Vi vet at mange synes det er utrolig kjekt å få være med på OSKE. Administrativt og teknisk personale er nødvendig for at både OSKE12, 6. juni og OSKE6, 13. juni skal gå rundt. I tillegg får vi servert lunsj og mulighet til treffe hyggelige kolleger. Vi håper så mange som mulig har anledning til å delta!
Du velger selv hvilken eksamen og hvilke dager du kan delta. MED6 er det et større antall studenter som skal ha eksamen enn i MED12, så her er det behov for flere til å hjelpe.
Forskerskolen i klinisk medisin ved Klinisk institutt 1, Klinisk institutt 2 og Haukeland Universitetssjukehus arrangerer hvert år en felles samling hvor ph.d.-kandidatene presenterer forskningen sin til sine doktorgradskolleger.
Arrangementet ble avsluttet med en prisutdeling, hvor noen deltagerne fra Forskerskolen fikk priser for beste poster og muntlig presentasjon. Det ble også delt ut en publikumspris.
Direktorat for høyere utdanning og kompetanse inviterer til dialogmøte med sektoren om mobilitetsmuligheter til og fra Storbritannia.
Målgruppen er administrativt ansatte i UH-sektoren som arbeider med internasjonalt utdanningssamarbeid og mobilitet.
Tidspunkt for møtet er tirsdag 5, mars 2024 klokken 10.00-11.00.
Vi invitere til møte om mobilitet mellom Norge og Storbritannia. I møte vil vi informere om ulike mobilitetsrammeverk som i dag legger til rette for mobilitet mellom norske og britiske universitet og høyskoler. Mer informasjon om møtet samt lenke til påmelding finner du her: Mobilitet til og frå Storbritannia – kva er mogleg?
Formålet med møtene er å skape en arena for dialog og erfaringsutveksling mellom institusjonene i det videre arbeidet med internasjonalt utdanningssamarbeid og studentutveksling, og det forventes at deltakerne aktivt bidrar i samtalene i møtet.
Det vil bli satt av god til spørsmål og erfaringsdeling i møtet og vi oppfordrer dere til å tenke over følgende spørsmål i forkant:
Hvilken erfaring har dere med disse programmene så langt?
Hvilke muligheter ser dere for videreutvikling av mobilitetsarbeidet med utgangspunkt i disse programmene?
Hvordan kan vi få flere britiske studenter til å velge å studere i Norge?
Det nasjonale kvalitetsorganet for høyere utdanning (NOKUT) gjennomfører en stor, toårig evaluering av de norske medisinutdanningene. Det er første gang det gjøres en så omfattende evaluering, som ser alle de fire medisinutdanningene under ett, og i sin fulle bredde. En rekke ulike dimensjoner ved medisinstudiene skal belyses, og undervisning og veiledning er i høyeste grad blant disse. Det benyttes en rekke ulike datakilder for et godt evalueringsgrunnlag – blant annet en spørreundersøkelse som går ut til alle undervisere i medisin ved universitetene.
Denne undersøkelsen gjennomføres i tidsrommet 25. januar – 1. mars 2024, og alle som underviser medisinstudenter vil motta undersøkelsen til sin UiB-epost. Underviserne sine svar er av stor betydning for å kunne danne et korrekt bilde av rammene for undervisning, veiledning og vurdering ved medisinstudiene i Norge pr. i dag.
Ved Forskerlinjen er vi i full gang med å rekruttere studenter fra 2023-kullet med tanke på opptak på Forskerlinjen høsten 2024. Det er en absolutt fordel at aktive, interesserte studenter rekrutteres så tidlig som mulig i 2024, helst før sommerferien. Til enhver tid er det ca. 75-80 studenter som går på forskerlinjen, dvs. ca. 10 % av studentene. Både studenter og veiledere melder tilbake om gode erfaringer og god forskning. Mange studenter er godt i gang med doktorgradsprosjekt. Vi har 17 plasser til disposisjon hvert år, 15 for medisin og 2 for odontologi..
Med dette inviterer vi deg til å levere inn prosjektforslag. Det er viktig at prosjektene er av en slik karakter at de lar seg gjennomføre i forskerlinjeløpet. Potensielle forskerlinjestudenter er genuint interesserte, de er smarte og vitebegjærlige. MEN det er viktig å huske at de fleste er unge og uten forskningserfaring, noe som innebærer at de trenger tett oppfølging i startfasen.
Husk at du skal vinne studentenes interesse og entusiasme for feltet og faget.
Frist for innlevering: 26. januar 2024.
«Mingledag»
Som i fjor ønsker vi å initiere større kontakt mellom studentene og forskningsmiljøene, og inviterer dere til å presentere dere på stands. Vi vil forsøke å dele dere inn etter institutt. Det vil bli satt opp postervegger i minglearealet på BBB en gang i februar, vi kommer tilbake til dato og klokkeslett. Tilbakemeldingene vi har fått på dette opplegget er svært bra, både fra studenter og forskere.
Hvis du lurer på hva Forskerlinjen innebærer og hvilke fordeler og plikter en har som er veileder, så finner du informasjon på forskerlinjen sine nettsider.
I anledning av avslutningsseremonien for medisinstudentene på kull 17B, har de gjennomført en kåring av «Beste fagmiljø under studiet,» og vi er glade for å kunngjøre at hudfaget har blitt tildelt denne æren!
Utmerkelsen er en anerkjennelse av det engasjerende arbeidet som hudavdelingen har lagt ned i undervisningen for avgangskullet gjennom studiet. Studentene ønsker å takke for de inspirerende forelesningene og det solide kunnskapsgrunnlaget de har gitt dem. – Dette vil uten tvil være viktig kunnskap når vi snart begir oss ut i legelivet, sier de.
Prisutdelingen fant sted under avslutningsseremonien for kull 17B, den 8. desember.
Stolt overlege
Overlege ved Hudavdelingen, Ingeborg Bachmann, utrykker at de er veldig stolte, det er en flott anerkjennelse til hele Hudavdelingen, ikke bare de UiB-ansatte. Både leger, sykepleiere og sekretærer er engasjert i studentundervisningen, og gjør alt de kan for å legge til rette for at avdelingen skal fungere som det vi er, en universitetsklinikk, avslutter hun.
En fantastisk mulighet til å se bredden i det gode arbeidet våre medisinstudenter gjør med hovedoppgavene sine.
For kull 18B vil det bli arrangert et «Hovedoppgavesymposium» i auditoriet i Armauer Hansens Hus. Vi inviterer alle interesserte ved fakultetet til symposiet! Sted: auditoriet i Armauer Hansens hus
Tid: mandag 12. juni kl. 10.15 – ca. kl. 13
Stikk gjerne innom i løpet av denne tiden, og få med litt av symposiet!
Alle hovedoppgavene som leveres nå i vår skal presenteres i dette symposiet. Fra hver oppgave lages en vitenskapelig poster på en side i PowerPoint, og denne presenteres muntlig. Presentasjonene foregår fortløpende som «one-minute-madness», hvor hver student får 1½ minutter til å gi et hovedbudskap fra sin oppgave.
Posterne vil også presenteres i en digital utstilling på nett, slik at alle som får nysgjerrigheten pirret av presentasjonen kan finne mer detaljer.
Priser til gode oppgaver
Vi deler også ut priser til de beste oppgavene! De som tildeles pris får holde et 10 minutters foredrag om sin oppgave på symposiet i stedet for en ett-minutts presentasjon av posteren.
Beste hilsen Arne Tjølsen – leder Akademisk søyle
Program
10.15: Velkommen
10.25: Presentasjon av hovedoppgaver – første bolk
11.15: Pause
11.30: Presentasjon av hovedoppgaver – andre bolk
12.15: Prisutdelinger
Beste hovedoppgave våren 2023 – utdeling av priser og presentasjon av oppgavene
Are you a student, PhD student, or researcher eager to explore innovation and entrepreneurship?
UiB Medical faculty is hosting a course on Innovation and Entrepreneurship and this time the course will be run in English and is open to a broader audience.
It is an intensive two-week course where you will learn the general principles, will meet many external lecturers, and will have an opportunity to work on a real innovation idea to explore its path to the market.
What: Innovation and Entrepreneurship course – ELMED 223-A
Senter for farmasi vil med dette oppfordre fagmiljø til å tilby masterprosjekt i farmasi som skal gjennomføres i perioden høst 2024 – vår 2025. Dersom fagmiljøene har pågående eller planlagte forskningsprosjekter som kan være aktuelle for mastergradsstudenter i farmasi, ønsker vi at veileder utarbeider et kort sammendrag for aktuelle prosjekter og sender det inn via dette skjemaet innen 10. januar 2024.
Sammendrag/ prosjektbeskrivelse skal inneholde:
Prosjektets/oppgavens tittel/arbeidstittel.
Navn på veileder(e) og veileder(e)s arbeidssted/hvor oppgaven skal utføres, kontaktinformasjon til veileder/kontaktperson. Alle studenter bør ha 2 veiledere, og skal ha minst en UiB-ansatt (intern) veileder. Ved eksterne prosjekt skal den eksterne part sørge for hovedveileder, mens veileder ved UiB skal være bi-veileder.
Kort sammendrag av prosjektets problemstilling, målsetning for oppgaven og informasjon om hvilke forskningsmetoder som er aktuelle i prosjektet. Det skal framgå hvorfor oppgaven vurderes som aktuell for mastergradsstudenter i farmasi.
Eventuelt informasjon om hvilke studieretningsemner som er aktuelle i oppgaven.
Informasjon om hvordan og evt. når veileder velger ut studenten(e) og evt. frister for studentene om å melde interesse må beskrives (se PUF-referat 13. mars 2019, sak 3/19). Oppgaven skal ikke tildeles noen studenter før ETTER presentasjonen (23. februar), se mer informasjon under.
Mer om tildeling og valg av oppgave: Dersom det er flere studenter som melder sin interesse, må veileder varsle de som evt. ikke ble tilbudt oppgaven. Om studenten har meldt sin interesse for flere prosjekter, må studenten også varsle alle veiledere de har vært i kontakt med når de har valgt prosjekt.
Masteroppgaven: Studentene på kull 2020 (17 stk.) på Integrert masterprogram i farmasi ved UiB skal undervisningsåret 2024/2025 gjennomføre en mastergradsoppgave tilsvarende 45 studiepoengs omfang og studieretningsemner på 15 studiepoeng.
Innleveringsdato for masteroppgaven er mandag 20. mai 2025, kl. 12.00.
Studentene skal ha valgt oppgave og inngått «Avtale for mastergradsoppgave i farmasi» om veiledning innen 1. april 2024.
Senter for farmasi planlegger et møte for masterstudentene fredag 23. februar 2024 hvor vi inviterer dere til å presentere deres masterprosjekt. Dagen avsluttes med Farmasøytisk Vinterfest på kvelden.
Vi ber dere sette av datoen 23. februar 2024. Vi vil komme tilbake med mer info om sted og program.
UiB har oppdatert sine retningslinjer for redelighet og fusk som også omtaler bruk av kunstig intelligens. Vi ser imidlertid at det er behov for en presisering av hva dette innebærer for dere som studerer på Det medisinske fakultet.
KI er en spennende og nyttig teknologi som kan bidra til både læring og utvikling for deg som student, dersom du bruker den fornuftig. Det er viktig å være bevisst på hva som er de etiske, juridiske og faglige rammene rundt bruken. Det er viktig å huske på at ingen KI-verktøy er intelligente på ordentlig – de er bare gode på å imitere menneskelig intelligens. Et tekstgenereringsverktøy er trent til å svare på dine spørsmål uansett. Dersom den ikke finner svaret i det materialet de er trent på, vil den være «kreativ» og svare noe som den tror kan være sant. Dersom du er kritisk til svaret, vil den korrigere sitt opprinnelige svar, selv om du kanskje tar feil. Selv om det kalles kunstig intelligens, så er slike verktøy altså ikke spesielt intelligente. De strever med å skille mellom evidensbaserte fakta og ubegrunnede påstander, såkalt «fake news». I tillegg bruker de i hovedsak data og kilder fra vestlige, engelskspråklige land og er foreløpig dårlig på kjønnsbalanse, kulturforskjeller og etnisk variasjon.
Dere kan bruke denne typen verktøy for å øke egen læring og utvikling, samt lære dere hvordan dere skal stille dere kritisk til svarene fra slike verktøy. Det er også verdt å merke seg at de ulike chatbot’ene som er tilgjengelige på markedet er gode på ulike ting. ChatGPT-3.5 har fortsatt den beste språkmodellen og er mest kreativ, mens Bing,Chat GPT-4er bedre på oppdatert kunnskap, referanser og kildehenvisninger, fordi den også henter informasjon fra internett., benytter imidlertid også internett. Grammarly er egnet for å kontrollere grammatikk og språkkvalitet, Deepl er god på oversettelser, mens Elicit og Jenni er laget for vitenskapelige oppsummeringer. Dette er bare noen av alle de AI-verktøyene som har dukket opp det siste året. De ulike løsningen blir stadig mer avanserte og bedre på å integrere flere funksjoner i samme modell (multimodale modeller eller foundation models).
Husk på at dere er her for å lære og at det hverken er hensiktsmessig eller særlig tillitvekkende å belage seg på KI for å finne alle svar i en travel yrkeshverdag.
Her er noen eksempler på hva studenter kan bruke KI til:
Lære seg nye ting: Man kan bruke KI-verktøy (eks: Bing, Bard eller ChatGPT) til å skaffe seg en generell oversikt over et nytt tema, fag eller emne.
Som studiekompis: Du kan få en chatbot til å stille deg spørsmål fra pensum, eller til å gi deg eksempler på ulike eksamensoppgaver du kan løse alene eller med medstudenter. Man må være svært skeptisk til svarene som gis. Husk på at de kan være hentet fra et annet pensum og/eller annen medisinsk praksis enn det vi benytter i Norge i dag. Jo mindre man vet selv om et tema, jo vanskeligere vil det være å vurdere og etterprøve kvaliteten på informasjonen du får. Det kan være lurt å sammenlikne med lærebok eller annen kvalitetssikret kilde oppgitt av underviser. Du kan også be om konstruktiv tilbakemelding på dine egenproduserte tekster.
Øving på kliniske situasjoner, dialog og diagnostikk: Du kan be en chatbot om å lage et rollespill eller oppgave, der du er legen/tannlegen/ernæringsfysiologen e.l. og chatboten er pasienten. Dere kan sammen skape en dialog som skal lede frem til en diagnose, rett behandling eller rett medikament. Eksempel på en slik prompt kan være «Gi meg et fiktivt utfyllende blodprøvesvar og anamnese til en pasient som ligger i et akuttmottak og har en definert diagnose. Jeg skal forsøke å resonere meg fram til og gjette diagnosen ut ifra blodprøvene. Når jeg er ferdig, gir du meg en tilbakemelding«. Jo mer spesifikk du er i din bestilling, jo bedre vil den svare deg. Det krever litt trening på å bli god på å lage godt fungerende prompt’er.
Som hjelp til å organisere studiehverdagen din. Eksempelvis kan du be den lage en plan for å jobbe deg gjennom pensum i tide for eksamen som passer med dine andre aktiviteter.
Dette kan man ikke benytte KI-verktøy til som student:
Akseptere informasjonen uten å kontrollere hvorvidt den stemmer eller ikke
Konstruere data, bilder eller film uten å oppgi at KI-verktøy er benyttet
Kopiere tekst direkte uten å markere tydelig at den kommer fra et KI-verktøy
Oppgi personidentifiserbar informasjon
Besvare eksamen, hjemmeoppgaver, bachelor- og masteroppgaver med tekst som er helt eller delvis generert av KI (med mindre annet er oppgitt)
Use of artificial intelligence (AI) at the Faculty of Medicine
The UiB guidelines for integrity and cheating have been updated. These also discuss the use of artificial intelligence. However, we see that students at the Faculty of Medicine need some clarification on this topic.
