Nytt økonomi- og lønnssystem ved UiB

Kjære alle kollegaer

Hverdagen vår er preget av mange endringer og ikke alle er relatert til koronasmitten. Noen av dere har kanskje hørt om BOTT i ulike sammenhenger, men de fleste har kanskje aldri hørt om det. BOTT får nå en betydning for dere alle og det er greit å forberede seg på det.

Hva er BOTT?
BOTT er et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim med mål om å finne felles løsninger som kan brukes av hele universitets- og høyskolesektoren, med større grad av selvbetjening og digitale prosesser. Prosjektet ble etablert for flere år siden, gjennom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), men nå nærmer det seg raskt første fase for iverksetteing. I et eget prosjekt forbereder nå UiB de nye løsningene og prosessene som kommer fra BOTT økonomi og lønn.

Ved UiB blir det fra 1. januar 2021 innført et økonomisystem (bestillinger og fakturaer). Det er etablert et mottaksprosjekt ved UiB sentralt og ved Det medisinske fakultet for å sørge for en best mulig innføring av de nye løsningene og tjenestene. Dette innebærer et omfattende arbeid fremover for mange. Våre økonomer har nå en stor jobb med å rydde i økonomidelen av prosjektene vi har, lage nye strukturer for prosjektaktiviteten, for så å legge dette inn i nytt system, samt ellers forberede seg på å jobbe i nye systemer. Vi prøver å fortsatt gi dere god service og raske avklaringer, men noen oppgaver kan bli forsinket nå i høst.

Hva betyr BOTT-prosjektet for deg som UiB-ansatt?
HR-portalen (Pagaweb) fases ut og blir erstattet med selvbetjeningsløsning på nett eller med DFØ-app. Det er her dere fra 1. januar 2021 skal legge inn refusjon av utlegg, registrere reiseregninger, arbeidstid, fravær og ferie og sjekke lønnsslipp. Noen skal også utføre oppgaver som ansatt og som godkjenner. Det kommer mer informasjon om innhold og opplæring for bruk av løsningene.

BOTT ved Det medisinske fakultet
Fakultetet har startet et eget prosjekt for å sørge for at overgangen til nye system går mest mulig smidig. Det er opprettet egne nettsider ved MED og her finner dere mer informasjon om prosjektet: https://www.uib.no/med/137379/bott-%C3%B8konomi-ved-det-medisinske-fakultet

Vi er mange som nå jobber for at disse endringene ikke skal skape mye ekstraarbeid for dere. Vi håper vi lykkes med det!

Er det noe dere lurer på kan dere ta kontakt med Ingvild Vandeskog Wallacher, som er leder for arbeidsgruppen for mottak av BOTT ved fakultetet.

Riktig god høsthelg!

Beste hilsen
Jorunn
administrasjonssjef

Undervisningskompetanse

Undervisningskompetanse er nå kommet inn som et krav i alle vitenskapelige stillinger, både for førsteamanuensis- og professorstillinger, samt åremålsstillinger (bistillinger) og hovedstillinger. Kravet «slår inn» ved nyansettelser og ved fornying av åremålsstillinger. Det betyr at mange av våre ansatte i åremålsstillinger nå får brev med informasjon om dette, og lurer på hvordan en kan få tilgang på nødvendige kurs for å oppnå dette. I løpet av den siste uken har jeg fått mange henvendelser om dette.

En kan oppnå undervisningskompetansekravet ved gjennomføring av UPED-program ved Det psykologiske fakultet – som nå er åpnet opp for alle, også dem med åremålsstillinger. Forskriften som omhandler krav om undervisningskompetanse krever 200 timer kurs som tilsvarer cirka 8 studiepoeng.

Alternativt kan en kombinere kurs organisert ved Enhet for læring (EFL) ved Det medisinske fakultet. Her tilbys en rekke kurs – foreløpig med god kapasitet på flere av disse. Dette inkluderer blant annet kurs i «Medisinsk didaktikk», «Introduction to Teaching and Learning in Higher Education Health Sciences», «Workshops i pedagogiske mapper», «Journal Club – medisinsk og helsefaglig pedagogisk forskning» og «Kurs i formidling og presentasjonsteknikk», samt seminarrekken «Pedagogisk Påfyll».

