Kjære alle sammen

Instituttets dag
Instituttets dag 2018 nærmer seg, og arrangeres torsdag 22. november på Radisson Bly Royal Hotel på Bryggen. Vi starter kl 10.00 med et rikholdig program, som starter med forskningspresentasjoner fra halvparten av seksjonene på instituttet. Gjennom dette håper vi at det kan komme gode innspill til prosjekter og kanskje vi kan få ideer til samarbeid for nye prosjekter. Etter lunsj vil vi diskutere undervisning – med presentasjon av erfaringer fra den store OSKE-eksamen før sommeren. Dette var et kjempeløft for instituttet og fakultetet – med fantastisk innsats fra OSKE-teamet med Eirik Søfteland i spissen. I tillegg får vi presentasjoner om nye planer om nasjonal eksamen i medisin og pedagogisk utdanning for bistillingene. I siste del av møte utfordrer vi lederskapet ved fakultetet, Universitetet og Helseforetakene om hvordan vi felles kan finne gode løsninger som legger til rette stimulerer til samarbeid for økt aktivitet for god undervisning og forskning. Meld deg på til instituttets dag 22. november 2018 herEndelig program for dagen kommer i neste K1-nytt.

PhD-utdanningen ved instituttet.
I år oppnår vi et imponerende antall disputaser, hvor foreløpig tall ser ut til å bli 31. Bak hver disputas ligger det er formidabelt arbeid fra både kandidat og veiledergruppen. Samtidig legges det også ned et betydelig arbeid i støttefunksjoner knyttet til laboratorier, administrasjon på institutt og fakultet, og ikke minst komiteene for evaluering av PhD-arbeidet. I tillegg stiller custos opp for ledelse av disputasen. En stor takk og gratulasjon til kandidater og fagmiljøer for vel gjennomførte disputaser – men også en stor takk til alle komitemedlemmer og custos lokalt og fra inn og utland – samt alle andre som bidrar med store og små ting i dette viktige arbeidet.

I løpet av de siste 6 årene har vi hatt om lag 150 disputaser – altså 25 per år. K2 og IGS har omtrent samme tall, IBM har om lag halvparten og det er ytterligere noe færre ved IKO. Det vil si at det er de kliniske instituttene som er lokomotivene i PhD-utdanningen. I samme seksårsperiode var kun om lag 15 % av PhD-stipendiatene ved K1 finansiert av UiB-stipend. Dette illustrer nødvendigheten av ekstern finansiering – og jeg tror (selv uten eksakt statistikk) at brorparten kommer fra Helse Vest stipendtildelinger. Dette viser igjen tydelig vår klinisk praktiske profil. I morgen er fristen for høstens utlysning fra Helse Vest og UiB-stipendene har frist senere denne måneden. I anledningen den siste må jeg minne om krav til veilederkurs fra hovedveileder før innsending av søknaden. Her er lenke til veilederkurset: https://mitt.uib.no/courses/1061

Lykke til med innspurten for søknader og velkommen til Instituttets dag!

Beste hilsen

Kjell-Morten og Jorunn

Kjære K1’ere

Semesterstart er tiden for å tenke nytt – og det er også en god anledning for instituttet å gjøre justeringer. Utfordringer og forventninger vi møter endres i takt med utviklingen innen både forskning og undervisning.

Jeg har nå vært instituttleder ved K1 i om lag ett år og har erfart at mye fungerer veldig godt, men samtidig ser jeg at innen noen områder møter vi nye utfordringer som krever at vi gjør endringer.

De største endringene innen undervisningen har vært innføringen av Medisin 2015 (ny studieplan), med implementering av «Mitt UiB» og elektroniske verktøy for eksamensavviklingen. Det er etablert semesterstyrer som er ansvarlig for planlegging og gjennomføring av 12 semestre, koordinert fra fakultetet. Semesterstyrene har i stor grad hatt en autonom funksjon på instituttet. Dette har gitt fordeler, men samtidig også utfordringer knyttet til instituttets og undervisningsleders ansvar for koordinering av aktivitet og ressurser. Erfaringer som tidligere semesterstyreleder har vist at semesterstyrene også har behov for å diskusjon og erfaringsutveksling med andre semestre, samt koordinering av aktiviteter på tvers av semestrene. På bakgrunn av dette vil instituttet etablere et «undervisningsutvalg» bestående av undervisningsleder, semesterstyreledere for 6.-8. semester, samt undervisningsansvarlige for ernæring og K1’s odontologiundervisning. Målsetningen er å samordne aktiviteten for å få en bedre og mer effektiv planlegging av undervisningen og eksamensavviklingen, samt å strukturere og optimalisere bruken av elektroniske hjelpemidler, inkludert «Mitt UiB».

I organiseringen av forskningen møter vi også nye utfordringer. Instituttets drift og forskning blir i økende grad avhengig av eksternfinansierte forskningsprosjekter. Flere forskningsgrupper har hatt stor suksess med gjennomslag for ekstern finansierte prosjekter. Men, signaler fra kunnskapsdepartementet til universitetene er at overføringene i økende grad blir avhengig av ekstern finansiering. Til nå har forskere og forskningsgrupper selv initiert søknadsprosesser, og instituttet har i begrenset grad vært en tydelig pådriver for dette. Instituttet ved forskningsleder har organisert møter, i forkant av NFR-søknadsfrister, for informasjon og planlegging av forskningssøknader. Det er nå et tydelig behov for økt innsats og instituttet etablerer derfor et «strategisk forskningsutvalg» som inkluderer instituttleder, forskningsleder og 4-6 unge og mer erfarne aktive forskerkolleger. Forskningsrådgivere ved instituttet og fakultetet vil også knyttes til utvalget. Målsetningen å øke aktiviteten gjennom systematisk og målrettet informasjon, organisere ide- og inspirasjonsseminar og organisere praktisk hjelp i søknadsutformingen. Med dette håper vi at flere søknader sendes og at vi får flere tilslag for eksternfinansierte prosjekter. Arbeidet med dette vil komme i gang i løpet av høsten. Men før dette er det imidlertid nært forestående anledninger med UiB-stipendutlysning og Helse Vest utlysningen (se her for mer informasjon).

