullført. Men det er også både nyttig og trivelig for den enkelte å ta del i universitetsoppgaver utover eget prosjekt. Undervisningskompetanse og administrativ erfaring etterspørres av arbeidsgivere. Jeg vil derfor anbefale også dem i stipendiat- og postdok-stillinger som ikke er finansiert av UiB å ta del i universitetsrelaterte oppgaver utover eget prosjekt.

Stipendiater og postdoktorer er en helt sentral ressurs ved K1. De forsker, men de er også avgjørende som rollemodeller, for rekruttering, for å gjøre universitet og forskning attraktivt og synlig. Forskningsgrupper, seksjoner, institutt og fakultet har en oppgave i å benytte pliktdelen av stillingene optimalt for både institusjonen og den enkelte.

I de fleste miljøene våre er det slik at alle i midlertidige vitenskapelige stillinger tar del i noen universitetsoppgaver utover eget forskningsprosjekt, uavhengig av formelt ansettelsesforhold. Det bidrar til god forskning, samarbeid om prosjekter og et trivelig arbeidsmiljø.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Brukermedvirkning i forskning er i økende grad både et ønske og et krav. Slik medvirkning gir åpenhet og demokrati, kan bedre forskningskvalitet, og vil øke sjansen for tilslag på forskningssøknader.

På Helse Vests forskningskonferanse i forrige uke var brukermedvirkning i forskning et hovedtema. Forskningsrådet, Extrastiftelsen og Kreftforeningen fokuserer på slik medvirkning. Samfunnet ønsker i tillegg til forskningskvalitet også relevans og kortsiktig nytte, ganske særlig av klinisk medisinsk forskning. EU er på samme måte opptatt av brukermedvirkning i klinisk forskning. De som tildeler forskningsmidler krever brukermedvirkning både ut fra et demokratisk verdiprinsipp og i et nytte- og kvalitetsperspektiv.

Brukermedvirkning bør vurderes i planleggingsfasen, i forskningsutførelsen, og i formidlingsfasen. Brukermedvirkning kan være kontinuerlig i en forskningsgruppe eller avgrenset i forbindelse med konkrete oppgaver. En utfordring for både forskningsgrupper og brukere er å finne rett person. Personen må ha innsikt, men samtidig holde på sitt originale og spesifikke bidrag som reell bruker og pasient. En annen utfordring er at noen sykdommer og problemstillinger kan ha svært aktive og gode brukere, mens andre tilstander kan bli neglisjert, for eksempel fordi pasientene er for syke eller for svake til å delta. Honorering og frikjøp av brukerrepresentanter er likeledes et tema.

Helse Vest har et regionalt brukerutvalg, mens de enkelte helseforetak har sine brukerutvalg. Brukerutvalgene kan gi råd om alle aspekter ved brukermedvirkning, også med å finne representanter. Mange av våre forskningsgrupper har fokus på en sykdom eller sykdomsgruppe. Da vil det være naturlig å ta kontakt med den aktuelle pasientforeningen. Det finnes også bredere organisasjoner som kan være behjelpelige, av typen Hjernerådet og Kreftforeningen. Brukerutvalget ved det enkelte sykehus vil uansett gjerne informeres om brukermedvirkning i forskningsgruppene.

Det er anslått at omkring 20 % av klinisk forskningsprosjekter har brukermedvirkning i dag. Jeg håper at vi ved K1 skal ha en langt høyere andel, og at vi organiserer brukermedvirkningen slik at den fremmer kvaliteten på søknader, planlegging, utførelse og formidling.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder