Author: Hilde Trosvik

Totalt omkring 115 ph.d-stipend og 30 postdoktorstillinger utgjør fakultetets dominerende strategiske ressurs. Alle K1-miljøer bør være med å konkurrere om denne ressursen.

Ved siste opptelling hadde K1 30 ph.d-stipend fra UiB. K2 hadde 43 stipend. De kliniske miljøene konkurrerer dermed ganske bra. Antall stipend i forhold til vitenskapelige årsverk i grunnbudsjettet er imidlertid høyest ved Institutt for biomedisin. Det ble utlyst 12 nye stipendiatstillinger nå i vår. Av totalt 46 søknader hadde 12 tilhørighet ved K1, mens 8 kom fra K2-miljøer. Tilslagsprosenten på søknader til fakultetet på stipend er dermed høyere enn de fleste andre steder. Noen miljøer utnytter dette, men alt for mange lar denne muligheten seile forbi.

Søknader om stipend blir vurdert etter tre hovedkriterier, nemlig kandidat, prosjekt og forskningsmiljø. For kandidaten vurderes blant annet forankringen i forskningsmiljøet. For prosjektet vektlegges tydelig tidsplan, avgrensing av doktorgradprosjektet i forhold til samlet aktivitet i gruppen og gjennomførbarhet. Sterke miljø vektlegges, inkludert nettverk og tverrfaglighet.

Alle fagmiljøene våre ønsker seg mere UiB-ressurser, og svært mange føler at de har urimelig lite. Ett svar er å komme opp med konkurransedyktige søknader til stipend- og postdok-stillinger. Sykehusmiljøene utenfor Haukeland er underrepresentert når det gjelder stipend. Kirurgiske fag viser ikke godt nok igjen i UiB-sammenheng. Legg en god strategi for å rekruttere søkerkandidater. Deretter må de bygges opp til å komme i en god søkerposisjon. Fordypningsstillinger for LIS-leger, fordypningstid og frikjøp kan av sykehusavdelingen brukes for å sikre UiB-finansiering i neste runde. Universitet og sykehus må samarbeide om å gjøre betingelsene for slike UiB-stipendiatstillinger attraktive.

UiBs ledige stipendiat- og postdok-stillinger lyses fast ut høst og vår. Antallet varierer etter hvor mange som er ledige. Nå er tiden for å planlegge høstens søknader, både for kandidater, veiledere, forskningsgrupper og avdelinger / seksjoner.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for gjennomslag i medisinsk forskning. Europa og EU er den viktigste veien for oss ved K1, både for å bygge nettverk og kanskje oppnå finansiering.

En hovedidé bak å samle Europa i et fellesskap er å fremme forskning, utdanning og utvikling. Derfor satser EU tungt på forsknings- og utdanningsprogrammer. Denne invitten påligger det oss å utnytte. Det er et krav at vi orienterer oss om de nye utlysningene i Horisont 2020, og at vi følger opp med å reflektere over hvilke faglige initiativ vi skal ta. Særlig vil det være aktuelt å ta kontakt med europeiske kolleger som vi vet om og kjenner, drøfte mulighetene for et ytterligere samarbeid og med etablering av et konsortium for en søknad. En slik prosess vil uansett utfall fremme kvalitet og relevans for vår forskning. I tillegg til Horisont 2020 finnes det en rekke EU-programmer for forskning og utdanning, flere av dem med lavere terskel enn Horisont 2020.

Det mest krevende er å komme opp med en faglig idé, et tydelig felles mål for søknaden. Neste trinn er å etablere en konkurransedyktig europeisk søkergruppe, eller sørge for å sikre seg en plass i den gruppen som andre er drivkrefter bak. Men akkurat dette er nødvendig helt uavhengig av EU-søknader. Faglige mål som er relevante også for andre ledende grupper, samt internasjonale nettverk, må alle ha. Selve søknaden er ikke vanskeligere enn til andre institusjoner. Det kreves omhu og tid for å vinne, med helhet, nyskaping og en presentasjon som er bearbeidet slik vi gjør for ambisiøse vitenskapelige artikler. Søknaden skal være som en historie med alle poenger på plass, med alle krav oppfylt etter nitid bearbeiding. EU-søknader skiller seg ikke fra andre søknader når det gjelder krav til innhold og form.

Ved K1 drar vi nytte av et profesjonelt støtteapparat. Forskningsrådgiver Itana, resten av administrasjonen, en seniorgruppe av vitenskapelige stiller opp. UiB har forskningsavdelingen, BOA-team og Kristof Vlaeminck i Brüssel.

EU har satt av milliarder til forskning og en strategi for hvordan de skal brukes. K1 og UiB har etablert et støtteapparat. Forskningsgruppene må kjenne sin besøkelsestid og trå til på den europeiske forskningsarenaen.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder