Category: Leder

Det som tidligere ble kalt «pedagogisk basiskompetanse» er nå omdøpt til utdanningsfaglig basiskompetanse. Ifølge endring av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger forplikter UiB (som alle andre utdanningsinstitusjoner) å utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

Kompetansekravet til førsteamanuensisstillinger omfatter gjennomført pedagogisk program på minimum 200 timer, relevante kurs og egen praktisk undervisning, samt å ha opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning. Kompetansen skal kunne dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling («pedagogisk mappe»), som skal vurderes av institusjonen. Hvis en ikke kan dokumentere slik kompetanse på ansettelsestidspunktet, må denne erverves innen 2 år.

Kravet til professorstillinger er godkjent kompetansekrav som for førsteamanuensisstillinger med tillegg av dokumentert:

• Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
• Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/Ph.D.-nivå
• Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap

Den nye forskriften er gjeldende allerede fra 1. september 2019, men den praktiske implementeringen fra UiB og fakultetet er ikke helt klargjort. Enhet for læring ved fakultetet arbeider systematisk med dette og tilbyr hjelp med mal for pedagogisk mappe (se mal her) og arrangerer pedagogiske kurs og seminar som kan inngå i kompetansekravet. For mer informasjon kan dere se på UiBs nettside eller kontakte Monika Kvernenes (Monika.Kvernenes@uib.no).

Gratulerer!
Jeg nytter anledning i dagens leder til å gratulere alle prisvinnerne ved årets markering av Forskerskolen i klinisk medisin. Totalt 8 kvinnelige forskertalenter mottok pris, hvorav fire fra K1; Trine Ludvigsen, Ida Viken Stalund, Sepideh Mostafavi og Heidi Espedal. I tillegg takker jeg entusiastiske og engasjerte kolleger som bidrar i drift og organisering av forskerskolen og det årlige arrangementet.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Vi er allerede midt i den første måneden av det nye året, og alle er godt i gang med det nye årets utfordringer og muligheter.

Det er elektiv termin for medisinerstudentene, og det legges ned stor innsats fra mange av våre fagmiljøer. Dette er en unik og viktig arena for læring for studentene, og samtidig en viktig arena for oss til å kunne forme fremtidens leger. En kommer ofte tettere på studentene over lengre tid på en annen måte enn ellers i undervisningen. Det gir muligheter til å formidle holdninger i utøvelse av faget og i møter med pasienter.

I slutten av måneden, 29. januar, er det en viktig dag med muligheter for fagmiljøene våre til å rekruttere forskerlinjestudenter til forskningsprosjekter. Forskerlinjestudentene er en enestående ressurs for våre miljøer og er et viktig potensiale for fremtidig rekruttering til våre fag. Jeg vil oppfordre alle til å bruke denne unike muligheten og presentere oppgaver for studentene. Kliniske prosjekter er vanligvis etterspurt av studentene, så våre miljøer har gode sjanser for å få søkere til prosjektene. Se ellers omtale av dette i dagens K1-Nytt. Ta gjerne kontakt med marianne.stien@uib.no på fakultetet for mer informasjon.

Nytt år betyr også tid for planlegging av nye forskningssøknader. I fjor hadde instituttet rekordhøyt antall søknader til Norges Forskningsråd (NFR). Dette betyr også at vi hadde et rekordhøyt antall avslag på søknader. Det er kun de færreste som når gjennom med tilslag på forskningsmidler, men det betyr ikke at vi hadde dårlige søknader. Vi erfarer stadig at kun mindre justeringer kan gi tilslag ved neste runde. Instituttet og fakultetet tilbyr derfor gjennomgang av tidligere innsendte søknader og evalueringer for rådgivning til forbedringer og justeringer. Jeg ønsker at alle som sendte søknader i fjor tar kontakt med instituttet (forskningsrådgiver Michael; Michael.Marie@uib.no; eller forskningsleder Odd Helge; Odd.Gilja@uib.no) for planlegging av en slik gjennomgang. Samtidig oppfordrer jeg ellers alle i vitenskapelige stillinger til å starte planleggingen av søknader til vårens søknadsfrist i NFR. Forskningsrådgiverne ved instituttet og fakultetet vil selvfølgelig også, sammen med økonomiseksjonen (Liv Rebecca; Liv.Aae@uib.no) hos oss gi råd i dette arbeidet. Er en ute i god tid vil en best kunne nytte denne muligheten.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Året går allerede mot slutten og julefeiringen står for døren. Gjennom året har K1 igjen bidratt med en stor og avgjørende innsats for både undervisning og forskning ved Det medisinske fakultet, UiB. Det er da ekstra hyggelig at vi får så mange gode tilbakemeldinger i studentevalueringene og at vi igjen har et høyt antall doktorgradsdisputaser, med stor hjelp fra våre entusiastiske emeriti. K1-fagmiljøene har også fått gjennomslag i mange forskningssøknader, særlig inn mot klinisk og pasient-nær forskning i samarbeid med våre kliniske sykehusavdelinger. Dette borger for høy kvalitet i våre mange og sterke kliniske miljøer.

I medisinerstudentundervisingen har også praksisundervisningen på sykehusavdelingene en sentral plass. For dette nedlegges det en stor innsats av våre mange kolleger og sykehusavdelinger både ved Haukeland og Haraldsplass i Bergen, og tilsvarende av våre kolleger og avdelinger ved sykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.

I tillegg til medisinerutdanningen har K1 også ansvar for ernæringsstudiene ved UiB, og bidrar i betydelig grad inn i tannpleie- og tannlegeutdanningen. Kollegene våre ved ernæringsstudiene har i særlig grad, til tross for begrensede ressurser, gjort en formidabel innsats i undervisningen, og har i tillegg også fått gjennomslag i store forskningssøknader.

Gjennom Dyreavdelingen, som er K1s kjernefasilitet, bidrar instituttet også til viktig forskning for hele fakultetet og sykehuset, samt også resten av UiB.

For å få til alt dette er vi avhengige av en velfungerende administrasjon innenfor både utdanning, forskning, personal og økonomi, samt kompetent teknisk personale for gjennomføring av våre tallrike forskningsprosjekter.

Alt dette som utgjør K1 gjør meg stolt og glad som instituttleder, og jeg sender en stor takk til dere alle for innsatsen i 2019!

Jeg ser derfor frem til et nytt spennende år og ønsker alle på instituttet og våre samarbeidspartene en God Jul og et Godt Nyttår.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Til tross for nå flere år med stram økonomi er det fortsatt imponerende stor aktivitet av høy kvalitet ved instituttet. Dette gjenspeiles blant annet i gjentatte premieringer av undervisningen, høy forskningsaktivitet og tildeling av mange viktige og store forskningsbevilgninger.

Høstens avgangskull i medisin har på ny kåret Seksjon for anestesi og intensiv som beste undervisningsmiljø, og i tillegg vår kollega Martin Biermann som beste foreleser. Dette er særlig imponerende siden forrige undervisningspris også gikk til anestesi og intensiv som beste undervisningsmiljø, og i tillegg fikk kollega Magnus Berle ved «gastro-kirurgen» pris som beste foreleser. Og om ikke dette var nok, mottak nylig avdelingsdirektør Aslak Aslaksen, ved Radiologisk avdeling, Helse Vests utdanningspris. Han har riktignok UiB-stilling ved IGS, men vi regner ham likevel som en av våre med fagbakgrunn i radiologi. En stor og varm gratulasjon sendes til dere alle.

I går ble også forskningstildelingen fra Helse Vest annonsert med en rekke gledelige nyheter for K1. Mange av våre kolleger og fagmiljøer fikk en rekke tildelinger av PhD- og Postdoktor- stipender, samt åpen prosjektstøtte, klinisk forskerstipend og utenlandsstipend. I tillegg ble hele fire av seks regionale strategiske satsninger, på hver om lag 20 MNOK, lagt til fagmiljøer tilknyttet K1; Nefrologi (Hans-Peter Marti, HUS), Patologi (Sabine Leh, HUS), Nevrologi (Charalampos Tzoulis, HUS) og Psykiatri (Dag Aarsland, SUS). Når vi i tillegg regner med de fire nylige tildelingene fra KLINBEFORSK til Nevrologi og Psykiatri, borger dette for stor forskningsaktivitet ved instituttet i de kommende årene.

K1 vil med dette fortsatt befeste sin posisjon som et av de ledende instituttene innen undervisning og forskning ved Det medisinske fakultet. I dag gjennomføres to nye disputaser, og vi vil med det ha gjennomført 24 nye disputaser dette året. Dette er omtrent helt på gjennomsnittet med om lag 25 disputaser hvert år de siste syv årene! K1 er med dette sammen med K2 og IGS størst i PhD-produksjon ved fakultetet, men klart mest produktivt i forhold til vitenskapelige årsverk.

God helg til alle!

Kjell-Morten

«Instituttets dag» ble i går en stor suksess, med fantastisk flotte presentasjoner og påfølgende diskusjoner som strakte seg godt ut i pausene. Vi har mottatt en rekke tilbakemeldinger på at dette ble en flott dag med spennende faglige oppdateringer, hvor nye ideer for samarbeid ble generert, samtidig med hyggelige samtaler mellom gode kolleger.

Dagen var i fem deler, hvorav to med forskningspresentasjoner, en med undervisning, en med fokus på samarbeid på tvers av institutt og fakultet ved UiB, samt med andre institusjoner som helseforetakene, Høgskulen på Vestlandet med flere. I siste del fikk vi en fin populærvitenskapelig gjennomgang av «Musikk og hjernen» ved kollega Geir Olve Skeie og avslutning ved instituttledelsen før en hyggelig festmiddag.

I diskusjonen om «samarbeid på tvers» kom det tydelig frem behov og ambisjoner om samarbeid fra både fakultetet ved dekan Per Bakke, Haukeland Universitetssjukehus ved forskningsdirektør Renate Gruner og Høgskulen på Vestlandet ved prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten. I tillegg presenterte Guri Rørtveit, instituttleder for IGS, mulighetene for samarbeid gjennom Alrek helseklynge som er under etablering på Årstadvollen.

Vi i instituttledelsen blir veldig inspirerte av en slik dag og tenker allerede på neste års arrangement. Vil vi derfor gjerne få tilbakemelding med ros og ris – med forsalg til forbedringer og nye innslag på kommende arrangementer. Dere kan sende dette til Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) eller meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no).

En gjennomgående tilbakemelding fra mange var at det ble presentert mye spennende forskning med et stort potensiale for samarbeid mellom forskningsgrupper internt på instituttet. Det er derfor et paradoks at vi i hverdagen ofte ikke finner tid til diskusjoner og utvekling av ideer som kan gi grunnlag for slike samarbeid. Jeg avslutter derfor med en figur til ettertanke – som jeg nok har vist tidligere – men er fortsatt like aktuell.

 

 

 

 

 

God helg til alle!

Kjell-Morten

 

Denne høsten har vi ved K1 kunnet glede oss over tilslag på flere forskningssøknader. Stikkordet som er felles for denne suksessen er kompetanse og samarbeid.

Åpningsmøtet av Neuro-SysMed i høst ble en stor suksess, ikke på grunn av kompetanse alene, men også på grunn av et hovedfokus på samarbeid. Senteret fikk tilslag gjennom et bredt samarbeid mellom forskningsgrupper på K1, sammen med andre enheter på flere institutter og fakulteter ved UiB, flere avdelinger ved Haukeland universitetssjukehus (HUS), Haraldsplass Diakonale Sykehus og et forskningssenter i Canada. Åpningsmøtet ble en stor suksess fordi vi i tillegg inkluderte fremtidige samarbeidspartnere ved alle universitetssykehusene i Norge og fremfor alt alle brukerorganisasjonene som representerer alle pasientene som blir berørt av prosjektene til senteret.

Mohns ernæringsforskningslaboratorium fikk i høst tilslag på en EU-søknad, selvfølgelig på bakgrunn av egen kompetanse, men likevel først og fremst på bakgrunn av samarbeid med kolleger i flere andre land.

I høst delte KLINBEFORSK ut midler til 9 prosjekter i nasjonal konkurranse, og fire av disse gikk til K1; tre i nevrologi (hjerneslag og multippel sklerose) og ett i psykiatri (demens). I tillegg har Haraldsplass delvis aksjer i ytterligere ett demensprosjekt. Denne høye suksessraten er selvfølgelig basert på gode søknader – men regionalt og nasjonalt (og helst internasjonalt) samarbeid er en forutsetning for tildeling.

Denne uken har jeg også vært på et «kick-off meeting» i et stort EU-prosjekt, største i sitt slag noen gang, med fokus på syv immunsykdommer med 69 partnere og et totalbudsjett på 80 millioner euro. Dette fikk tildeling av midler i sterk konkurranse med en rekke andre høykompetente initiativer, nettopp på grunn av samarbeid på tvers av sykdommer og forskningsgrupper.

Samarbeid har vært en forutsetning for å få gjennomslag for søknader om ressurser – men er like viktig for gjennomføring av de planlagte prosjektene. En annen viktig effekt av dette er også privilegiet å få kunne delen gleden av å kunne lykkes med gode samarbeidspartnere. Denne gleden deles like fullt med sentrale støttefunksjoner i administrasjonene ved alle samarbeidende organisasjoner.

Samme erfaringer gjør vi også innen undervisning. Semesterstyrene på medisinstudiet og programansvarlige ved de andre studieprogrammene opplever samarbeid som en forutsetning for å kunne lykkes – og felles suksess gir desto større glede.

Dette samarbeidet, uavhengig av forskning eller undervisning, trenger tydelig ledelse – med samtidig tydelig anerkjennelse av alle som bidrar til at vi lykkes og får det til!

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Med denne lederen hadde jeg tenkt å benytte anledningen til å informere dere om nye prosjekter ved UiB (som selvfølgelig er nyttig for dere), men så endret jeg brått mening.

I går hadde jeg nemlig en utrolig bra dag på jobb – jeg var med på den fantastiske åpningen av Neuro-SysMed, Senter for klinisk behandlingsforskning for hjernesykdommer i Bergen. En relativ liten sal på et hotell i sentrum var smekkfult av brukere, forskere, samarbeidspartnere fra UiB og helseforetakene, NFR, helseministeren og en haug med gratulanter fra nært og fjernt.

Jeg satt sammen med representanter for flere brukerorganisasjoner. De uttrykte en enorm glede over åpningen av senteret og de mulighetene det gir for en tilpasset behandling for hver enkelt pasient. Det var både latter og tårer og de sa alle at dette var en stor dag og at mange års kamp endelig hadde gitt resultater. Og gratulerer så mye til Kjell-Morten, Haris og resten av gjengen – dette er så imponerende!

Jeg ble utrolig stolt og ydmyk der jeg satt. Stolt over den jobben dere alle gjør ved K1 og det våre kollegaer ved resten av UiB, HUS, Haraldsplass og andre helseforetak gjør. Det er ikke alle dager jeg føler at jobben min er like meningsfull, men i går følte jeg det til gangs! Den innsatsen vi alle gjør nytter og gjør at mange enkeltpersoner får en bedre helse og en bedre hverdag. Det fikk jeg høre direkte fra mange brukere i går.

Med høy faglig kompetanse, godt samarbeid og ønske om å gjøre en forskjell, får vi jammen til mye bra. Ha en flott helg – det er velfortjent!

Jorunn Skei
administrasjonssjef

K1 er et utpreget klinisk institutt med mange seksjoner som er sterkt involvert i sykehusavdelinger ved mange sykehus på Vestlandet. I går hadde K1-ledelsen og seksjonslederne på instituttet et møte med de nivå-2 direktørene i Helse Bergen som har ansvar for de samme fagområdene. Målet med dette møtet var å sikre en god dialog mellom institutt og sykehusavdelinger og diskutere åpent felles anliggender innen forskning og undervisning. Det ble understreket fra begge hold hvor viktig det er at alle som jobber i et helseforetak (ikke bare i en universitetsklinikk) er forpliktet til å bidra i undervisning og forskning da dette utgjør 2/4 av helseforetakenes primære målsetting. Det kan være smart å påse at et element om forpliktelser i undervisning alltid står i ansettelseskontraktene i helseforetaket slik det gjør på Universitetet. Vi drøftet også hvordan man best kan rekruttere unge leger inn i forskning. De gamle D-stillingene hadde en viktig funksjon i rekruttering og ble for mange et springbrett til å søke om PhD-stipend. Vi bør tilstrebe tilsvarende fleksible ordninger i dag hvor det åpnes for muligheter for faglig fordypning og forskning i sykehusavdelingene, gjerne slik at det over tid blir en god rotasjon mellom flere potensielle kandidater. Det var ved møtets slutt bred enighet om at dette er et meget viktig forum og at møtet må bli regelmessig, minst én gang per år.

I forlengelsen av K1’s sterke ønske om optimal samhandling med helseforetakene, ønsker vi å stimulere til og styrke interdisiplinært samarbeid. Interdisiplinær forskning synliggjøres bl.a. gjennom sampublisering med forfattere fra ulike disipliner og miljøer. Videre ønsker vi at enkeltpersoner og små miljøer finner sammen i slagkraftige og dynamiske forskningsgrupper. Instituttet har nå har registrert 28 forskningsgrupper og 20 av disse har etablert egne hjemmesider. Kriterier for forskningsgrupper ved K1 er:

• Et felles faglig tema
• En viss størrelse, vanligvis minst 6 medlemmer, hvorav flere vitenskapelige tilsatte ph.d.-kandidater/forskerlinje
• Hovedtilknytningen skal være til K1 og/eller samarbeidende felt i helseforetaket
• En viss forskningsaktivitet, vanligvis minst 5 vitenskapelige publikasjoner per år i gjennomsnitt de siste 3 år for etablerte grupper
• Regelmessig og planlagt møteaktivitet
• Definert forskningsgruppeledelse

Dersom du trenger hjelp til å danne en forskningsgruppe eller hjelp til å lage webside, bare ta kontakt med instituttledelsen ved K1. En velorganisert forskningsgruppe med en god webside vil ha lettere for å oppnå ekstern finansiering både ved lokale (fakultet, helseforetak) og nasjonale/internasjonale utlysninger. Alle forskningsgrupper ved K1 bør ha som mål å oppnå ekstern finansiering, mens ledende miljøer bør ha som mål å få gjennomslag i åpne nasjonale og internasjonale konkurranser. Samarbeid med helseforetakene på Vestlandet vil ytterligere kunne styrke slike søknader. K1 disponerer fakultetets forskningsrådgivere i søknadsprosessene og du må gjerne ta kontakt med dem for konkret hjelp med eksterne søknader. Vårt neste søknadsseminar med våre forskningsrådgivere blir mandag ettermiddag 21. oktober. Sett av datoen nå!

Vennlig hilsen
Odd Helge Gilja

Medarbeidersamtalen
Vi er nå inne i den siste delen av året, hvor mange har planlagt gjennomføring av medarbeidersamtale. Jeg selv gjennomførte de fleste medarbeidersamtalene med seksjonsledere og fagansvarlige i den første delen av året og planlegger gjennomføring av «oppsamlingsheatet» i de nærmeste månedene.

Som leder opplever jeg medarbeidersamtalen som en svært viktig og unik mulighet til personlige samtaler med medarbeidere – for gjensidig avklaring av forventninger og ambisjoner for videre utvikling av medarbeiders karriere og diskutere muligheter for hvordan instituttet kan understøtte dette. Samtidig er det en mulighet for meg til å formidle noe av instituttets målsetninger og utfordre den enkelte til å bidra inn i dette.

Instituttet har selvfølgelig begrenset handlingsrom – men likevel ønsker jeg å være tydelig på at vi støtter opp om initiativer innenfor instituttets målsetninger – så langt det lar seg gjøre.

Instituttet har organisert medarbeidersamtaler slik at seksjonsledere, fagområdeledere og administrasjonsledere har ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtale med ansatte innen eget ansvarsområde. Alle skal få tilbud om medarbeidersamtale – men den enkelte kan selv velge å ta imot denne unike muligheten til påvirkning av egen arbeidssituasjon og i neste omgang også egen enhet og eget institutt.