Med dette ønsker jeg alle en god held og gode arbeidsuker videre!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Kjære alle og vel overstått sommer!

Det har vært en fantastisk sommer – med strålende vær og gode badetemperaturer for de fleste. Jeg har også hatt stor glede av sommerværet, men på en litt uvant måte, innledet med sykehusopphold og deretter krykkegang frem til de siste ferieukene. Det som jeg trodde var et «vanlig ukomplisert ankelbrudd» i påsken viste seg å gi større utfordringer enn forventet. Dette har imidlertid gitt meg pasienterfaringer som setter perspektiver på vårt virke både ved universitetet og sykehuset.

Våre oppgaver er å utdanne og forme kompetente og dyktige kolleger som skal utvikle fag og tjenestetilbudene ved både universitetet og helsevesenet. For å lykkes med dette må alle bidra på sin måte for å legge til rette for å skape faglig entusiasme og nysgjerrighet, samtidig fremme gode holdninger for fremtidens kolleger i undervisning, forskning og pasientbehandling. Et strålende eksempel på dette ble presentert i helgens BT-magasin; og en stor gratulasjon sendes til vår kjære kollega Leiv Hove.

Det var studiestart allerede forrige mandag, og jeg møtte fullsatt auditorium for oppstart i 7. semester, for studentkullet som var det første som startet med ny studieplan fra første studieår. Høsten vil også markere slutten av gammel studieplan med sists avgangskull med avslutningseksamen etter gammel ordning. «Studentene er viktige for oss» – er standard åpningsutsagnet for Ole Bjørn Tysnes, avdelingssjefen ved Nevrologisk avdeling, i begynnelsen av hvert semester. Dette er viktig å huske på opp i all travelhet i forberedelser og gjennomføring av undervisningen, kombinert med andre arbeidsoppgaver knyttet til forskning og klinisk arbeid. Studentene utfordrer oss på systematisk tenkning om virksomheten vår innen forskning, diagnostikk og behandling og undervisning. Studentene er fremtiden og mange blir våre gode kolleger ved neste korsvei.

Oppstart av høstsemesteret betyr også oppstart med nye søknadsrunder til stipender og forskningsprosjekter. For instituttet er det viktig at forskerne våre søker og får tilslag på prosjektsøknader. God forskning er med på å utviklet faget og gjør oss til bedre undervisere og pasientbehandlere. Instituttet er også avhengig av å opprettholde forskningsaktiviteten for å kunne vedlikeholde og utvikle virksomheten. Første runde er Helse Vest utlysningen med søknadsfrist 15 september, se her for mer informasjon. Denne utlysningen er viktig for de mange kliniske miljøene ved instituttet – og søknader til Helse Vest kan også ofte være grunnlaget for større søknader til Forskningsrådet ved senere runder. Jeg oppfordrer derfor alle til å forberede søknader til årets er Helse Vest utlysning.

Velkommen tilbake etter en velfortjent sommerferie og lykke til med høstens arbeid!

Beste hilsen
Kjell-Morten

GOD SOMMER

Vi har hatt sommervær i flere måneder allerede – men det er først nå sommeren står for døren. Mange av oss starter nå en velfortjent ferie etter et vår-semester med høy aktivitet, med nylig gjennomførte eksamensavviklinger og stor forskningsinnsats.

Instituttet og fakultetet er allerede i full gang med budsjettprosessen for kommende år. Rektoratet har tydelige ambisjoner, fram mot 2022, om å utvikle fagmiljø i verdensklasse ved alle fakultetene, og at UiB skal utdanne de mest attraktive kandidatene i Norge. UiB skal i samme periode være en ettertraktet kompetanseinstitusjon, en sentral aktør i det offentlige ordskiftet, og være ledende i Norge på digital formidling.

For å kunne oppnå disse høye ambisjonene må UiB med alle fakultetene bli en attraktiv institusjon for både ansatte og studenter. Vi vil da kunne rekruttere og beholde de beste underviserne og forskerne og samtidig få de mest motiverte og ambisiøse studentene.

Klinisk institutt 1 (K1) har klare ambisjoner om å kunne oppnå disse målene. Innenfor noen områder er vi kommet langt, men samtidig må vi være ærlige på at på andre områder har vi fortsatt en vei å gå. Det er også helt klart at K1 ikke kan eller skal oppnå disse målene alene – men må gjøre det i samspill med alle instituttene og fakultetet – og i tillegg andre viktige samarbeidspartnere, og særlig Helseforetakene.

Ny studieplan er et redskap for å oppnå dette. Innføringen av denne har delvis vært utfordrende, men jeg er overbevist om at vi er på god og rett vei. Alle K1’s semestre (6-8) har nå gjennomført ny studieplan, sist ut var 6. semester med suksessfull gjennomføring av OSKE-6 i går 20. juni. Det har vært nedlagt en formidabel innsats for gjennomføring av dette med store bidrag fra mange institutter, fakultetet og sykehuset. Innsatsen har også vært stor i arbeidet med utvikling og gjennomføring av ny studieplan i 7. og 8. semester – og ikke minst med et stort bidrag fra studie-administrasjonen ved instituttet. En stor takk til alle sammen. Instituttet vil legge til rette for videreutvikling av dette viktige arbeidet i semesterstyrene.

Det er også nedlagt stor innsats i forskningen ved instituttet. Vi har stor publikasjonsaktivitet og særdeles mange disputaser har vært gjennomført dette vårsemesteret. Noen gode eksempler på at vi ligger i forskningsfronten er CCBIO med Lars Akslen som gjennomførte enda et internasjonalt symposium i mai, åpning av Mohn ernæringsforsknings laboratorium ved Jutta Dierkes, og tildeling av fakultets Falch Juniorpris til Charalampos Tzoulis. I tillegg fikk Marte Bjørk fakultetets innstegsstilling i sterk konkurranse med søkere fra alle instituttene. Felles faktor for disse «suksess-historiene» er ambisiøs og god forskning gjennom ekstern finansiering. For å kunne utvikle forskningene vår ytterligere vil vi i økende grad være avhengig av ekstern finansiering i alle forskningsmiljøene våre. Instituttet vil derfor ha et særlig fokus på å kunne støtte og stimulere søknadsprosessen for slik finansiering.