AI is an exciting and useful technology that can contribute to both learning and development for you as a student provided that you use it wisely. It is important to be aware of the ethical, legal and professional framework for AI-based tools. Keep in mind that no AI tool is truly intelligent – they’re just good at imitating human intelligence. A text generation tool is trained to answer your questions anyway. If it can’t find the answer in its database, it will be «creative» and answer something that it thinks might be true. If you criticize the answer you get, it will correct its original answer, even if you may be wrong. Although it is called artificial intelligence, such tools are not particularly intelligent. They struggle to distinguish between evidence-based facts and unsubstantiated claims, so-called «fake news». In addition, they mainly use data and sources from Western, English-speaking countries and are currently poor on gender balance, cultural differences, and ethnic variation.
You can use this type of tools to increase your own learning and development, as well as learning to be critical to the answers. It is also worth noting that the various AI-tools available on the market are good at different things. ChatGPT-3.5still has the best language model and is the most creative, while Bing, Bard and ChatGPT-4 is better at up-to-date knowledge, references, and citations, because it uses the internet as a source. Grammarly is suitable for controlling grammar and spelling, Deepl for translation, while Elicit and Jenni are made for scientific summaries. These are just a few of the AI tools that have emerged in the past year. The various solutions will rapidly be more advanced and better at integrating more functions into the same model (multimodal models or foundation models).
Remember that you are here to learn and that it is neither appropriate nor confidence-inspiring to rely on AI to find answers to all questions in a busy professional life.
Here are some examples of what students can use AI for:
Practice of clinical situations, dialogue and diagnostics: You can ask a chatbot to create a role play or clinical task you, where you are the doctor/dentist/nutritionist, etc. Together, you can create a dialogue that will lead to a diagnosis, the right treatment or the right drug. An example of such a prompt could be: ‘Give me a fictitious blood test result and anamnesis of a patient who is in an emergency department and has a defined diagnosis. I will try to reason and guess the diagnosis from the blood tests. Give me feedback when I’m done.» The more specific you are, the better it responds. It takes some practice to excel at making such prompts.
To help you organize your student life. For example, you could ask it to make a schedule for getting through the syllabus in time for exams that matches your other activities.
AI tools cannot be used for:
Accept the information without checking whether it is correct
Construct data, images or movies without indicating that AI has been used
Copy text directly without clearly indicating that it comes from an AI tool
Submitting personally identifiable information
Write exams, home assignments, bachelor’s and master’s theses with text that is fully or partly generated by AI (unless otherwise stated)
Endelig er bibliotekets onlinekurs «Litteraturoppgaver i medisin og helsefag» ferdig. Kurset er for studenter som skal skrive litteraturoppgaver i medisin og helsefag. Det er åpent for alle, på norsk og engelsk, og har en egen del for veiledere. Kurset ble publisert på MittUiB i september 2023, og er lenket fra bibliotekets websider om kurs og veiledning.
Kurset er delt inn i seksjoner etter de forskjellige stegene i arbeidet med en litteraturoppgave. Det er litt om søk, prosjektbeskrivelse, dokumentasjon, screening, håndtering av treff, samarbeid, kvalitetsvurdering, dataekstraksjon og skriving. Digitale verktøy som blir presentert er databaser, EndNote og bruk av Rayyan som har en AI-komponent.
Målgruppen for kurset er i første omgang bachelor- og masterstudenter som arbeider med litteraturoppgaver, men kurset inneholder også praktiske bruksanvisninger som kan være nyttig for forskere som arbeider med kunnskapsoppsummeringer, og en egen del for veiledere.
Kurset er helt nytt. Har dere som veiledere noen tilbakemeldinger, så blir vi glad for det.
Ta en titt, og diskuter det gjerne med dine kolleger.