Vernerunder
I høst vil vi også gjennomføre årets vernerunder for alle ansatte. Jeg ber derfor at alle ledere som mottar henvendelser om avtale for gjennomføring av vernerunder så raskt som mulig avtaler tidspunkt og setter av tid for gjennomføring av dette. Henvendelsen vil komme fra verneombudene knyttet til egen enhet.

Verneombudene våre er Hanne Linda Nakkestad (Hanne.Nakkestad@uib.no) for lab. og teknisk personale, Siri Sagen Trosvik (Siri.Trosvik@uib.no) for administrasjon og vitenskapelige stillinger og Suzanne Brandt (Suzanne.Brandt@uib.no) for ansatte ved Dyreavdelingen. Les mer om dette i HMS-hjørnet som har fast spalte i K1-Nytt.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker.

Beste hilsen

Kjell-Morten

«Huff – det er varslet at kravene til pedagogisk kompetanse høynes for ansettelse i vitenskapelige stillinger, og nå skal vi også dokumentere vår pedagogiske utvikling i en pedagogisk mappe. Hm – det høres vanskelig ut, og gjør dette meg til en bedre underviser?» Har flere tenkt de samme kritiske tankene som meg? Holder det ikke i massevis med sunn fornuft, fagkunnskap om temaet det undervises i og en innebygget magefølelse for hva som er god undervisning?

Svaret på dette er antakelig like enkelt som det er utfordrende: Nei! Hvis du vil ta ut ditt fulle potensiale som underviser krever det at du investerer tid og krefter på saken. God undervisning gjør det kjekt å undervise, studentene lærer mer og blir fornøyde, og fremtidens leger og helsearbeidere blir bedre rustet til å løse oppgavene de har foran seg. Her er det mye å vinne på å interessere seg for undervisning, og antakelig enda mer å tape på å gjøre undervisning til venstrehåndsarbeid.

De fleste av oss som underviser har et vitenskapelig fagområde der vi forholder oss aktivt til hva som rører seg av ny viten innen feltet, og vi prøver å ta denne kunnskapen med når vi gjennomfører nye prosjekt. Dette gjør vi for å bringe forskningsfeltet vårt fremover. Også når det gjelder undervisning finnes det masse kunnskap der ute om hva som fremmer læringsvilkårene for studenter. Dessverre har de fleste av oss et mindre aktivt forhold til denne kunnskapen og hvordan den bør påvirke utformingen av egen undervisning.

Vi er heldige som har fått Enhet for læring ved Det Medisinske Fakultet. De har forskere og eksperter på læring som kan hjelpe oss å ta ut mer av vårt potensiale som undervisere. Seminarrekken «Pedagogisk påfyll – høsten 2019» har mange spennende tema, og til våren er det kurs i medisinsk og helsefaglig didaktikk. Alle som underviser på K1 utfordres herved til å dra nytte av kursene som Enhet for læring arrangerer. Det kan hjelpe hver enkelt av oss å bli bedre undervisere, føre til økt jobbtrivsel og bedre læring for studentene. Kanskje en sak det er verdt å anstrenge seg for likevel? Vi ses på kursene fremover.

God helg!

Beste hilsen
Ingfrid Haldorsen (Undervisningsleder K1)

Kjære alle og velkommen tilbake fra velfortjent sommerferie!

Det har vært deilig med sommerferie med mye fint vær og et avbrekk fra hverdagslige sysler. Samtidig opplever jeg at det er godt å være tilbake igjen for å treffe gode og hyggelige kolleger, og ta fatt på rikelig med viktig og spennende arbeid.

Sommeren har også gitt litt tid til ettertanke – og jeg har tenkt flere ganger hvor heldig jeg er som får arbeide ved K1/UiB med viktige samfunnsoppdrag innen undervisning og forskning. Vi er en stor og kompleks organisasjon som er helt avhengig av et samspill og lagånd fra en rekke forskjellige spesialiteter og profesjoner – hvor alle er viktige.

For de av oss som også har en funksjon inn mot sykehuset med diagnostikk og behandling, opplever vi det samme der. I sommer fikk jeg også oppleve sykehuset igjen fra pasientsiden med 3. (og siste) operasjon av ankelbruddet – og det er imponerende å se hva som skal til for en effektiv og god sykehusdrift.

Endt sommerferie betyr også at vi er tilbake til våre arbeidsoppgaver. Studentene er allerede i full gang med nye semestre. Det er ofte mye å få på plass ved semesterstart – og eksamensplanlegging er allerede rundt neste sving.

Samtidig går forskningsprosjektene videre – og nye søknadsrunder for forskningsmidler og stipender må planlegges. For K1 er Helse Vest-utlysningen særlig viktig med søknadsfrist 15. september (https://helse-vest.no/vart-oppdrag/vare-hovudoppgaver/forsking/utlysing-av-helse-vests-forskingsmidlar-2019). K1 hadde denne våren rekordmange søknader til NFR – og effektiv gjenbruk eller knoppskyting fra disse vil være en strategisk og effektiv søknadsstrategi.

Jeg nytter også anledningen til å reklamere for noen viktige saker som er mer utfyllende omtalt i dette K1-Nytt;

• Instituttets dag blir 14. november
• Pedagogisk påfyll; https://www.uib.no/med/enhetforlæring/128436/pedagogisk-påfyll-høsten-2019
• Spennende neuroscience symposium i BB-bygget 2. september; https://www.uib.no/en/rg/fmri/128889/passion-neuroscience-%E2%80%93-symposium

Jeg ønsker dere alle igjen velkommen tilbake fra ferie – med gode ønsker for helgen og kommende arbeidsuker.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Vi er nå inne i den første sommermåneden som også betyr eksamenstid. Dette har vi lang erfaring med, men innføring av OSKE-eksamen har gitt oss nye utfordringer. I går arrangerte vi OSKE-12 eksamen som en del av avslutningseksamen for første gang, og med nærmest «knirkefri» gjennomføring. Bak dette ligger formidabel innsats i alle ledd fra alle nivåer i studieledelse, administrasjon, forelesere og sensorer, markører og ikke minst studentene. OSKE-12 har vært planlagt i lang tid og har hatt god nytte av tidligere pilot-gjennomføringer og ikke minst første OSKE-6 som ble gjennomført for ett år siden. Neste runde for OSKE-6 kommer 19. juni, og vi har stor tro på at gjennomføringen for denne også blir like vellykket.

Men «rett skal være rett»; OSKE-12 og OSKE-6 er ikke de enste eksamenene som avvikles i disse dagene. Det er semestereksamen for flere andre av medisiner-semestre og bachelor- og mastereksamener i ernæringsstudieprogrammene. En stor takk rettes til alle som bidrar i dette viktige arbeidet!

Juni måned betyr også budsjettplanlegging for kommende år. Instituttet sender i disse dager forslag til budsjett for 2020. Dette betyr grundig gjennomgang av aktivitet og økonomistyring. Vi er inne i et år med stramme og utfordrende økonomirammer. Staten kutter overføringer med krav om effektivisering og vi er i tillegg inne i en periode med lavere inntekter fra eksternfinansierte prosjekter. Dette gir oss ekstra utfordringer, men vi ser også en lysning ved at søknadsaktiviteten steg «dramatisk» fra 3 NFR-søknader i 2018 til 23 i 2019. Vi har også doblet antallet søknader til kreftforeningen fra 3 til 6. Instituttet har også fått tilslag på flere viktige søknader de siste to årene, slik at vi regner med en lettere økonomi på litt sikt. Det er likevel viktig at vi fortsatt har et stort fokus på god forskning og søknader om forskningsmidler. Neste mulighet for mange av våre miljøer er Helse Vest søknadsfristen som kommer i midten av september, og planlegging av denne bør allerede starte nå. Mange kan ta utgangspunkt i innsendte NFR og kreftforeningssøknader, eller til og med fra forrige Helse Vest – søknad.

Jeg avslutter med to gratulasjoner. Først til kollega Leif Oltedal som i går fikk Fulbrights artikkelpris for 2019 under en høytidelig seremoni på Det Norske Nobellinstitutt. Jeg vil også gratulere Nils Erik Gilhus med kåring som ekspert nummer én i verden innen en type autoimmun muskelsykdom (myastenia gravis) av det amerikanske rangeringsnettstedet Expertscape. Se ellers omtale av både Oltedal og Gilhus i dagens K1-nytt.

Med ønsker om god Pinse og gode arbeidsuker!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Jeg har deltatt på to inspirerende symposier arrangert av «våre egne» denne måneden.

CCBIOs syvende symposium ble arrangert på Solstrand 13.-14. mai. Dette ble på ny en stor suksess med en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Tematikken viste stor spredning fra kreft-biomarkører for diagnose, prognose og behandlingsrespons til etikk og prioriteringsutfordringer knyttet til stadig økende behandlingskostnader. I tillegg til foredrag fra profilerte fagpersoner var det også to rikholdige poster-sesjoner med åpen invitasjon for unike muligheter for presentasjon og diskusjon av egen forskning.

Denne uken fikk jeg også anledning til å delta på «Forskningens dag» i divisjon for psykisk helsevern, Helse Bergen og seksjon for psykiatri ved K1/UiB. Her var det også et rikholdig program med blant annet presentasjon av suksess-historien knyttet til «Bergen Center for Brain Plasticity» og presentasjoner av siste års disputaser.

Felles for begge fagmiljøene og symposiene er et utstrakt samarbeid på tvers av institutter og fakulteter ved UiB og utstrakt samarbeid med de kliniske miljøene på en rekke sykehusavdelinger. Det er også etablerte et utstrakt internasjonalt kontaktnett. Den nære og åpne kontakten mellom fagmiljøene våre gir et unikt fortrinn for vår forskning – og må «dyrkes» og stimuleres enda mer. Institusjonene våre har derfor et særlig ansvar for å understøtte dette.

All ære til professor Lars Akslen og kollegene ved CCBIO og til professor Ketil Ødegaard og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord i «psykiatrien» ved HUS/UiB for det unike arbeidet som nedlegges for god og banebrytende forskning, fagutvikling, undervisning og rekruttering. I dette må det også nevnes at fagområdet psykiatri er unike i samarbeidet med UiB ved hele 6 adjungerte vitenskapelige stillinger ved K1. Jeg håper dette kan inspirere andre fagmiljøer ved sykehuset til å se dette unike potensialet for vekst og utvikling i forskning og fagutvikling.