Men, først står sommeren og ferie for døren. Tusen takk til alle for strålende innsats i vårens semester og god sommer til alle sammen!

Beste hilsen

Kjell-Morten

OSKE – Vårens store eksamen for 3. års medisinerstudenter!

Da går forberedelsene til vårens store eksamen for 3. års medisinerstudenter mot slutten. Som du kanskje allerede kjenner til skal vi arrangere Norges største OSKE-eksamen for studentene om bare åtte arbeidsdager! OSKE står for objektiv, strukturert, klinisk eksamen. Eksamen er 20. juni.

I tall utgjør omfanget av ressurser som er i sving denne dagen i underkant av 350 personer; 147 studenter, 65 eksaminatorer, 70 frivillige eksamenspasienter og 50 støttepersonell.

I to av sakene i denne utgavene av K1-nytt kan du lese mer om den praktiske gjennomføringen av en slik stor eksamen.

Hva er da så spesielt med denne eksamen?
Hver student skal gjennomføre to ulike hovedelementer samme dag. En skoleeksamen som består av 90 MCQ-oppgaver og en OSKE-del med i alt 16 stasjoner. Mellom disse to eksamenselementene blir det tid til lunsj. Alle 16 OSKE-stasjonene ligger på samme areal (sløyfe). I alt fem slike like sløyfer skal rigges. Alle studentene må starte og avslutte hver stasjon samtidig. En sløyfesjef og en tidtaker er trent i å styre rytmen for eksaminatorer, studenter og frivillige eksamenspasienter i hver av de fem sløyfene.

OSKE har en streng logistikk. Vi i OSKE-gruppen har denne våren bruke mye tid på å gjennomgå alle eventualiteter sammen med de administrative sløyfeteamene og oppgavegivere.

Studentene har vært opptatt av to forhold i forberedelsen: 1) Hvilke ferdigheter skal de kunne etter fullført 6 og 12 semester? 2)Hvilke ferdigheter kan de bli testet i OSKE 6 og 12 semester? Her har alle semestrene bidratt til nødvendige avklaringer. For fremtiden vil Programutvalget for medisin (PUM) ha hovedansvar for å påse at de enkelte ferdighetene studentene skal kunne til OSKE er plassert inn i riktig fag og semester.

Det er et siktemål å samle OSKE-ressurser for både OSKE 6 og OSKE 12. Mye er felles i planlegging og gjennomføring (teknisk/administrativt/infrastruktur). Det som er forskjellig er kun oppgavene og eksaminatorer for de forskjellige fagområdene i de to eksamenene.

OSKE-eksamener er kommet for å bli og det vil nok etter hvert overraske noen og enhver hvor ressurskrevende denne eksamensformen faktisk er. Den har imidlertid, og heldigvis vil jeg si, helt klart sine store fordeler også. For oss som har vært involvert i planleggingen denne våren er kanskje den største fordelen å oppleve den entusiasmen og samholdet dette store prosjektet har skapt på tvers av tradisjonelle skiller mellom fakultet og institutt, og mellom vitenskapelige og administrative ansatte. Vi jobber her helt klart mot ett felles mål. Vi ønsker alle å lykkes med gjennomføringen av første ordinære OSKE på UiB.

Onsdag 20. juni kl. 1600 vil vi få svar på om alle forberedelsene har vært tilstrekkelige. Uansett hvordan det går velger vi å ta en feiring av innsatsen til alle som har vært involvert i denne store oppgaven og dagen. Du er hjertelig velkommen til å feire med oss. Kl. 16, i vrimlearealet i BBB, spretter vi brusflaskene og løfter glassen for vel blåst!

Men først til alle som skal i ilden den 20. juni – Lykke til med eksamen!

Beste hilsen
Anne Berit Kolmannskog
Adm. koordinator OSKE

Fortsatt stor forskningsaktivitet ved instituttet

I disse dager presenteres forskningsstatistikk på ny plattform ved Universitetet i Bergen (https://bibliometri.w.uib.no/). Dette viser at Det medisinske fakultet er fortsatt det nest største fakultetet (etter MatNat) og står for 28% av forskningsproduksjonen (poeng) ved Universitetet. Fakultetet har hatt en høy og jevn aktivitet over de siste årene. Klinisk institutt 1 (K1) bidrar til dette i stort monn med fortsatt høy forskningsproduksjon med 318 publikasjoner registrert i Cristin for 2017, noe som er omtrent samme nivå som året før. Fordelingen mellom nivå 1 og 2 tidsskrifter er et annet mål som Universitetet bruker. Målsetningen er 20 % publikasjoner i nivå 2 tidsskrift som gir best belønning. Instituttet vårt har siste årene lagt i underkant av dette – og ytterligere noe lavere i 2017 (13%). Dette er nok betinget i ujevn fordeling av nivå 2 tidsskrift mellom fagområdene, noe som ser ut til å ramme særskilt de kliniske fagområdene. Det er nå en pågående prosess for å utjevne denne skjevheten. Resultatene viser til gjengjeld at K1 har en høy produksjon per fagårsverk.

Instituttet har hatt ca. 20 PhD disputaser per år over de siste årene. For 2017 hadde vi 18 disputaser, men nå, allerede før sommeren, har vi hatt 19 disputaser og ytterligere 5 arbeider er innlevert. Det betyr at vi muligens nærmer oss 30-tallet for 2018. Dette skyldes nok mye «naturlige svingninger», men viser samtidig tydelig også instituttets høye PhD produksjon, hvor bort imot 150 kandidater er innmeldt i PhD-programmet. Det gledelige er også at langt de fleste gjennomfører innen normert tid. Dette krever en stor innsats fra fagmiljøene som bidrar med rekruttering, søknadsskriving/finansiering og veiledning.