Det er også mulig å kombinere kurs/utdanningstilbud fra både UPED og EFL slik at det tilsammen utgjør 8 stp. eller 200 timer. For mer informasjon om hvilke andre aktiviteter som kan, etter søknad, godkjennes finnes i denne veiledningen: http://ekstern.filer.uib.no/mofa/Enhet%20for%20l%C3%A6ring/SH%20Kriterier%20for%20alternativ%20godkjenning%20av%20utdanningsfagleg%20kompeatnse_030620_MK.pdf

En kan også kombinere kurs med realkompetanse fra eksempelvis erfaring i undervisningsarbeid og utvikling av kurs og studieprogrammer, og få dette vurdert sammensatt i en pedagogisk mappe.

Fakultetet har ansatt to kolleger, Lisbeth Rustad (lisbet.rustad@uib.no) og Stian Kreken Almeland (stian.almeland@uib.no) som inngår i et eget «bistillingsprosjekt» der målet er å hjelpe alle i bistilling til full utdanningsfaglig basiskompetanse.

For mer informasjon kan dere se på nettsidene til Enhet for læring ved fakultetet.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Ny ledergruppe ved K1

I høst har instituttet fornyet og utvidet sin ledergruppe. Vi er glade for at Anne Berit Guttormsen kommer inn som ny leder for undervisning. Anne Berit er en svært høyt verdsatt underviser ved K1 og fakultetet (MED), som sammen med fagmiljøet ved Anestesi og Intensiv får regelmessig undervisningspriser som beste undervisningsmiljø ved MED. Hun er også en av de få ved MED og UiB som har fått tildelt Olav Thon Stiftelsens pris for fremragende undervisning. Hun avløser Ingfrid Haldorsen som har vært leder for undervisning siden Jarle Rørvik gikk bort for vel 2½ år siden. Ingfrid er nå leder for Mohn Medical Imaging and Visualization Centre som krever mye av hennes oppmerksomhet. K1 takker stort for Ingfrids innsats som undervisningsleder og for at hun fortsatt er seksjonsleder for radiologi ved instituttet.

Vi er også glade for at Ketil Joachim Ødegaard blir ny leder for forskning ved instituttet. Han er forskningssjef i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) og er professor ved vårt institutt. Han er en høyt profilert forsker innen sitt fagfelt, og hans erfaring fra forskningsledelse fra HUS blir viktig for instituttets satsning på forskning, samt for å videreutvikle samarbeidet med sykehuset. Med Ketil håper vi også at psykiatrifaget blir mer profilert som et stort og viktig fagfelt ved instituttet.

Ketil avløser Odd Helge Gilja som har vært vår leder for forskning siden etableringen av K1 tilbake i 2013. Odd Helge går over i en ny funksjon i ledergruppen og blir nå leder for innovasjon. Innovasjon blir i økende grad viktig for instituttet, og MED satser stort på dette med en egen enhet ledet av prodekan for innovasjon. Odd Helge med sin bakgrunn innen gastroenterologisk ultralyd med stort fokus på nyutvikling og innovative løsninger passer perfekt til denne funksjonen ved instituttet. Han vil også være en viktig brobygger til HUS og indremedisinfaget for instituttet.

Vi ønsker Anne Berit (Anne.Guttormsen@uib.no), Ketil (Ketil.Odegaard@uib.no) og Odd Helge (Odd.Gilja@uib.no) hjertelig velkommen i ledergruppen.

Jeg ønsker dere alle God Helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Emereti – en viktig ressurs for instituttet

I sommer feiret Nils Erik Gilhus sin 70-årsdag og sluttet derfor formelt ved K1 og universitetet. Med dette er en epoke forbi ved instituttet – hvor Nils Erik var instituttleder sammenhengende i 12 år, med de siste fire årene ved K1. Heldigvis fortsetter han som professor emeritus ved K1 og fortsetter samtidig noe videre i en sykehusstilling ved Nevrologisk avdeling. Instituttet sender en stor takk til ham for hans formidable innsats over mange år.