Finally, the library’s online course “Student literature reviews in medicine and health sciences” is published on MittUiB. The course is intended for students in medicine and health sciences writing a literature review as their bachelor or master’s thesis. It is open accessible, in Norwegian and English. We have also included a module for advisors. The course was published in September 2023, and is easy to find at the medical library’s webpages about courses and guidance.
The course is divided into modules according the different steps in the work with a literature review: searching, project proposal, documentation, screening, dealing with search results, team work, quality assessment, data extraction and writing. We also present some digital tools as databases, EndNote, and how to use rayyan, which contains an AI-component.
The target groups for this course are mainly bachelor students and master students who write a literature review. However, the course contains practical guides which could be useful for researchers doing a systematic review, and a specific module for advisors.
As advisors, you may have some thoughts about this course? It is newly published, and we are happy to get feedback from you.
The new students on the Master’s programme of biomedicine will be looking for projects this autumn and spring. We are therefore collecting project descriptions for them. Please use the attached form if you have projects for our students. The timeline of the projects is from June/august 2023 to June 2024.
We will distribute all the projects to the students on Mitt UIB after this deadline. The students are then encouraged to approach the supervisors of the projects they are interested in.
We also ask you to hand in the Master’s agreement (see attached file) 14 days after you have formally signed on a student, or let us know if a project is taken. Then we can update the list of available projects.
Please let us know if you have any questions about taking on a master student
Det er viktig at du, eller de du tipser, ikke har noen formell tilknytning til Det medisinske fakultet eller instituttet. Dere kan heller ikke en relasjon til studentene som skal opp til eksamen. Når oppgavene er klare, velger vi ut deltakere blant dem som har sendt inn skjemaet.
Dato for eksamen
6. desember 2023 kl. 07.30-16.30.
Eksamen vil være for studenter som er i sitt avsluttende år av studiet. Her vil oppgaven typisk være som en legekonsultasjon der pasienten er instruert til å gi opplysninger som passer med sykdomsbildet. Du som skal være pasient her, vil få en sykehistorie som du skal lære deg og fremføre for studentene.
Eksamensdagen
Som deltaker må du beregne å være til stede fra ca. 07.30. Du får tildelt en stasjon der du skal tilbringe dagen. Vi serverer lunsj i pausen mellom to eksamensøkter og forventer å være ferdig kl 16.30.
Som enhver annen eksamen må oppgavene være hemmelige. Vi kan derfor ikke gå ut på forhånd å si hvilke stasjoner som vil bli satt opp for hver eksamen. Eksamenspasientene kan heller ikke få velge hvilken stasjon de skal delta på. Vi velger ut personer som passer i alder og kjønn til den oppgaven som skal testes, og fordeler deltakerne.
Leder for Programutvalget for ernæring, Hanne Rosendahl-Riise. Foto: uib.no.
I forbindelse med at studentene på masterprogrammet i klinisk ernæring skal skrive en masteroppgave, etterlyser Programutvalget for ernæring nye masteroppgaver i ernæring. Masteroppgaven skal gi 60 studiepoeng og er beregnet til to semester fulltidsstudium.
Informasjon om masteroppgave i klinisk ernæring:
Studenter på master i klinisk ernæring skal gjennomføre et forskningsprotokollemne (10 sp) i 2.semester hvor studentene skal lage en forskningsprotokoll som krever godkjenning av veileder for å gå videre til masteroppgaven (NUCLI390B). Tema for masteroppgave må derfor presenteres i oktober.
Studentene velger oppgave innen desember 2023, og arbeidet med oppgaven med forskningsprotokollen blir våren 2024, og med masteroppgaven blir høsten 2024 – våren 2025. Studentene skal få oppnevnt maks to veiledere i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven. Enten hoved- eller biveileder må være tilsatt ved Universitetet i Bergen.
Dette året er det 27 studenter som skal skrive masteroppgave i klinisk ernæring.
Programutvalget ber om en kort beskrivelse av aktuell(e) masteroppgave(r) innen 13. oktober. Fyll ut dette skjemaet:
Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte 26.oktober.
De som har sendt inn oppgaver tidligere år, men fortsatt ønsker studenter i tilknytning til prosjektet, bes fylle ut skjema på nytt.