Resultatene må oppfattes som svært gode, særlig sett i betraktning innføring av ny studieplan og økonomisk innstramning på Haukeland universitetssykehus de siste årene. Begge disse faktorene vil naturlig få innflytelse på tidsbruk og andre ressurser til forskningen. Det er derfor viktig å evaluere disse faktorene videre i forhold til måltall for både undervisning og forskning.

Mye av grunnlaget for forskningsproduksjonen for 2017, er lagt i årene før dette. Det er derfor viktig å ha fult fokus på «investeringer» for fremtidens forskning. NRF-søknader er en viktig kilde for slike investeringer. Instituttet sendte kun 4 søknader ved vårens søknadsrunde – noe som er lavere enn forventet. Instituttet vil derfor søke å legge bedre til rette for støttefunksjoner til søknadsprosessen, og samtidig se på hvordan vi bedre kan informere og motivere unge forskere til å sende søknader. Det planlegges flere søknader til kreftforeningen – og i tillegg forberedes flere EU-søknader som bør love godt for videre aktivitet. Helse Vest er neste store mulighet for forskningsstipender – og vi alle må planlegge og forberede søknader med frist tidlig september.

Gode eksempler på resultater basert på solid aktivitet over lang tid er det årlige CCBIO-seminaret som ble arrangert på Solstrand denne uken og åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium i begynnelsen av neste måned. Undertegnede var en av de heldige deltakerne på årets CCBIO seminar – som ble gjennomført med et imponerende sammensatt fagprogram med presentasjoner og posterutstillinger i strålende omgivelser. All ære til alle ansvarlige ved CCBIO! Alle som har mulighet bør finne rom for neste års arrangement i mai 2019. Ernæringsforskningen blir i økende grad en bærebjelke ved instituttet – og derfor er det svært gledelig og viktig med åpningen av Mohn ernæringsforskningslaboratorium 11. juni. Dette er også basert på langvarig og god forskning ved ernæringsmiljøet ved instituttet.

Tusen takk til alle for strålende innsats – og fortsatt god forsommer.

Beste hilsen

Kjell-Morten

FELLES UNDERVISNINGSDAG & MEDISIN 2015

Kjære alle sammen,

Felles undervisningsdag for K1 & K2 ble arrangert denne uken på VilVite senter i sentrum. Programmet var rikholdig og variert med en rekke nyttige erfaringer og oppdateringer fra innføringen av den nye studieplanen «Medisin 2015». Jeg vil nytte anledningen nå til å trekke frem noen hovedpunkter fra denne vellykkede dagen.

Erfaringer fra «Tidlig praksis» i 5. og 6. semester ble presentert av Jon Hardie (K2) og Jan Gunnar Hatlebakk (K1). Vi fikk da tydelig innblikk i utfordringer knyttet til denne ordningen. Noen avdelinger ved sykehusene (HUS/BDS) har et mer egnet pasientgrunnlag enn andre for å kunne tilby studentene opplæring og trening i blant annet journalopptak. I tillegg er det også tydelig at oppfølgende innføringer i DIPS og MEONA er viktig for å optimalisere studentenes utbytte av praksisperiodene. Der fremkom også klart at gode forberedelser fra veiledere/undervisere er viktig og nødvendig i møtet med studentene. Vi må gi god informasjon til fagmiljøet på avdelingene om at studentene kommer og hva som forventes at de skal lære og få innblikk i.

Monika Kvernenes gav oss en oversiktlig innføring i Team-Basert –Læring (TBL) – og fremholdt potensialet for god studentlæring ved bruk av dette. Hans Jørgen Guthe (pediatri) og Thomas Eagan (lunge) gav oss gode eksempler på “TBL- inspirerte” undervisninger som har vært godt evaluert av studentene. Dette viste påny at mange av oss har mye å hente ved å ta i bruk denne undervisningsformen. Alle bør derfor nytte muligheten til å delta på innføringskurs når disse sannsynligvis annonseres kommende høst.

Virtual Reality er også på full fart inn i studentundervisning, legespesialistutdanning/ ferdighetstrening og planlegging av pasientbehandling. Haukeland har en storsatsning på dette området som ble presentert av Synnøve Olset og Håkon Garfors. UiB ble tydelig invitert med i denne satsningen – hvor eksempelvis anatomiundervisningen vil kunne få en ny dimensjon om dette tas i bruk. Vi må nå kjenne vår «besøkelsestid» og nytte denne invitasjonen.

Før lunsj presenterte Eirik Søfteland planene for sommerens store eventyr; nemlig OSKE-6 som skal gjennomføres for første gang 20. juni 2018. Arbeidsgruppen for OSKE-6 har nedlagt et formidabelt arbeid og mye synes å være klart. Men fortsatt trengs det folk til «støttefunksjoner» i avviklingen og folk bes å melde seg til Eirik (E.Softeland@uib.no) eller Anne Berit (Anne.Kolmannskog@uib.no).

Pedagogisk mappe som dokumentasjon av pedagogisk kompetanse ble presentert av Ragnhild Sandvoll fra UiT. Hun fremholdt myndighetenes satsning på kvalitetsforbedring og oppgradering av anseelsen for undervisning ved universiteter og høyskoler. I dette ligger det også tydelige definerte krav til pedagogisk kompetanse for amanuensis og professorstillinger. «Pedagogisk mappe» er da en metode/struktur for å systematisere og presentere denne kompetansen. Kurs med innføring for dette vil bli tilgjengelig ved UiB.

Siste delen av møtet brukte Steinar Hunskår til å presentere en omdefinert og oppgradert rolle for studielederne ved instituttene. Studielederne er tiltenkt en mer tydelig rolle i den nye strukturen og arbeidsfordelingen mellom instituttlederne, semesterstyrer, PUM og prodekan for undervisning, samt studieadministrasjonen ved fakultet og institutter.

Undertegnede presenterte organisering og struktur i samarbeid mellom Universitetet og sykehusene (HUS/BDS). En avtale om utdanningssamarbeid mellom UiB-Sykehusene er under revidering. Denne tydeliggjør ambisjoner om faste semestervise samarbeidsmøter mellom institutter og sykehusavdelingene som har studentundervisning. Vi må samarbeide om planlegging, gjennomføring og evaluering av studentundervisningen for å optimalisere og utvikle denne. Dette må bli et hovedsatsningsområde for instituttene i det videre arbeidet med innføring av MEDISIN 2015.

Den vellykkede dagen ble avsluttet med utdeling av undervisningspriser til Kari Indrekvam (K1) og Ketil Grong (K2). – En stor og velfortjent gratulasjon til dem begge.

En stor takk til organisasjonskomiteen for et flott og vellykket arrangement; Tore Lillebø, Ingfrid S. Haldorsen, Monika Kvernenes, Jone Trovik og Jarle Rørvik (som var sentral og viktig for planleggingen frem til han gikk bort tidlig mars 2018).

Det er bare å glede seg til neste vårs arrangement – som enda flere bør kunne prioritere!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Vårtegn

Våren er her med sol og varme etter en lang vinter. Med denne kommer også mer energi – noe som mange av oss trenger i en travel tid med sikre vårtegn og stor aktivitet. For folk flest – inkludert mange av oss ved K1 – betyr det kanskje hagearbeid og båtpuss med mer. Men i tillegg er også en intens møteaktivitet og lange dager og kvelder for søknadsskriving et sikkert vårtegn. I år faller mange NFR-firster på den 25. april – og jeg opplever at folk har det travelt med gjerne flere parallelle søknader. Som tidligere annonsert – stiller instituttet opp med søknadsstøtte, og jeg håper at alle har meldt inn sine planer om søknader. Om dere er ute i siste liten kan det bli utfordrende – men vi kan kanskje hjelpe likevel (med forbehold om at tiden strekker til). NB: husk at mange frister er 25. april kl 1300 – og ikke 2400.

Et annet vårtegn er eksamensforberedelser. Studenten blir i økende grad fokusert på eksamensforberedelser og studieadministrasjon er i full gang med eksamensforberedelser. Eksamensavvikling i ny studieplan har vært ekstra utfordrende – i forhold til logistikk og planlegging – og jeg vil be om at alle undervisere og eksaminatorer er tidlig ute og holder oppsatte frister for produksjon og innlevering av oppgaver. En ekstra utfordring denne våren er avvikling av første OSCE-eksamen 20. juni 2018. K1 har etablert et «OSCE-team» med støtte fra fakultetet og alle institutter. Teamet ledet av kollega Eirik Søfteland med mange gode hjelpere har nedlagt en imponerende innsats – og alt ser ut til å være i rute. En stor takk til dere alle som har bidratt til dette!

Enda et vårtegn, som forhåpentligvis er kommet for å bli, er den felles undervisningsdagen for K1 og K2, som er i år er planlagt til onsdag 2. mai (08:30-15:30) på Vil Vite senteret. Dette er en dag til stor inspirasjon og nytte for alle dem som er med i undervisningen. Det er viktig at så mange som mulig deltar og bidrar med deling av erfaringer og gode diskusjoner.

Påmelding: https://skjemaker.app.uib.no/embed.php?id=4561889

God «Våronn» til dere alle!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) på agendaen – alltid!

Vi kjenner alle til begrepet «HMS». Når vi snakker om HMS er reaksjonene mange og ulike. Dessverre er ikke flakkende blikk, gjesping og fikling med mobilen helt ukjente reaksjoner, men heldigvis ser vi også mye entusiasme og glød. Det er bra!

HMS-arbeidet er faktisk en del av arbeidshverdagen vår og vi skal jobbe med det kontinuerlig og systematisk. Målet er unektelig veldig bra: «fremme helse og trivsel og forebygge ulykker og skader på ansatte, studenter, miljø og materiell». HMS er et lederansvar på alle nivå og den enkelte ansatte har såkalt medvirkningsplikt. Det betyr at vi alle skal ta ansvar for vår egen og andres sikkerhet og trivsel.

K1 sine ansatte sitter i mange ulike bygg, som i all hovedsak er eid av Helse Vest. Det er da helseforetaket som har hovedansvaret for sikkerheten i byggene. De fleste av dere har to arbeidsgivere, Helse Vest og UiB, og dere blir ivaretatt av begge. For dere som kun er tilsatt ved UiB, sikrer en nylig inngått HMS-samordningsavtale mellom UIB og HB at dere også blir inkludert i HMS-arbeidet til HB.

UiB har årlig HMS-rapportering og instituttene ved Det medisinske fakultet leverte for kort tid tilbake sine rapporter for 2017. Resultatene av rapporten viser at det gjøres mye bra HMS-arbeid ved fakultetet/instituttene og vi har ikke hatt noen alvorlige hendelser. I 2017 ble det også gjennomført beredskapsøvelser for aktuelt risikoområde som uønskede hendelser for ansatte i utlandet. Alle instituttene er nå i gang med risiko- og sårbarhetsanalyser.

Det som særlig er å merke seg fra rapporten for K1 sin del er følgende oppfølgingspunkt:

  • K1 kjenner ikke godt nok UiBs retningslinjer innen HMS
  • K1 oppfyller ikke godt nok UiBs retningslinje for tilrettelegging og samarbeid mellom linjeleder og verneombud
  • K1 gjennomfører ikke godt nok de obligatoriske HMS-tiltakene:b) Tilbud om medarbeidersamtaled) Kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljø
  • c) Årlig HMS-møte
  • a) Vernerunder

Vi må skjerpe oss og forbedre HMS-arbeidet ved K1. Verneombudene vil snarlig ta kontakt med enhetsansvarlige om gjennomføring av vernerunder og da håper vi at alle involverte stiller på. K1 vil i løpet av året arrangere HMS-møte og vi forventer at det blir godt oppmøte fra alle ansattgrupper.

Medarbeidersamtaler må vi ta på større alvor. Det viser seg blant annet at knapt noen av stipendiatene våre har fått tilbud om en medarbeidersamtale. Det må vi gjøre noe med. K1-ledelsen vil klargjøre ansvarslinjene og delegering av personalansvar. Det vil også bli gitt opplæring for hva medarbeidersamtaler skal være, hva de kan brukes til og hvordan de skal gjennomføres.