Med ønsker om god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Vi har allerede kommet til midten av mars, som er den første vårmåneden i året. Det betyr også at aktivitetsstatistikk for året som har gått begynner å bli klar. Denne viser på ny at K1 er blant de mest produserende instituttene ved fakultetet. Vi hadde hele 30 disputaser i 2018 og Cristin-registreringer viser at vi hadde 330 unike publikasjoner i fjor. Sett i lys av grunnbevilgningen og antall vitenskapelige ansatte, sammen med administrasjon og teknisk personale, som har viktige støttefunksjoner til forskningen, er innsatsen formidabel. Det gledelige er også at det var disputaser med problemstillinger fra alle fagområdene og seksjonene ved instituttet. Bak ph.d.- arbeidene ligger stor og langvarig innsats fra kandidatene og forskergruppene – men det er viktig å huske på at det også legges ned viktig og avgjørende arbeid fra administrasjonen ved instituttet, komiteledere og ikke minst Custos for selve disputasavviklingen.

Fra 2013, ved innføringen av ny instituttstruktur, har K1 hatt opp imot 150 disputaser, noe som betyr at vi har høyest ph.d.- produksjon sammen med IGS og K2. Kun om lag 15 % av ph.d.-arbeidene har vært finansiert av UiB-stipender, som igjen viser hvor avhengig vi er av ekstern finansiering for våre prosjekter. Brorparten av de andre PhD-arbeidene har nok hatt finansiering fra Helse Vest, NFR, Kreftforeningen, samt sykehusene.

For 2019 ser det også ut til å bli mange disputaser. Vi har allerede hatt 6 disputaser og prognosen tilsier opp imot 15 før sommeren!

Stor klinisk forskningsaktivitet gir oss også et unikt grunnlag til å gi god forskningsbasert undervisning til våre studenter – og i tillegg også bedre diagnostikk, behandling og veiledning til våre pasienter.

Felles undervisningsdag for K1 og K2 vil sette fokus på dette den 7. mai i Bikuben. Dette omtales i dagens K1-nytt – og jeg håper at så mange som mulig nytter anledning til å melde seg på arrangementet.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker

Beste hilsen

Kjell-Morten

Undervisningen er en av kjernefunksjonen til instituttet og fakultetet – og er derfor en særlig prioritert aktivitet ved K1. På grunn av noe endringer i undervisningstaben i instituttadministrasjonen har vi vært nødt til omrokere litt på studiekonsulentene som er knyttet til de forskjellige emnene. Siri (Siri.Trosvik@uib.no) har fortsatt ansvar for ernæringsstudien og Eli (Eli.Grohn@uib.no) for MED8, mens Suzanne (Suzanne.Rye@uib.no) er ny på MED7 og Lise (lise.amble@uib.no) har ansvaret for MED6, inkludert OSKE. Tore (Tore.Lillebo@uib.no) vil fortsatt være koordinator og vil i tillegg ha særlig ansvar for emner knyttet til odontologifagene i samarbeid med IKO. I tillegg vil Tore være back up for Lise dette semesteret. Både når det gjelder MED6 og OSKE. Anne Berit Kolmannskog skifter i slutten av mars arbeidssted til Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Selv om vi i den nye organiseringen har mer tydelig K1-studiekonsulenter i K1- ansvarsemner, har vi fortsatt felles studieadministrasjon med K2, slik at vi deler kompetanse og stiller opp for hverandre i perioder med stor aktivitet og eventuelt fravær. Studiekonsulentene gjør et formidabelt arbeid i planleggingen av undervisningen sammen med de fagansvarlige ved seksjonene våre – og i samarbeid med semesterstyrene. I gjennomføringen av semestrene har de løpende kontakt med studentene og ved behov også underviserne. Ved uklarheter knyttet til undervisningen er det viktig at vi alle tar kontakt i god tid for å avklare dette – og evt. bytte om nødvendig.

Undervisningsoppgaver på tvers av semestre og emner er tidvis en utfordring. Vi er alle ansatt ved det Medisinske fakultet og har derfor undervisningsansvar innen våre fagområder på tvers av institutter og emner.  Dette er nylig presisert i et dokument utarbeidet av fakultetet ved dekan for undervisning. Mange av oss har i mange år hatt dette som en naturlig del av vår «undervisningsportefølje» – og det er ofte lett å gjennomføre med god og langsiktig planlegging. Det er viktig at instituttet stiller opp for dette – og ofte kan det bidra til nye og utviklende samarbeid både innen undervisning og tidvis også forskning.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker

Beste hilsen

Kjell-Morten

Denne uken var det åpningssymposium Hyperion Imaging System – som er en storsatsning initiert og delfinansiert av CCBIO ved professor Lars Akslen. Gjennom et spleiselag med fakultetet og Bergen Forskningsstiftelse (BFS) har K1/CCBIO sammen med Flow Cytomery, kjernafasiliteten ved K2, etablert en vevsanalyseenhet med muligheter for samtidig analyser av opptil 37 forskjellige markører/proteiner. Dette utstyret er det eneste av sitt slag i Skandinavia – og gir oss unike muligheter for avansert forskning i Bergen – men også muligheter til å videreutvikle og etablere samarbeidsprosjekter med attraktive partnere nasjonalt og internasjonalt.

En annen svært hyggelig nyhet for vårt miljø er at vår kjære kollega Leiv Hove får tildelt St. Olavs Orden for stor og enestående innsats i forskning og klinisk arbeide innen ortopedisk kirurgi ved UiB og sykehuset. Instituttet gratulerer Leiv med denne flotte utmerkelsen! Dette er også igjen en stor anerkjennelse til fagmiljøet innen ortopedisk kirurgi – som nå har fått tre St. Olavs Orden tildelinger på under ett år.

Både etableringen av Hyperion Imaging System og St Olavs Orden tildelingene er et resultat av stor faglig innsats og langsiktig strategisk satsning. Det gir oss inspirasjon og muligheter for videre satsning – men dette vil også kreve vår innsats. Som nevnt ved flere anledninger tidligere blir vår aktivitet mer og mer avhengig av ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Opp imot 20 % av basisfinansieringen av instituttets aktivitet er knyttet til og er avhengig av ekstern finansiering. Det er derfor viktig at alle vitenskapelige ansatte er aktiv i forhold til søknader om slike midler. God hjelp til dette får vi fra våre forskningsrådgivere. Forrige uke hadde vi seminar om endringer knyttet til NFR-søknader med mange gode tips. Vi fikk samtidig invitasjon til å melde inn planer om søknader slik at forskningsrådgiverne og økonomene våre kan planlegge og organisere støttefunksjoner knyttet til dette. Jeg ber om at dere melder om søknadsplaner til Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no).

Denne uken kom også første invitasjon til å besvare Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen ved Fakultet/UiB. Dette er en overordnet undersøkelse som over tid vil dekke hele UiB, og er derfor av en mer generell karakter. Vi kan derved sammenlikne på tvers av UiB og med andre universiteter i Norge. Vi ønsker at så mange som mulig er med og besvarer denne, slik at det gir oss et godt grunnlag for utvikling av instituttet og fakultetet for fremtidens utfordringer. Svarfristen er 25.02.2019 – og påminninger vil kommer innen fristen.

Med ønske om gode arbeidsuker.

God helg

Beste hilsen
Kjell-Morten

Fakultetet arbeider med å innføre meritteringsordningen Excellent Teaching Practitioner/Fremragende underviser (ETP/FUnd). Universitetet og Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) innførte ordningen i 2017. Ordningen skal premiere og synliggjør brede aspekter ved kvalitetsutvikling i utdanningene. Meritteringsordningen er uavhengig av de akademiske opprykksordningene og tildeles personer som systematisk og over tid videreutvikler sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen. Status som Fremragende underviser ved MatNat tildeles undervisere på bakgrunn av søknad og en påfølgende vurdering foretatt av en bedømmelseskomité. Søkere vurderes ut i krav om fokus på studentenes læring, en klar utvikling over tid med en forskende tilnærming til undervisningen, og en kollegial holdning og praksis i arbeidet.

Fakultet planlegger å etablere samme ordning i løpet av 2019 og ber nå om innspill i denne prosessen i forhold til hvem som kan søke og hva som skal vektlegges i vurderingene. K1 har gitt tydelig innspill om at ordningen må omfatte alle som bidrar med undervisning ved fakultetet, både dem med hoved- og bi- (åremål) stillinger. Instituttet oppfordrer alle som har synspunkter knyttet til denne ordningen kommer med innstill til instituttet; til Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) eller meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no).

En annen satsning fra fakultet er etableringen av «Fakultetets ressursgruppe for eksamensavvikling i medisinstudiet (FREM)». Arbeidsoppgaver for gruppen vil være å samordne, koordinere og kvalitetssikre eksamen i medisinerstudiet på tvers av de 12 semestrene. Dette vil bli en kjærkommen styrking av eksamensarbeidet – men også selve undervisningen med gjennomgang av læringsutbyttesbeskrivelsene og tydeliggjøring av overordnede pedagogiske mål i den nye studieplanen. Fakultetet ønsker også innspill i denne prosessen og instituttet oppfordrer til at synspunkter sendes til Ingfrid (Ingfrid.Haldorsen@uib.no).

Jeg nytter også anledning til å minne om instituttets forskningsseminar (NFR workshop) – som vil fokusere på NFR-søknader med frist 10. april. Se egen sak i dagens K1-nytt om dette.

I tillegg er det også viktig for instituttet at alle går gjennom egne publikasjonsregistreringer i CRIStin-databasen. Se også egen sak om dette – og dere kan kontakte Solveig (Solveig.Witso@uib.no) om dere har spørsmål knyttet til dette.

God helg og beste hilsen

Kjell-Morten

Et godt K1-år går mot slutten. Det er nedlagt en formidabel innsats fra mange i både undervisning og forskning. Det er da hyggelig at vi får mange gode tilbakemeldinger fra studentevalueringene og at hele 30 kolleger har gjennomført sine disputaser i løpet av det siste året. Dette, sammen med at vi i høst også har fått mange tildelinger av forskningsmidler, tilsier at det er høy kvalitet – i alle ledd – på arbeidet som gjennomføres ved K1 i samarbeid med universitet, sykehusene og andre viktige samarbeidspartnere.