Programutvalget nedsetter en komite som skal godkjenne alle tema før de presenteres for studentene. Dersom oppgaven er av klinisk karakter bør det være en kliniker som veileder. Det tillates normalt maks to studenter tilknyttet et prosjekt.
Våren 2024 skal 20 studenter ved bachelorprogrammet i ernæring skrive en bacheloroppgave. Oppgaven skal utgjøre 15 studiepoeng, som tilsvarer ca. 6 uker fulltidsarbeid. Målet med oppgaven er å gi studentene erfaring med ernæringsvitenskapelig arbeid, i form av planlegging, gjennomføring og presentasjon av et vitenskapelig prosjekt. Oppgaven kan være en begrenset empirisk oppgave eller en litteraturoppgave (review). Litteraturoppgaver er anbefalt, og den skal helst være en ‘systematisk review’.
I hovedsak skal to og to studenter skrive oppgaven sammen. Studentene får opplæring i litteratursøk og skriveteknikk som en del av emnet. Veiledningen vil i hovedsak fokusere på vitenskapelig innhold. Erfaring viser at det er lurt å finne et begrenset tema med ukontroversiell litteratur.
I den forbindelse ønsker Programutvalget i ernæring forslag til ernæringsrelaterte temaer for bacheloroppgaver. Bacheloroppgaven skrives i studiets 5. og 6. semester, og studentene begynner på oppgaven i desember 2023. Innlevering av oppgaven er fastsatt til tidlig i juni. Muntlig eksamen i emnet har utgått.
Programutvalget ber om en kort beskrivelse (max. 1/2 side) av aktuell(e) bacheloroppgave(r) innen 1. november. Send forslag til oppgave via dette digitale skjemaet: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=11339320
Oppgavene vil bli presentert for studentene på et møte tidlig i 28. november 2023. Det er ønskelig at veileder er tilstede på presentasjonen.
Skeivt arkiv lyser ut inntil to masterstipender til prosjekter om norsk skeiv historie. Årets søknadsfrist er 15. november.
I 2023 er søknadsfristen 15. november. Søkere må være tatt opp på et masterprogram ved et norsk universitet eller høgskole innenfor aktuelle fagområder, og det oppfordres til bruk av materiale tilgjengelig på Skeivt arkiv (i den grad det er relevant for prosjektet). Søknaden sendes på e-post til skeivtarkiv@uib.no og merkes «masterstipend skeivt arkiv».
Skeivt arkiv har også utarbeidet en liste over forslag til forskningsprosjekter innen skeiv historie, inkludert sjukdom og medisinske perspektiv:
«Hermafrodittisme» og andre kjønnsoverskridingar i dansk og norsk medisin 1700-1900
Psykiatri og homo/biseksualitet i ettekrigstida
Diskusjonen om «avdiagnostisering»
Homorørsla sin aktivisme i høve til hiv/aids
Hiv/aids-aktivisme i Noreg og pasientorganisasjonar som Pluss (HivNorges arkiv ved Skeivt arkiv)
Norske helsestyresmakter og hiv/aids
Kulturuttrykk i møte med hiv/aids-krisa i Noreg.
Lista over moglege masterprosjekt/ forskingsprosjekt er å rekne som forslag, og føreset ikkje at Skeivt arkiv har kjeldemateriale tilgjengeleg for alle prosjekta. Lista føreset at studentar og forskarar sjølve gjer seg kjende med om prosjektet let seg gjennomføre med tanke på omfang, kjeldemateriale, og kontakt med potensiell(e) rettleiar(ar). Ta gjerne kontakt med Skeivt arkiv på skeivtarkiv@uib.no dersom du har spørsmål til lista.
Stipendene er på kr. 20 000,- og utbetales i to deler. Første halvpart ved tildeling, andre gang halvpart etter at stipendmottakeren har fullført mastergraden.
Stipendmottakerne skal etter fullført master skrive en kort oppsummering av oppgaven egnet for et bredere publikum til publisering på Skeivt arkivs nettsider (se lenker til høyre for eksempler på slike oppsummeringer av tidligere stipendmottakere).
Søknaden må inneholde prosjektskisse, karakterutskrift og CV, og det må oppgis to referanser. Nærmere opplysninger kan fås ved henvendelse til universitetsbibliotekar Heidi Rohde Rafto på telefon 55 58 48 17 / 978 90 585 eller førstebibliotekar Runar Jordåen på 55 58 25 25 / 900 68 573.
Medisinstudentene i Bergen tilbys en obligatorisk mentorordning på andre og tredje studieår. Møtene foregår på ettermiddag- og kveldstid, men det er også mulig å møtes på dagtid dersom det passer bedre for deg som mentor. Om mulig, hjemme hos mentorer eller studenter, ellers tilbyr vi bruk av lokaler i Alrek Helseklynge.
Vi vet at noen tenker «jeg er for ung, jeg er for gammel, jeg har ikke klinisk praksis nå», eller andre varianter av at man tror man har for lite å tilby. Vi ønsker imidlertid at studentene skal møte leger av alle slag, på ulike livsstadier og i ulike jobber.
Hvis du er interessert kan du sende en uforpliktende epost eller SMS til allmennlege Ina Grung (inagrung@gmail.com, 932 57 102) eller psykiater Inger Marie Fosse (ingermarief@hotmail.com,986 18 465) som leder mentorordningen sammen med førsteamanuensis Knut Eirik Eliassen.
Om du kjenner andre som du tror vil passe som mentor er det fint om du tipser dem!
Fredag 16. juni var det avslutningsseremonier for våre flotte bachelor- og masterstudenter i ernæring i Aud. 2 i BB-bygget. 27 bachelorstudenter i ernæring, 1 masterstudent i human ernæring og 14 masterstudenter i klinisk ernæring har i vår fullført sine grader hos oss. Dette ble markert med taler fra fagmiljøet, hilsen fra visedekan Marit Øilo, musikkinnslag fra Plica Vocalis, kaker og lunsj i BB-kantinen. Vi er nesten helt sikker på kaker og lunsj var i tråd med de nye nordiske kostrådene som ble publisert denne uken.
Den praktiske stasjonseksamen, OSKE12, for legestudentene på siste semester, ble avholdt nå på onsdag 7.juni i BB-bygget.
Dagen hadde et snev av festivalsstemning med trekkplastre som nervøse studenter, spente eksaminatorer, i tillegg til mer eller mindre småstressede administrative og gratis lunsj.
Vi fikk en prat med sjefsdirigent og administrativ ansvarlig, Ingvild:
På vegne av OSKE12-kommisjonen vil jeg takke alle administrative, tekniske og vitenskapelige ansatte som tok seg tid til å være med på OSKE12. Uten all god hjelp fra dere hadde vi aldri klart å gjennomføre eksamen. Studentene er fornøyde og venter i spenning på sensur.
En fornøy sjefsdirigent, Ingvild Lekven Jonsvoll. Foto: uib.no
Fem observatører fra Høgskulen på Vestlandet hadde også funnet veien til Lab-bygget denne onsdagen. De var imponert over gjennomførelsen av eksamen, samt veldig takknemlige for at de fikk være med å se, slik at de kan forberede seg til hvordan de skal gjennomføre sine fremtidige OSKEr.
Neste OSKE, denne gang for studenter på tredje året, sparkes i gang allerede førstkommende onsdag, 14. juni.
Professor og utdanningsleder, Arne Tjølsen Foto: UiB
Mandag 12. juni arrangerer vi «Hovedoppgavesymposium» i auditoriet på AHH!
Alle medisinstudentene som leverer hovedoppgave i vår skal presentere dem der, og en poster skal også legges i en nettbasert utstilling. Det vil også deles ut priser for de beste hovedoppgavene, og for beste presentasjon!
Programmet starter kl. 10.15 og varer til senest kl. 13.
Alle ansatte er naturligvis velkomne innom på symposiet, både vitenskapelige og andre!
Beste hilsen
Arne Tjølsen
leder Akademisk søyle i medisinstudiet