Flere andre kolleger har også sluttet i løpet av de siste årene – og ytterligere flere kommer i tiden fremover. Tidligere i år sluttet professor Ole Johan Halvorsen ved Seksjon for patologi, professor Bernt Engelsen ved Seksjon for nevrologi og professor Jon Arne Søreide ved Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved Stavanger universitetssjukehus. Mange av våre tidligere kolleger ønsker å fortsette som professor emeriti – til stor glede og nytte for fagmiljøene og instituttet. Fakultetet og instituttene har ikke alltid hatt like tydelige rammer for emeriti-funksjonen i forhold til «rettigheter og forpliktelser», men arbeider nå for å få dette på plass. Dette vil tydeliggjøre og anerkjenne den store og viktige ressursen dette er for våre miljøer. Instituttet retter en stor takk til alle som bidrar med viktige ressurser gjennom emeriti-stillingene!

Undervisningen er startet for fullt – men det er ikke til å legge skjul på at det har vært en viss uro og bekymring knyttet til smitteverntiltak i forbindelse med COVID-19. Som tidligere annonsert følger instituttet helseforetakenes retningslinjer – samordnet med retningslinjer fra universitetet. Er det usikkerhet knyttet til dette, kan dere se på UiB sine nettsider (www.uib.no/korona) eller kontakte undervisningskoordinator Tore Lillebø (Tore.Lillebo@uib.no).

Arbeidet med forskningssøknader er også i full gang. NFR-utlysningen til 2. september har imidlertid vist seg å ha en litt utfordrende innretning med krav til samarbeidspartnere som ikke har passet inn i alles prosjektplaner. Mange har derfor valgt å heller satse på Helse Vest-fristen 15. september og ellers frem mot den neste store NFR-fristen i februar neste år. Det er da viktig å starte denne planleggingen tidlig – og søke råd fra instituttet (Michael.Marie@uib.no) og fakultetets forskningsrådgivere.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

 

Velkommen tilbake etter en velfortjent sommerferie

Jeg synes alltid det er litt vemodig at sommerferien går mot slutten og at det blir mørkere om kveldene. Men likevel kjenner jeg også glede over å treffe kolleger etter ferien og merker fornyet energi til å ta fatt på et nytt høstsemester og nytt studieår.

Det har allerede vært studiestart – både med velkomst av førsteårsstudenter og gjensyn med kjente studenter til nye semestre. Alle kolleger som jeg har fått snakket med gleder seg over gjensynet med studentene og gir uttrykk for inspirasjon til ta fatt på et nytt studieår. Studentene er også glade for å kunne ta fatt på et nytt semester, og var ekstra glade for muligheter for fysisk fremmøte de første dagene. Vi går likevel mot et nytt semester med hovedsakelig elektronisk undervisning. Det er da viktig at vi planlegger godt og gjør gode forberedelser og trekker veksler på erfaringene vi gjorde i den hektiske omleggingen tidligere i vår. Det er åpnet opp for smågruppeundervisning, med nødvendig smittevernutstyr i form av munnbind, hansker osv., og det vil være viktig at vi klarer å prioritere dette – da klinisk pasientnær undervisning vanskelig lar seg erstatte av elektroniske forelesninger. De første gladnyhetene fra undervisningen er allerede kommet og understreker at K1 fortsatt leverer undervisning med høyt engasjement og god kvalitet. Igjen går undervisningsprisene fra avgangskullet til K1, og igjen er det fagmiljøet ved Seksjon for anestesi og intensivmedisin som blir kåret til beste undervisningsmiljø. I tillegg får kollega Øyvind Ulvik ved Urologen pris som beste foreleser. Jeg sender en stor gratulasjon til dere alle – og takker for fantastisk innsats!