Vi ser også dette igjen i trivselsundersøkelsen som vi gjennomførte i november. Svarprosenten var høy for denne type undersøkelser – og godt over 80 % svarte at en trives på jobben og over 90 % opplever arbeidsoppgavene som interessante. Hele 85 % opplever at jobben gir muligheter for faglig og personlig utvikling, og langt over halvparten opplever god informasjonsflyt og oppfølging fra nærmeste leder, føler trygghet for å ta opp kritikkverdige forhold og god konflikthåndtering dersom vanskelige ting oppstår. Men noen har også gitt svar i den andre enden av skalaen. Dette vil vi følge opp på nyåret med mer informasjon og en ny undersøkelse i regi av fakultetet og universitetet sentralt. Instituttet ønsker å ha et stort fokus på dette arbeidet videre. Et godt arbeidsmiljø og god trivsel på jobb gir engasjement og arbeidsglede – som igjen legger til rette for gode resultater.

Instituttet ønsker også, sammen med fakultetet, å ha et økt fokus på å bedre inkludere våre ansatte ved samarbeidende sykehus i Stavanger, Haugesund, Førde og Haraldsplass. Jeg opplever stor entusiasme og arbeidsinnsats fra dem alle – med viktige og nødvendige bidrag i både undervisning og forskning.

Jeg ser derfor frem til et nytt spennende år og ønsker alle på instituttet og våre samarbeidspartene en God Jul og et Godt Nyttår.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Vi har nå hatt flere uker med mange hyggelig meldinger om tildelinger av forskningsmidler fra NFR, Helse Vest og UiB. Nevrologi-miljøet, i samarbeid med en rekke institutter ved UiB, fikk NFR-tildeling av det første Forskningssenteret for klinisk behandling (FKB). Dette er den «klinisk parallellen» til SFF – og er en stor fjær i hattens for K1. Anders Molven fikk nok en gang en stor prosjekttildeling fra NFR. Fra Helse Vest fikk flere kolleger store tildelinger med åpen prosjektstøtte (Daniela Costea, Gülen Arslan Lied, Lars Bø, Ingfrid Haldorsen, og Anders Molven), og Arvid Rongved fikk klinisk forskerstipend. Helse Vest delte i år ut det andre karrierestipendet noen gang, og denne gangen gikk det også til en K1’er; Kristoffer Haugarsvold! Ellers fikk også mange ved K1 PhD- og Post Doc stipender. Fra høstens UiB tildeling kom det også tilbud om hele 4 PhD-stipender. Mange av fagmiljøene ved instituttet har derfor fått mye å glede seg over denne høsten. Men samtidig er det også mange som sannsynligvis er skuffet over å ikke fått tilslag på sine søknader. Konkurransen er tøff – og avslag betyr vanligvis ikke at søknadene er dårlige – men i konkurransen med mange andre ble det ingen tildeling. Den gode strategien da er å ta med eventuelle tilbakemeldinger og diskutere disse med gode og erfarne kolleger med målsetning om en ny og «spisset» søknad ved neste korsvei. Jeg vil tror vår gode kollega Anders Molven kan skrive under på dette. Han har tidligere snakket om gjentatte «avslag» som har blitt snudd til suksess med nå gjentatte store NFR tildelinger.

En viktig ressurstilgang til forskermiljøene er å rekruttere Forskerlinje-studenter – med 15 plasser for medisin hvert år. Det går nå ut invitasjon til å levere inn prosjektforslag. Frist for innlevering er 11. januar 2019 (til marianne.stien@uib.no) og det er også planlagt en «mingledag» tirsdag 22.01.19 for å presentere prosjekter for studentene. Dette er en unik mulighet som så mange som mulig må nytte seg av. Se ellers omtale i dagens K1-nytt og www.uib.no/mofa/forskning/forskerlinjen.

Søknadsfristen til NFR for 2019 er 10. april for alle typer søknader https://www.forskningsradet.no/no/Page/1254037207899, og instituttet planlegger i anledning dette en NFR-workshop sammen med fakultetets forskningsrådgivere fra ca. lunch-tid den 31. januar. Jeg ber dere sette av dette tidspunktet i kalenderen

Gratulerer til alle for høstens tildelinger!

God helg og kommende arbeidsuker.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Tusen takk til dere alle som bidro til at gårsdagens «Instituttets dag» ble svært vellykket – med mange gode tilbakemeldinger. Dere bidro alle med flotte presentasjoner, deltakelse i diskusjoner og samtaler i pausene og under måltidene.

Vi fikk presentert mange flotte forskningsprosjekter, som jeg tenker gir oss et stort potensiale til å lære av hverandre med både muligheter for å komme med innspill på prosjektene, men også å skape muligheter for samarbeid på tvers av forskergrupper og seksjoner. Jeg mener at vi har et stort potensiale ved vårt institutt – nettopp for et slik samarbeid mellom våre mange fagområder og forskningsgrupper.

Et annet viktig tema som vi fikk diskutert i går var identitetsfølelse og stolthet for å være en del av instituttet og UiB – sammen med tilsvarende for sykehuset for dem av oss som har kombinerte stillinger. Det ble nevnt at studenter fra Trondheim ofte gir uttrykk for stolthet for utdanningen sin fra NTNU. Skal våre studenter gjøre det samme for sin utdanning ved UiB må først vi som ansatte vise identitetsfølelse og stolthet for UiB, gjerne kombinert med sykehuset (HUS eller SUS eller andre HF med klinisk undervisning/praksis). Dager som vi opplevde i går – gjør meg stolt av å kunne være en del av K1 og UiB – og flere slike felles treffpunkt vil forhåpentligvis kunne hjelpe oss å styrke denne følelsen hos oss alle. Men for å få dette til på en bedre måte, må vi gå sammen med de andre instituttene og fakultetet, samt sykehusene – for å sette dette som en viktig målsetning for vårt virke.

Samarbeid mellom UiB og helseforetakene var også et viktig tema i går. Vi fikk gode og tankevekkende presentasjoner fra forskningsdirektør ved SUS (Svein Skeie), fagdirektør ved HUS (Marta Ebbing) og vår dekan, Per Bakke. Det kom tydelig frem at vi kan utløse et stort potensiale for etablering av store og bedre prosjekter gjennom godt samarbeid, men samtidig at det fortsatt er flere utfordringer knyttet til dette, som blant annet fordeling av ekstern finansiering mellom institusjonene og vertsinstitusjon-status for store prosjekter. Dette ble i stor grad bekreftet i påfølge livlig og god diskusjon. I arbeidet for å finne gode avtaler og løsninger, tror jeg at K1 kan bidra med de gode eksemplene. Flere fagmiljøer ved vårt institutt har lange og gode tradisjoner for godt samarbeid mellom instituttet og sykehusavdelinger. Jeg oppfordrer derfor alle til å trekke frem slike gode eksempler og fremsnakke mulighetene og behovet for utvikle et godt samarbeid mellom universitetet og helseforetakene.

God helg og ønske om gode arbeidsuker – samt velkommen tilbake til neste års Instituttets dag!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Foto: Jorunn Skei

Forskning er en av hovedoppgavene for oss ved universitetet, og det er nå en god anledning for langsiktig og strategisk planlegging. For 2019 vil Norges forskningsråd (NFR) ha felles søknadsfrist for alle søknader 10. april 2019. Det er derfor viktig å starte planlegging av søknader allerede nå. NFR informerer om at det snarlig vil komme informasjon om utlysningene innen Helseforskningsprogrammene (BEDREHELSE, BEHANDLING, HELSEVEL) og FRIMEDBIO. Anbefalingene er å starte allerede ved første utlysning og arbeide systematisk frem til søknadsfristen i april.

Fakultetet har også begynt planleggingen for neste SFF søknadsrunde høsten 2020. Vi blir nå utfordret på å se på muligheter for å etablere større prosjektsamarbeider med en koordinator og 6-8 samarbeidspartnere. I denne runden vil sannsynligvis fakultet og universitetet ha interne kvalifiseringsrunder med prioriteringer før innsending av søknader. For dem som har tanker og ideer om mulige SFF prosjektsamarbeid oppfordres til å ta kontakt med instituttet og forskningsrådgiverne. Mer informasjon om dette vil komme i løpet av høsten.

EU-søknadsfristene kommer fortløpende og her må vi også planlegge i et langsiktig perspektiv for å kunne etablere nødvendig samarbeid og utarbeide gode søknader.

«Lokale» søknadsprosesser om midler til vitenskapelig utstyr fra fakultetet er i år litt omarbeidet. Fakultetet tildeler hvert år midler til støtte for investering i utstyr og annen infrastruktur. Fakultetet har i tillegg nå anledning til å sette opp et langtidsbudsjett, der man tildeler midler til større prosjekter (5-10 mill. kr.) over flere år. Det vil gjennomføres en felles søknadsrunde til begge kategorier. Søknader som kommer flere forskergrupper og institutter til gode vil prioriteres. Det legges opp til en litt mer omfattende søknadsprosess og søknadsbehandling – og søknadsfristen i år vil være 15. desember. Alle som tenker å søke kan ta kontakt med instituttet for reviderte retningslinjer og søknadsskjema.

Med dette ønsker jeg alle en god helg og gode arbeidsuker videre!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Medarbeidersamtalen er dessverre ofte undervurdert som et redskap til å utvikle og forbedre egen arbeidssituasjon og organisasjonen. Instituttet har imidlertid en tydelig målsetning om at medarbeidersamtalen skal ha en sentral posisjon i utviklingen av instituttet og universitetet.

Samtalen er like viktig for medarbeider som for leder. Den gir en unik mulighet for den enkelte til å spille inn forventninger og ønsker om egenutvikling i stillingen, og samtidig gi tilbakemelding til leder om egen arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet ved arbeidsplassen. For lederen er dette også en unik mulighet til å bruke denne tilbakemeldingen for å legge til rette for utvikling av medarbeiderne og gjennom dette videreutvikle organisasjonen. Samtidig er samtalen også en anledning for lederne å tydeliggjøre ambisjoner og målsetninger for undervisningen og forskningen ved instituttet.