I HMS-portalen (http://www.uib.no/hms-portalen) til UiB er det mye nyttig informasjon og inspirasjon. Jeg håper dere vil bruke litt tid på å bli kjent med dette innholdet.

Til slutt vil jeg oppfordre dere alle til å tenke HMS i hverdagen og ta vare på hverandre!

Vennlig hilsen
Jorunn Skei
administrasjonssjef

God påske

Påske og noen fridager står foran oss – og, uavhengig hvilke forhold vi har til påskens budskap, gir dette oss god anledning for ettertanke.

Denne uken tok vi avskjed med vår gode kollega Jarle. Jarle ivret for å utvikle fremragende undervisning for å utdanne kompetente leger og andre helsearbeidere – og fremragende forskning for bedre diagnostikk og behandling av pasienter. Dette er kjerneoppgavene våre ved instituttet – og gir oss inspirasjon i det videre arbeidet.

Jarles bortgang får mange av oss til å stoppe opp litt – men «hverdagslivet» må gå videre og arbeidsoppgavene er mange. Halve vårsemesteret er snart unnagjort og det er stor aktivitet både på forskning- og undervisningsfronten.

Instituttet har fremmet en søknad om Bergens forskningsstiftelse (BFS) Starting Grant og spilt inn fem forslag til tematiske BFS-satsninger fra gode forskere ved instituttet. Fakultetet vil vurdere og prioritere innkomne forslag til tematiske satsninger for videre innspill til BFS. I tillegg har instituttet spilt inn forslag til utstyrsinvesteringer som vil komme i løpet av våren.

April betyr også innspurt for en rekke søknader til Norges forskningsråd. Det er flere søknadsfrister i slutten av april – og det er viktig at alle som arbeider med søknader har løpende kontakt med institutt-administrasjonen for budsjettplanlegging og annen søknadsstøtte.

Undervisningen er også inne i en travel periode – med nettopp gjennomførte konteeksamener og det er løpende planlegging av vårens eksamener og straks også høstens semesterstart. MED7 og MED8 begynner nå å få erfaringer etter flere semester-gjennomganger, men fortsatt er det behov for justeringer – særlig knyttet til eksamensplanlegging og gjennomføring. MED6 gjennomføres for første gang nå i vår, og det nedlegges imponerende arbeid i planlegging av første OSCE eksamen 20. juni 2018.

Denne store aktiviteten gir også gode grunnlag for utmerkelser. Fakultetet ber nå om forslag til 2018-priser for Årets publikasjon, Årets ph.d.-arbeid, Årets forskningsgruppe og Årets Formidlingspris. Instituttet ber om begrunnede innspill til alle prisene – fra alle faggruppene ved instituttet.

Jeg ønsker alle lykke til med innspurten i søknadsarbeidet – frem til søknadsfristene i april.

God Påske til dere alle!

Beste hilsen

Kjell-Morten

 

Forskning og utvikling ved K1

K1 er et utpreget klinisk institutt med mange seksjoner som er sterkt innvevet i sykehusavdelinger ved mange sykehus på Vestlandet. Men K1 har også laboratoriemiljøer i sin midte som driver forskning på høyt internasjonalt nivå.

På K1 har vi 4 hovedmål for vår forskning:

1. Flere og bedre vitenskapelige publikasjoner.
2. Økt rekruttering til og gjennomføring av ph.d.-arbeider.
3. Stimulere til interdisiplinær forskning på tvers av forskningsgruppe, institutt, fakultet og institusjoner.
4. Øke ekstern finansiering, bl.a. gjennom økt internasjonalisering

Vi ønsker flere og bedre vitenskapelige publikasjoner og at en større andel av publikasjonene kommer i nivå-II tidsskrift. Tallene for 2017 er gledelige og viser foreløpig 320 publikasjoner fra forfattere på K1 registrert i Cristin-databasen.

Det er også gledelig å registrere at i 2017 ble hele 34 kandidater tatt opp i ph.d.-programmet, noe som er en stor økning fra årene før. Takk til alle ledere og engasjerte vitenskapelige ansatte som bidrar til den gode rekrutteringen!

K1 har som mål å stimulere til og styrke interdisiplinært samarbeid. Interdisiplinær forskning synliggjøres gjennom sampublisering med forfattere fra ulike disipliner og miljøer, samt doktorgradsveiledning med fagpersoner fra andre institutt og andre institusjoner. Seminarserier med bred faglig profil vil også styrke konvergensen i vitenskap og fremme interdisiplinær tenkning. Vi ønsker at enkeltpersoner og mindre grupper går sammen i slagkraftige og dynamiske forskningsgruppeenheter. Instituttet har nå har registrert 19 forskningsgrupper på hjemmesidene våre og til sammen har vi 30 grupper.

Kriterier til formelle forskningsgrupper ved K1 er:

  • Et felles faglig tema.
  • En viss størrelse, vanligvis minst 6 medlemmer, hvorav flere vitenskapelige tilsatte ph.d.-kandidater/forskerlinje.
  • Hovedtilknytningen skal være til K1 og/eller samarbeidende felt i helseforetaket.
  • En viss forskningsaktivitet, vanligvis minst 5 vitenskapelige publikasjoner per år i gjennomsnitt de siste 3 år for etablerte grupper.
  • Regelmessig og planlagt møteaktivitet.
  • Definert forskningsgruppeledelse.

For ekstern finansiering har vi mål om økt gjennomslag både i lokale prosesser (fakultet, helseforetak), nasjonale prosesser og internasjonale prosesser. Alle forskningsmiljøer ved K1 skal ha som mål å oppnå ekstern finansiering, mens utvalgte og ledende miljøer bør ha som mål å få gjennomslag i åpne nasjonale og internasjonale konkurranser. Samarbeid med helseforetaket, andre institutt eller eksterne enheter tilrådes. K1 disponerer fakultetets forskningsrådgivere i søknadsprosessene og du må gjerne ta kontakt med dem for konkret hjelp med eksterne søknader. Det har også vært en fin økning i eksternfinansierte aktiviteter ved K1 de siste årene. Miljøer på K1 har finansiering fra BFS, NFR, EU og NIH (USA).