Instituttleder har det overordnede ansvaret. For praktisk gjennomføring av medarbeidersamtalene inviterer jeg til samtaler med alle fagansvarlige og seksjonslederne ved instituttet. Seksjonslederne vil så tilby samtaler innad på hver seksjon. I tillegg vil administrasjonssjefen invitere alle administrativt ansatte til samtale.

For at vi alle skal få mest mulig ut av samtalene, er det viktig med god forberedelse. På universitetets nettsider er det grundig omtale av medarbeidersamtalen, med linker til skjema som en kan bruke. Jeg vil anbefale at alle bruker dette i forberedelsen og oppfølgingen av samtalene.

Tidspunktet for medarbeidersamtalene kan nok variere. Jeg gjennomførte samtaler med de fleste seksjonslederne etter nyttår i år – men planlegger nå oppfølging i løpet av høsten frem til nyttår, inkludert alle fagansvarlige.

Instituttets dag – er en annen mulighet til å bidra til å utvikle instituttet. I år blir arrangementet torsdag 22. november. Hovedfokus blir presentasjoner av forskning ved seksjonene og samt nyheter og oppdateringer innen undervisningen. I tillegg utfordrer vi dekan og viserektor fra UiB, samt fagdirektør ved HUS og forskningsdirektør ved SUS på hvordan vi sammen bedre kan utnytte potensialet og mulighetene for god forskning og undervisning i samarbeidet mellom Helseforetakene og Universitetet.

Alle er hjertelig velkommen – link til påmelding.

Med ønske om gode arbeidsuker til dere alle

Beste hilsen

Kjell-Morten

Denne uken har vært helt spesiell for K1 og for sykehuset. To gode og markerte kolleger, Lars Engesæter og Leif Havelin mottok velfortjent St Olavs Orden og heder for sin mangeårige innsats med ortopedi-registrenene. Samtidig takker vi Gunnar Høvding for 40-års innsats for øyefaget ved Universitetet. I løpet av 2017 og 2018 har også flere andre «bautaer» innen våre fagområder sluttet ved Universitetet. Asgaut Viste ved gastro-seksjonen, Leiv Hove ved ortopedi,  og senere i år, Tone Tangen ved psykiatri seksjonen. Fra min studietid ved universitetet og sykehuset husker jeg dem som markerte fagpersoner og dyktige forelesere, og senere som engasjerte fanebærere innen sine fagområder. Instituttet og fagmiljøene er takknemlig for deres mangeårige innsats – og er rede til å videreutvikle fagene for å møte fremtidens utfordringer. Samtidig er instituttet i den heldige situasjon at mange av dem som går av med alderspensjon fortsetter som emeriti – og bidrar gjennom dette som viktige faglige inspiratorer og i administrative oppgaver. Instituttet gratulerer og takker for mangeårig innsats – og er svært takknemlig for videre engasjement.

Tilbud om oppdatering av nettsider og personsider. Det er stadig henvendelser med spørsmål etter informasjon om forskning og fag knyttet til våre fag- og forskningsgrupper. Det er derfor viktig å kunne vise til oppdaterte nettsider. Det er også særlig viktig når vi søker om forskningsmidler. Forskningsrådet og andre bruker slike nettsider til å orientere seg om aktiviteten til søker og forskningsgruppen han eller hun er tilknyttet.  Instituttet tilbyr hjelp til å starte og redigere nettsider – men forskergruppen selv må produsere tekst og vedlikeholde informasjon om hendelser, nye publikasjoner m.m. Anne Berit Kolmannskog (Anne.Kolmannskog@uib.no) hjelper gjerne med dette – og det er også muligheter for at en i gruppen kan delta på kurs ved UiB for å lære mer om redigeringsverktøyet. Instituttet oppfordrer derfor til at alle som har nettsider eller ønsker å etablere en ny nettside tar kontakt.

Alle ved instituttet er oppført i UiBs personsider. Mange mangler bilde og annen viktig informasjon på disse sidene. Alle kan selv redigere siden – men om noen trenger hjelp og råd kan dere også kontakte Anne Berit (Anne.Kolmannskog@uib.no) for dette.

God helg til dere alle – og ønske om gode arbeidsuker

Beste hilsen
Kjell-Morten

Instituttets dag
Instituttets dag 2018 nærmer seg, og arrangeres torsdag 22. november på Radisson Bly Royal Hotel på Bryggen. Vi starter kl 10.00 med et rikholdig program, som starter med forskningspresentasjoner fra halvparten av seksjonene på instituttet. Gjennom dette håper vi at det kan komme gode innspill til prosjekter og kanskje vi kan få ideer til samarbeid for nye prosjekter. Etter lunsj vil vi diskutere undervisning – med presentasjon av erfaringer fra den store OSKE-eksamen før sommeren. Dette var et kjempeløft for instituttet og fakultetet – med fantastisk innsats fra OSKE-teamet med Eirik Søfteland i spissen. I tillegg får vi presentasjoner om nye planer om nasjonal eksamen i medisin og pedagogisk utdanning for bistillingene. I siste del av møte utfordrer vi lederskapet ved fakultetet, Universitetet og Helseforetakene om hvordan vi felles kan finne gode løsninger som legger til rette stimulerer til samarbeid for økt aktivitet for god undervisning og forskning. Meld deg på til instituttets dag 22. november 2018 her. Endelig program for dagen kommer i neste K1-nytt.

PhD-utdanningen ved instituttet.
I år oppnår vi et imponerende antall disputaser, hvor foreløpig tall ser ut til å bli 31. Bak hver disputas ligger det er formidabelt arbeid fra både kandidat og veiledergruppen. Samtidig legges det også ned et betydelig arbeid i støttefunksjoner knyttet til laboratorier, administrasjon på institutt og fakultet, og ikke minst komiteene for evaluering av PhD-arbeidet. I tillegg stiller custos opp for ledelse av disputasen. En stor takk og gratulasjon til kandidater og fagmiljøer for vel gjennomførte disputaser – men også en stor takk til alle komitemedlemmer og custos lokalt og fra inn og utland – samt alle andre som bidrar med store og små ting i dette viktige arbeidet.

I løpet av de siste 6 årene har vi hatt om lag 150 disputaser – altså 25 per år. K2 og IGS har omtrent samme tall, IBM har om lag halvparten og det er ytterligere noe færre ved IKO. Det vil si at det er de kliniske instituttene som er lokomotivene i PhD-utdanningen. I samme seksårsperiode var kun om lag 15 % av PhD-stipendiatene ved K1 finansiert av UiB-stipend. Dette illustrer nødvendigheten av ekstern finansiering – og jeg tror (selv uten eksakt statistikk) at brorparten kommer fra Helse Vest stipendtildelinger. Dette viser igjen tydelig vår klinisk praktiske profil. I morgen er fristen for høstens utlysning fra Helse Vest og UiB-stipendene har frist senere denne måneden. I anledningen den siste må jeg minne om krav til veilederkurs fra hovedveileder før innsending av søknaden. Her er lenke til veilederkurset: https://mitt.uib.no/courses/1061

Lykke til med innspurten for søknader og velkommen til Instituttets dag!

Beste hilsen

Kjell-Morten og Jorunn

Semesterstart er tiden for å tenke nytt – og det er også en god anledning for instituttet å gjøre justeringer. Utfordringer og forventninger vi møter endres i takt med utviklingen innen både forskning og undervisning.

Jeg har nå vært instituttleder ved K1 i om lag ett år og har erfart at mye fungerer veldig godt, men samtidig ser jeg at innen noen områder møter vi nye utfordringer som krever at vi gjør endringer.

De største endringene innen undervisningen har vært innføringen av Medisin 2015 (ny studieplan), med implementering av «Mitt UiB» og elektroniske verktøy for eksamensavviklingen. Det er etablert semesterstyrer som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av 12 semestre, koordinert fra fakultetet. Semesterstyrene har i stor grad hatt en autonom funksjon på instituttet. Dette har gitt fordeler, men samtidig også utfordringer knyttet til instituttets og undervisningsleders ansvar for koordinering av aktivitet og ressurser. Erfaringer som tidligere semesterstyreleder har vist at semesterstyrene også har behov for å diskusjon og erfaringsutveksling med andre semestre, samt koordinering av aktiviteter på tvers av semestrene. På bakgrunn av dette vil instituttet etablere et «undervisningsutvalg» bestående av undervisningsleder, semesterstyreledere for 6.-8. semester, samt undervisningsansvarlige for ernæring og K1’s odontologiundervisning. Målsetningen er å samordne aktiviteten for å få en bedre og mer effektiv planlegging av undervisningen og eksamensavviklingen, samt å strukturere og optimalisere bruken av elektroniske hjelpemidler, inkludert «Mitt UiB».

I organiseringen av forskningen møter vi også nye utfordringer. Instituttets drift og forskning blir i økende grad avhengig av eksternfinansierte forskningsprosjekter. Flere forskningsgrupper har hatt stor suksess med gjennomslag for ekstern finansierte prosjekter. Men, signaler fra kunnskapsdepartementet til universitetene er at overføringene i økende grad blir avhengig av ekstern finansiering. Til nå har forskere og forskningsgrupper selv initiert søknadsprosesser, og instituttet har i begrenset grad vært en tydelig pådriver for dette. Instituttet ved forskningsleder har organisert møter, i forkant av NFR-søknadsfrister, for informasjon og planlegging av forskningssøknader. Det er nå et tydelig behov for økt innsats og instituttet etablerer derfor et «strategisk forskningsutvalg» som inkluderer instituttleder, forskningsleder og 4-6 unge og mer erfarne aktive forskerkolleger. Forskningsrådgivere ved instituttet og fakultetet vil også knyttes til utvalget. Målsetningen å øke aktiviteten gjennom systematisk og målrettet informasjon, organisere ide- og inspirasjonsseminar og organisere praktisk hjelp i søknadsutformingen. Med dette håper vi at flere søknader sendes og at vi får flere tilslag for eksternfinansierte prosjekter. Arbeidet med dette vil komme i gang i løpet av høsten. Men før dette er det imidlertid nært forestående anledninger med UiB-stipendutlysning og Helse Vest utlysningen (se her for mer informasjon).

Med dette ønsker jeg alle en god held og gode arbeidsuker videre!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Det har vært en fantastisk sommer – med strålende vær og gode badetemperaturer for de fleste. Jeg har også hatt stor glede av sommerværet, men på en litt uvant måte, innledet med sykehusopphold og deretter krykkegang frem til de siste ferieukene. Det som jeg trodde var et «vanlig ukomplisert ankelbrudd» i påsken viste seg å gi større utfordringer enn forventet. Dette har imidlertid gitt meg pasienterfaringer som setter perspektiver på vårt virke både ved universitetet og sykehuset.

Våre oppgaver er å utdanne og forme kompetente og dyktige kolleger som skal utvikle fag og tjenestetilbudene ved både universitetet og helsevesenet. For å lykkes med dette må alle bidra på sin måte for å legge til rette for å skape faglig entusiasme og nysgjerrighet, samtidig fremme gode holdninger for fremtidens kolleger i undervisning, forskning og pasientbehandling. Et strålende eksempel på dette ble presentert i helgens BT-magasin; og en stor gratulasjon sendes til vår kjære kollega Leiv Hove.

Det var studiestart allerede forrige mandag, og jeg møtte fullsatt auditorium for oppstart i 7. semester, for studentkullet som var det første som startet med ny studieplan fra første studieår. Høsten vil også markere slutten av gammel studieplan med sists avgangskull med avslutningseksamen etter gammel ordning. «Studentene er viktige for oss» – er standard åpningsutsagnet for Ole Bjørn Tysnes, avdelingssjefen ved Nevrologisk avdeling, i begynnelsen av hvert semester. Dette er viktig å huske på opp i all travelhet i forberedelser og gjennomføring av undervisningen, kombinert med andre arbeidsoppgaver knyttet til forskning og klinisk arbeid. Studentene utfordrer oss på systematisk tenkning om virksomheten vår innen forskning, diagnostikk og behandling og undervisning. Studentene er fremtiden og mange blir våre gode kolleger ved neste korsvei.

Oppstart av høstsemesteret betyr også oppstart med nye søknadsrunder til stipender og forskningsprosjekter. For instituttet er det viktig at forskerne våre søker og får tilslag på prosjektsøknader. God forskning er med på å utviklet faget og gjør oss til bedre undervisere og pasientbehandlere. Instituttet er også avhengig av å opprettholde forskningsaktiviteten for å kunne vedlikeholde og utvikle virksomheten. Første runde er Helse Vest utlysningen med søknadsfrist 15 september, se her for mer informasjon. Denne utlysningen er viktig for de mange kliniske miljøene ved instituttet – og søknader til Helse Vest kan også ofte være grunnlaget for større søknader til Forskningsrådet ved senere runder. Jeg oppfordrer derfor alle til å forberede søknader til årets er Helse Vest utlysning.

Velkommen tilbake etter en velfortjent sommerferie og lykke til med høstens arbeid!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Vi har hatt sommervær i flere måneder allerede – men det er først nå sommeren står for døren. Mange av oss starter nå en velfortjent ferie etter et vår-semester med høy aktivitet, med nylig gjennomførte eksamensavviklinger og stor forskningsinnsats.

Instituttet og fakultetet er allerede i full gang med budsjettprosessen for kommende år. Rektoratet har tydelige ambisjoner, fram mot 2022, om å utvikle fagmiljø i verdensklasse ved alle fakultetene, og at UiB skal utdanne de mest attraktive kandidatene i Norge. UiB skal i samme periode være en ettertraktet kompetanseinstitusjon, en sentral aktør i det offentlige ordskiftet, og være ledende i Norge på digital formidling.

For å kunne oppnå disse høye ambisjonene må UiB med alle fakultetene bli en attraktiv institusjon for både ansatte og studenter. Vi vil da kunne rekruttere og beholde de beste underviserne og forskerne og samtidig få de mest motiverte og ambisiøse studentene.

Klinisk institutt 1 (K1) har klare ambisjoner om å kunne oppnå disse målene. Innenfor noen områder er vi kommet langt, men samtidig må vi være ærlige på at på andre områder har vi fortsatt en vei å gå. Det er også helt klart at K1 ikke kan eller skal oppnå disse målene alene – men må gjøre det i samspill med alle instituttene og fakultetet – og i tillegg andre viktige samarbeidspartnere, og særlig Helseforetakene.

Ny studieplan er et redskap for å oppnå dette. Innføringen av denne har delvis vært utfordrende, men jeg er overbevist om at vi er på god og rett vei. Alle K1’s semestre (6-8) har nå gjennomført ny studieplan, sist ut var 6. semester med suksessfull gjennomføring av OSKE-6 i går 20. juni. Det har vært nedlagt en formidabel innsats for gjennomføring av dette med store bidrag fra mange institutter, fakultetet og sykehuset. Innsatsen har også vært stor i arbeidet med utvikling og gjennomføring av ny studieplan i 7. og 8. semester – og ikke minst med et stort bidrag fra studie-administrasjonen ved instituttet. En stor takk til alle sammen. Instituttet vil legge til rette for videreutvikling av dette viktige arbeidet i semesterstyrene.

Det er også nedlagt stor innsats i forskningen ved instituttet. Vi har stor publikasjonsaktivitet og særdeles mange disputaser har vært gjennomført dette vårsemesteret. Noen gode eksempler på at vi ligger i forskningsfronten er CCBIO med Lars Akslen som gjennomførte enda et internasjonalt symposium i mai, åpning av Mohn ernæringsforsknings laboratorium ved Jutta Dierkes, og tildeling av fakultets Falch Juniorpris til Charalampos Tzoulis. I tillegg fikk Marte Bjørk fakultetets innstegsstilling i sterk konkurranse med søkere fra alle instituttene. Felles faktor for disse «suksess-historiene» er ambisiøs og god forskning gjennom ekstern finansiering. For å kunne utvikle forskningene vår ytterligere vil vi i økende grad være avhengig av ekstern finansiering i alle forskningsmiljøene våre. Instituttet vil derfor ha et særlig fokus på å kunne støtte og stimulere søknadsprosessen for slik finansiering.

Men, først står sommeren og ferie for døren. Tusen takk til alle for strålende innsats i vårens semester og god sommer til alle sammen!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Da går forberedelsene til vårens store eksamen for 3. års medisinerstudenter mot slutten. Som du kanskje allerede kjenner til skal vi arrangere Norges største OSKE-eksamen for studentene om bare åtte arbeidsdager! OSKE står for objektiv, strukturert, klinisk eksamen. Eksamen er 20. juni.

I tall utgjør omfanget av ressurser som er i sving denne dagen i underkant av 350 personer; 147 studenter, 65 eksaminatorer, 70 frivillige eksamenspasienter og 50 støttepersonell.

I to av sakene i denne utgavene av K1-nytt kan du lese mer om den praktiske gjennomføringen av en slik stor eksamen.

Hva er da så spesielt med denne eksamen?
Hver student skal gjennomføre to ulike hovedelementer samme dag. En skoleeksamen som består av 90 MCQ-oppgaver og en OSKE-del med i alt 16 stasjoner. Mellom disse to eksamenselementene blir det tid til lunsj. Alle 16 OSKE-stasjonene ligger på samme areal (sløyfe). I alt fem slike like sløyfer skal rigges. Alle studentene må starte og avslutte hver stasjon samtidig. En sløyfesjef og en tidtaker er trent i å styre rytmen for eksaminatorer, studenter og frivillige eksamenspasienter i hver av de fem sløyfene.

OSKE har en streng logistikk. Vi i OSKE-gruppen har denne våren bruke mye tid på å gjennomgå alle eventualiteter sammen med de administrative sløyfeteamene og oppgavegivere.

Studentene har vært opptatt av to forhold i forberedelsen: 1) Hvilke ferdigheter skal de kunne etter fullført 6 og 12 semester? 2)Hvilke ferdigheter kan de bli testet i OSKE 6 og 12 semester? Her har alle semestrene bidratt til nødvendige avklaringer. For fremtiden vil Programutvalget for medisin (PUM) ha hovedansvar for å påse at de enkelte ferdighetene studentene skal kunne til OSKE er plassert inn i riktig fag og semester.

Det er et siktemål å samle OSKE-ressurser for både OSKE 6 og OSKE 12. Mye er felles i planlegging og gjennomføring (teknisk/administrativt/infrastruktur). Det som er forskjellig er kun oppgavene og eksaminatorer for de forskjellige fagområdene i de to eksamenene.

OSKE-eksamener er kommet for å bli og det vil nok etter hvert overraske noen og enhver hvor ressurskrevende denne eksamensformen faktisk er. Den har imidlertid, og heldigvis vil jeg si, helt klart sine store fordeler også. For oss som har vært involvert i planleggingen denne våren er kanskje den største fordelen å oppleve den entusiasmen og samholdet dette store prosjektet har skapt på tvers av tradisjonelle skiller mellom fakultet og institutt, og mellom vitenskapelige og administrative ansatte. Vi jobber her helt klart mot ett felles mål. Vi ønsker alle å lykkes med gjennomføringen av første ordinære OSKE på UiB.

Onsdag 20. juni kl. 1600 vil vi få svar på om alle forberedelsene har vært tilstrekkelige. Uansett hvordan det går velger vi å ta en feiring av innsatsen til alle som har vært involvert i denne store oppgaven og dagen. Du er hjertelig velkommen til å feire med oss. Kl. 16, i vrimlearealet i BBB, spretter vi brusflaskene og løfter glassen for vel blåst!

Men først til alle som skal i ilden den 20. juni – Lykke til med eksamen!

Beste hilsen
Anne Berit Kolmannskog
Adm. koordinator OSKE

I disse dager presenteres forskningsstatistikk på ny plattform ved Universitetet i Bergen (https://bibliometri.w.uib.no/). Dette viser at Det medisinske fakultet er fortsatt det nest største fakultetet (etter MatNat) og står for 28% av forskningsproduksjonen (poeng) ved Universitetet. Fakultetet har hatt en høy og jevn aktivitet over de siste årene. Klinisk institutt 1 (K1) bidrar til dette i stort monn med fortsatt høy forskningsproduksjon med 318 publikasjoner registrert i Cristin for 2017, noe som er omtrent samme nivå som året før. Fordelingen mellom nivå 1 og 2 tidsskrifter er et annet mål som Universitetet bruker. Målsetningen er 20 % publikasjoner i nivå 2 tidsskrift som gir best belønning. Instituttet vårt har siste årene lagt i underkant av dette – og ytterligere noe lavere i 2017 (13%). Dette er nok betinget i ujevn fordeling av nivå 2 tidsskrift mellom fagområdene, noe som ser ut til å ramme særskilt de kliniske fagområdene. Det er nå en pågående prosess for å utjevne denne skjevheten. Resultatene viser til gjengjeld at K1 har en høy produksjon per fagårsverk.