Til slutt vil jeg peke på de fordeler vi har som forskere i Norge. Vi har tilgang på store og gode biobanker og databaser som er en gullgruve innen forskning og utvikling. Men best av alt: Ingen kan ta fra oss vår nysgjerrighet, vår originale tenkning og vår dristighet; noe som har vært et varemerke og fortrinn for norsk forskning siden Armauer Hansen og Roald Amundsen sine dager.

Professor Odd Helge Gilja

Nye muligheter og tilbud ved Det medisinske fakultetet

I dag 16. februar utlyses 10 åpne stipendiatstillinger og 4 åpne postdoktorstillinger ved Det medisinske fakultet med søknadsfrist 11. mars. Nytt ved denne utlysingen er at veileder ved fakultetet må ha gjennomført fakultetet sitt nettbaserte kurs for veiledere før søknad på stilling blir innsendt.

Universitetsstipendene er en viktig kilde for PhD og Post Doktor utdanningen ved instituttet og jeg oppfordrer at flest mulig nytter denne unike muligheten. Om en har søkt tidligere og fått avslag – er dette en gylden mulighet å ta frem prosjektet på ny og gjøre forbedringer. De fleste av oss som søker om prosjektmidler og stipender opplever avslag ved første korsvei, og da er «stå-på-mot» en viktig egenskap som gir muligheter ved neste korsvei.

Kravet om gjennomføring av det nettbaserte kurset for veiledere er viktig å merke seg – slik at en ikke sitter med dette siste kvelden før innlevering.

Et annet unikt tilbud ved fakultetet er seminaret «Registration for the EC’s expert database and how to increase your chances to be selected”. Seminaret blir på Armauer Hansens Hus tirdag 13. mars fra 09.00-11.00. Det er plass til 5-6 personer fra hvert institutt og målet er å få kunnskap om muligheten til å bli EU-prosjekt evaluator. Dette er en unik mulighet til å bli kjent med søkeprosessene i EU-systemet og ikke minst muligheter til å knytte viktige forskernettverk. I tillegg får en unik mulighet til å få kunnskap om å skrive gode og spissede søknader – til nytte for egne prosjekter og søknader.

Jeg ber om at forskergruppelederne ved instituttet rekrutterer gjerne unge personer til dette seminaret – noe som helt sikkert vil komme forskergruppene til gode ved neste søknadsprosess – både nasjonalt og internasjonalt.

Gi tilbakemelding til Instituttet ved Solveig (Solveig.Witso@uib.no) eller Odd Helge (Odd.Gilja@uib.no).
Lykke til med søknader og seminar!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Hvordan bli mer synlig?

Gode og oppdaterte nettsider er viktig for å nå ut til alle våre målgrupper – inkludert studenter, forskere og samarbeidspartene, pasienter og helsepersonell, offentlige instanser og media m.m. Internt på universitetet er også nettsidene en viktig kilde til informasjon og markedsføring. Vi blir i økende grad «googlet» av folk og instanser som ønsker informasjon og som gjerne tar kontakt basert på tilgjengelig informasjon på våre nettsider.

Mange av oss er nå i full gang med å utarbeide søknader til NFR, EU og andre finansieringskilder. I dette arbeidet vil et viktig strategisk grep være å ha en oppdatert nettside med presentasjon av forskningsgruppens aktivitet og strategiske satsning.

På instituttets nettsider er 19 forskningsgrupper presentert med ansatte og informasjon om pågående prosjekter, publikasjoner, samt aktiviteter som eksempelvis møter, kurs og seminar. Ved summarisk gjennomgang av disse nettsidene ser en raskt at det er varierende grad av oppdatert informasjon som presenteres. For de fleste av oss er det derfor tid for å gjøre en dugnad slik at vi kan fremstå med oppdatert kontaktinformasjon, helst inkludert med bilde, og oppdatert presentasjon av forskningsgruppens strategiske satsninger. Flere forskergrupper har en aktiv redaktør av nettsiden for kontinuerlig oppdatering med ny informasjon og fjerning av stoff som er «utgått på dato». Dette bør være en løsning som alle forskergruppene kan lære av.

Instituttet vil gjerne hjelpe til med dette i en startfase, for oppdatering av allerede eksisterende nettsider, eller for opprettelse av nye nettsider for grupper som ikke allerede har etablert dette. Vi kan hjelpe med opplæring – slik at en selv lett kan legge inn saker på og ellers holde nettsiden oppdatert. Om dere har spørsmål knyttet til dette er dere hjertelig velkomne til å kontakte oss. Kom gjerne innom administrasjonens lokaler i 7 et i Lab-bygget eller send en e-post til Solveig Lund Witsø og Anne Berit Kolmannskog

Instituttet vil også gå gjennom nettsidene våre med mål om oppdatering av informasjon og se om vi på en enda bedre måte kan nytte denne i markedsføringen av instituttet – både internt og i utadrettet virksomhet.

I dette arbeidet vil vi svært gjerne ha innspill. Send melding til Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) eller meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no).

Beste hilsen
Kjell-Morten

Tusen takk for undervisningsinnsatsen i høst-2017 semesteret!

Mange av oss har akkurat avsluttet eksamensarbeidet for høstsemesteret 2017 og vårsemesteret for 2018 starter med elektiv termin for første gang allerede i kommende uke.

K1 har ansvar for 6.-8. semester, og vi har gjennomført 7. semester etter ny studieplan for 3. gang. Andre gjennomføring som 8. semester er nettopp gjennomført og 6. semester starter med første gjennomføring i kommende semester.

Rutiner har begynt å sette seg i 7. og 8. semester – men fortsatt har vi mer å hente i forhold til tidlig planlegging av timeplaner, oppdatering av Mitt UiB, lage eksamensoppgaver, etablere eksamenskommisjon for godkjenning, gjennomføring og sensurering av eksamen med mer. Studentene som har gjennomført ny studieplan frem til ny har delvis hatt et «dobbelt-løp» med overgangsordninger for undervisning etter gammel og ny studieplan. Studiehverdagen har derfor vært krevende for mange – og dette er nok bidragende til noe varierende evalueringer.