Instituttet har hatt ca. 20 PhD disputaser per år over de siste årene. For 2017 hadde vi 18 disputaser, men nå, allerede før sommeren, har vi hatt 19 disputaser og ytterligere 5 arbeider er innlevert. Det betyr at vi muligens nærmer oss 30-tallet for 2018. Dette skyldes nok mye «naturlige svingninger», men viser samtidig tydelig også instituttets høye PhD produksjon, hvor bort imot 150 kandidater er innmeldt i PhD-programmet. Det gledelige er også at langt de fleste gjennomfører innen normert tid. Dette krever en stor innsats fra fagmiljøene som bidrar med rekruttering, søknadsskriving/finansiering og veiledning.

Resultatene må oppfattes som svært gode, særlig sett i betraktning innføring av ny studieplan og økonomisk innstramning på Haukeland universitetssykehus de siste årene. Begge disse faktorene vil naturlig få innflytelse på tidsbruk og andre ressurser til forskningen. Det er derfor viktig å evaluere disse faktorene videre i forhold til måltall for både undervisning og forskning.

Mye av grunnlaget for forskningsproduksjonen for 2017, er lagt i årene før dette. Det er derfor viktig å ha fult fokus på «investeringer» for fremtidens forskning. NRF-søknader er en viktig kilde for slike investeringer. Instituttet sendte kun 4 søknader ved vårens søknadsrunde – noe som er lavere enn forventet. Instituttet vil derfor søke å legge bedre til rette for støttefunksjoner til søknadsprosessen, og samtidig se på hvordan vi bedre kan informere og motivere unge forskere til å sende søknader. Det planlegges flere søknader til kreftforeningen – og i tillegg forberedes flere EU-søknader som bør love godt for videre aktivitet. Helse Vest er neste store mulighet for forskningsstipender – og vi alle må planlegge og forberede søknader med frist tidlig september.

Gode eksempler på resultater basert på solid aktivitet over lang tid er det årlige CCBIO-seminaret som ble arrangert på Solstrand denne uken og åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium i begynnelsen av neste måned. Undertegnede var en av de heldige deltakerne på årets CCBIO seminar – som ble gjennomført med et imponerende sammensatt fagprogram med presentasjoner og posterutstillinger i strålende omgivelser. All ære til alle ansvarlige ved CCBIO! Alle som har mulighet bør finne rom for neste års arrangement i mai 2019. Ernæringsforskningen blir i økende grad en bærebjelke ved instituttet – og derfor er det svært gledelig og viktig med åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium 11. juni. Dette er også basert på langvarig og god forskning ved ernæringsmiljøet ved instituttet.

Tusen takk til alle for strålende innsats – og fortsatt god forsommer.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Kjære alle sammen,

Felles undervisningsdag for K1 & K2 ble arrangert denne uken på VilVite senter i sentrum. Programmet var rikholdig og variert med en rekke nyttige erfaringer og oppdateringer fra innføringen av den nye studieplanen «Medisin 2015». Jeg vil nytte anledningen nå til å trekke frem noen hovedpunkter fra denne vellykkede dagen.

Erfaringer fra «Tidlig praksis» i 5. og 6. semester ble presentert av Jon Hardie (K2) og Jan Gunnar Hatlebakk (K1). Vi fikk da tydelig innblikk i utfordringer knyttet til denne ordningen. Noen avdelinger ved sykehusene (HUS/BDS) har et mer egnet pasientgrunnlag enn andre for å kunne tilby studentene opplæring og trening i blant annet journalopptak. I tillegg er det også tydelig at oppfølgende innføringer i DIPS og MEONA er viktig for å optimalisere studentenes utbytte av praksisperiodene. Der fremkom også klart at gode forberedelser fra veiledere/undervisere er viktig og nødvendig i møtet med studentene. Vi må gi god informasjon til fagmiljøet på avdelingene om at studentene kommer og hva som forventes at de skal lære og få innblikk i.

Monika Kvernenes gav oss en oversiktlig innføring i Team-Basert –Læring (TBL) – og fremholdt potensialet for god studentlæring ved bruk av dette. Hans Jørgen Guthe (pediatri) og Thomas Eagan (lunge) gav oss gode eksempler på “TBL- inspirerte” undervisninger som har vært godt evaluert av studentene. Dette viste påny at mange av oss har mye å hente ved å ta i bruk denne undervisningsformen. Alle bør derfor nytte muligheten til å delta på innføringskurs når disse sannsynligvis annonseres kommende høst.

Virtual Reality er også på full fart inn i studentundervisning, legespesialistutdanning/ ferdighetstrening og planlegging av pasientbehandling. Haukeland har en storsatsning på dette området som ble presentert av Synnøve Olset og Håkon Garfors. UiB ble tydelig invitert med i denne satsningen – hvor eksempelvis anatomiundervisningen vil kunne få en ny dimensjon om dette tas i bruk. Vi må nå kjenne vår «besøkelsestid» og nytte denne invitasjonen.

Før lunsj presenterte Eirik Søfteland planene for sommerens store eventyr; nemlig OSKE-6 som skal gjennomføres for første gang 20. juni 2018. Arbeidsgruppen for OSKE-6 har nedlagt et formidabelt arbeid og mye synes å være klart. Men fortsatt trengs det folk til «støttefunksjoner» i avviklingen og folk bes å melde seg til Eirik (E.Softeland@uib.no) eller Anne Berit (Anne.Kolmannskog@uib.no).

Pedagogisk mappe som dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ble presentert av Ragnhild Sandvoll fra UiT. Hun fremholdt myndighetenes satsning på kvalitetsforbedring og oppgradering av anseelsen for undervisning ved universiteter og høyskoler. I dette ligger det også tydelige definerte krav til pedagogisk kompetanse for amanuensis og professorstillinger. «Pedagogisk mappe» er da en metode/struktur for å systematisere og presentere denne kompetansen. Kurs med innføring for dette vil bli tilgjengelig ved UiB.

Siste delen av møtet brukte Steinar Hunskår til å presentere en omdefinert og oppgradert rolle for studielederne ved instituttene. Studielederne er tiltenkt en mer tydelig rolle i den nye strukturen og arbeidsfordelingen mellom instituttlederne, semesterstyrer, PUM og prodekan for undervisning, samt studieadministrasjonen ved fakultet og institutter.

Undertegnede presenterte organisering og struktur i samarbeid mellom Universitetet og sykehusene (HUS/BDS). En avtale om utdanningssamarbeid mellom UiB-Sykehusene er under revidering. Denne tydeliggjør ambisjoner om faste semestervise samarbeidsmøter mellom institutter og sykehusavdelingene som har studentundervisning. Vi må samarbeide om planlegging, gjennomføring og evaluering av studentundervisningen for å optimalisere og utvikle denne. Dette må bli et hovedsatsningsområde for instituttene i det videre arbeidet med innføring av MEDISIN 2015.

Den vellykkede dagen ble avsluttet med utdeling av undervisningspriser til Kari Indrekvam (K1) og Ketil Grong (K2). – En stor og velfortjent gratulasjon til dem begge.

En stor takk til organisasjonskomiteen for et flott og vellykket arrangement; Tore Lillebø, Ingfrid S. Haldorsen, Monika Kvernenes, Jone Trovik og Jarle Rørvik (som var sentral og viktig for planleggingen frem til han gikk bort tidlig mars 2018).

Det er bare å glede seg til neste vårs arrangement – som enda flere bør kunne prioritere!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Våren er her med sol og varme etter en lang vinter. Med denne kommer også mer energi – noe som mange av oss trenger i en travel tid med sikre vårtegn og stor aktivitet. For folk flest – inkludert mange av oss ved K1 – betyr det kanskje hagearbeid og båtpuss med mer. Men i tillegg er også en intens møteaktivitet og lange dager og kvelder for søknadsskriving et sikkert vårtegn. I år faller mange NFR-firster på den 25. april – og jeg opplever at folk har det travelt med gjerne flere parallelle søknader. Som tidligere annonsert – stiller instituttet opp med søknadsstøtte, og jeg håper at alle har meldt inn sine planer om søknader. Om dere er ute i siste liten kan det bli utfordrende – men vi kan kanskje hjelpe likevel (med forbehold om at tiden strekker til). NB: husk at mange frister er 25. april kl 1300 – og ikke 2400.

Et annet vårtegn er eksamensforberedelser. Studenten blir i økende grad fokusert på eksamensforberedelser og studieadministrasjon er i full gang med eksamensforberedelser. Eksamensavvikling i ny studieplan har vært ekstra utfordrende – i forhold til logistikk og planlegging – og jeg vil be om at alle undervisere og eksaminatorer er tidlig ute og holder oppsatte frister for produksjon og innlevering av oppgaver. En ekstra utfordring denne våren er avvikling av første OSCE-eksamen 20. juni 2018. K1 har etablert et «OSCE-team» med støtte fra fakultetet og alle institutter. Teamet ledet av kollega Eirik Søfteland med mange gode hjelpere har nedlagt en imponerende innsats – og alt ser ut til å være i rute. En stor takk til dere alle som har bidratt til dette!

Enda et vårtegn, som forhåpentligvis er kommet for å bli, er den felles undervisningsdagen for K1 og K2, som er i år er planlagt til onsdag 2. mai (08:30-15:30) på Vil Vite senteret. Dette er en dag til stor inspirasjon og nytte for alle dem som er med i undervisningen. Det er viktig at så mange som mulig deltar og bidrar med deling av erfaringer og gode diskusjoner.

Påmelding: https://skjemaker.app.uib.no/embed.php?id=4561889

God «Våronn» til dere alle!

Beste hilsen
Kjell-Morten