Instituttet vil sammen med semestertyrene gå gjennom evalueringer og legge til rette for tidlig og god planlegging av vår-semesteret. Mye er allerede gjort i forhold til timeplanlegging og fordeling av forelesninger – men særlig eksamensplanleggingen kan vi kanskje gjøre bedre. I dette vil vi også se på muligheten for å tilby kurs i laging av flervalgsspørsmål (MCQ) og bruke eksamensspørsmåldatabasen. Studiekonsulentene våre har lagt ned et stort arbeid i å lage årshjul for planlegging og gjennomføring av undervisningssemestrene, og dette vil forhåpentligvis bli gode redskaper i det videre arbeidet.

I 6. semester får vi med en gang utfordringen med å lage og gjennomføre første «real-life» OSCE-eksamen som dekker undervist pensum fra 1.-6. semester. Planleggingen av denne vil starte allerede med en gang og vi håper å kunne trekke gode veksler på gjennomførte pilot-tester.

Med andre ord; mange har nedlagt mye flott og entusiastisk arbeid i planlegging og gjennomføring av undervisning i en krevende omleggingsfase – og ny runde er allerede i gang.

Tusen takk for flott innsats i «Høst-2017» og lykke til med undervisningsinnsatsen for «Vår-2018»!

Beste hilsen
Kjell-Morten

 

Hvordan kan vi lære å skrive enda bedre søknader om forskningsstøtte?

Vi er inne i en tid med tilbakemeldinger på søknader om forskningsstøtte. K1 fikk god uttelling i Helse Vest – men mindre fra NFR.

Selv med svært gode evalueringer – mangler søknadene tidvis «det lille ekstra» for at den skal bli valgt ut blant de mange andre gode søknadene. Å søke råd og hjelp fra forskningsrådgivere ved fakultetet og universitetet sentralt er selvfølgelig en mulighet som vi alle må bruke.

En annen mulighet er å delta i evaluering av andres søknader. Det er en stor jobb – men er samtidig en stor kilde til lærdom i strategisk utforming av søknader, som kan være nok til gi «det lille ekstra» for at søknaden blir valgt ut blant de mange andre gode søknadene. En lærer fort hvordan gode søknader utformes – både hva gjelder struktur, språklig fremstilling, redigering og layout.

Helseforetakene og Forskningsrådet inviterer ikke til denne type arbeid. Der må man inviteres inn i komiteen, mens i EUs Horisont 2020 programmet derimot, oppfordres forskere til å registrere seg i ekspert databasen. Det er to ting de ser etter: at en har høy ekspertise innen relevante fagfelt og er tilgjengelig for tilfeldige kort-tidsoppdrag. Det er flere avgjørende faktorer ved utvelgelsen av evaluatører til en gitt utlysning. I tillegg til å se på den faglige ekspertisen er kjønn og geografisk spredning også viktige faktorer.

Det er mange fordeler ved å være evaluator. Du får en innsikt i prosessen og du skaffer deg erfaring med hvordan en evaluering gjennomføres. Du får mulighet til å lese flere søknader, både gode og dårlige, og får informasjon om hvilket nivå som forventes og hva en bør unngå. Denne erfaringen er også nyttig for søknadsskriving ved nasjonale utlysninger som i stadig større grad kopierer EU utlysninger.

Vi bør derfor oppfordre alle, også de unge forskerne våre, til å registrere seg i ekspert database. 

Jeg vil også gjøre et utspill mot fakultetet – med oppfordring om å invitere inn erfarne ph.d.-kandidater og post docs til å være med i evaluering av PhD/Post Doc søknader ved UiB. En kan gjennom dette få innblikk i hvordan en arbeider i slike evalueringskomiteer.

Dette er uutnyttet kilde til kunnskap som vi alle må bli flinkere til å utnytte.

Beste hilsen

Kjell-Morten

 

Tusen Takk & Gratulerer!

Tusen takk til dere alle som bidro med presentasjoner, og til dere alle som aktiv deltok med spørsmål og innlegg i diskusjonene på årets Instituttets Dag.

Tusen takk også til alle som ellers som var med på dagen med viktige bidrag i sosial og faglig prat under kaffepausene, lunsjen og middagen som avsluttet en svært vellykket dag!

Vi fikk presentert gode, spennende og varierte foredrag om forskning og undervisning, gode tips og invitasjon til å bidra med debattinnlegg i pressen, samt oppløftende presentasjoner om ambisjoner og vilje til strategisk samarbeid i undervisning og forskning fra universitets- og sykehusledelsene.

Jeg vil utfordre alle, inkludert oss selv i administrasjonen, å ta Liv Skotheim (liv.skotheim@bt.no) på ordet og skrive avisinnlegg, slik at vi kan bli mer synlige i mediebildet og samfunnsdebatten. Det store mangfoldet i forskning og undervisning som ble presentert på dagen – selv kun fra halvparten av seksjonene ved instituttet – viser tydelig at vi har mye som egner seg for offentlig opplysning og debatt.

TUSEN TAKK igjen til Nils Erik for formidabel innsats for instituttet over mange år. Han fikk sine velfortjente og gode ord og gave fra instituttet.

GRATULERER til dere alle som har fått tildelinger av store eksterne forskningsbevilgninger, samt forskning og undervisningspriser i 2017.

GRATULERER også til dere alle som har fått tildelinger av forskningsbevilgninger fra universitetet, Helse Vest, legater og fond m.m. Dette er også viktige tildelinger som bidrar til rekruttering og vekst i forskningsgruppene og gjør oss i neste omgang i stand til å søke om større eksterne bevilgninger. En ekstra GRATULASJON til dere alle som fikk Helse Vest tildeling til denne helgen!

Instituttets Dag og de siste tildelingene av Helse Vest midler før helgen synes jeg viser tydelig at:

«Ved K1 er vi ambisiøse, gjør hverandre gode og gleder oss over hverandres suksess»

Beste hilsen
Kjell-Morten

 

Gjesdal, Bjerknes og Ræder.  Foto: Jorunn Skei. UiB