Nytt høstsemester betyr også nye muligheter på søknader om forskningsmidler. Søknadsfrister kommer på rekke og rad utover i september og det bør være gode muligheter for alle å finne utlysning som passer til egen forskning. Se utlysninger på interne nettsider både ved HUS (http://innsiden.helse-bergen.no/forskning/Lists/Kalender/AllItems.aspx ) og ved UiB (https://www.uib.no/en/med/112772/external-funding-opportunities). Jeg ber alle som trenger råd til søknader ta kontakt med forskningsrådgiver Michaël (Michael.Marie@uib.no) og økonomikoordinator Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no) for bistand for budsjettering.

COVID-19-pandemien og utfordringer knyttet til denne vil vi sannsynligvis møte gjennom hele høsten. Instituttet er i stor grad samlokalisert med HUS og mange av oss jobber der eller ved andre samarbeidende sykehus. Vi vil derfor i stor grad følge COVID-19-retningslinjer som ved sykehusene – som omtalt i egen e-post sendt til alle i dag. Alle må ellers også følge med i løpende oppdateringer fra helsemyndigheter og UiB.

Høsten har også viktige dager for faglig påfyll og sosialt samvær. Vi planlegger foreløpig at vi kan gjennomføre Instituttets dag 26. november som vanlig. Før dette er Fakultetets dag planlagt til 21. oktober, og jeg ber alle holde av disse dagene.

Jeg ønsker alle velkommen tilbake fra ferie og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Takk til dere alle for fantastisk innsats og god sommer

Ferietiden begynner nå etter et travelt og annerledes vårsemester med COVID-19 pandemi. Til tross for alle utfordringene dette har gitt oss, har alle K1-ansatte bidratt til at vi, etter forholdene, har gjennomført vårsemesteret på en fantastisk måte.

Underviserne våre har lært seg Kaltura, Teams og Zoom for undervisning på elektroniske plattformer, og har samtidig improvisert og fått til erstatninger for noe av den kliniske undervisningen. Alle de samarbeidene sykehusene inkludert, HUS, SUS, FONNA, FØRDE og HARALDSPLASS, har strukket seg langt i en utfordrende periode og tatt imot studentene for helt avgjørende undervisning i praktisk medisin. Studiekonsulentene har koordinert undervisningen på en eksemplarisk måte, og denne uken har vi hatt en vellykket gjennomføring av eksamen i alle «K1-semestrene». K1’erne har på samme måte fulgt opp undervisningen sin ved de andre semestrene – og har til og med gjennomført katastrofekurset under fullt smittevern! I tillegg har ernæringsstudiene allerede gjennomført eksamen tidligere i denne måneden og gjennomfører nå mastereksamener denne og neste uke.

I forskningen har vi også hatt utfordringer med stenging av laboratorier og minimumsdrift på Dyreavdelingen. Dette har nok dessverre medført en del forsinkelser for noen av forskerne, men driften er nå nærmest normalisert med fortsatt smittevernregler. Forsinkelsene vil vi nok først merke senere – for denne våren har vi hatt rekordmange 18 disputaser. Stort sett alle disputasene har vært fulldigitaliserte, som ytre sett kan tilsynelatende ha sett ut som mindre arbeidskrevende. Men tvert imot har dette gitt behov for en formidabel innsats med koordinering og testing av utstyr og tett oppfølging gjennom prøveforelesning og hele disputasen. En særlig stor takk rettes til Kjetil for dette arbeidet!

I samme periode har det også vært søknadsfrister til både NFR, Kreftforeningen og andre finansieringskilder med krevende søknadsskriving med god støtte fra administrasjonen og økonomene. I dette arbeidet er det mange å takke, men jeg nevner og takker særlig Liv Rebecca for hennes uvurderlig entusiasme og støtte med budsjettoppfølging både tidlig og sent.

JA – vårsemesteret har gitt oss store utfordringer, men de fleste av disse vi har sammen klart å løse på en særdeles god måte.

Jeg sier derfor tusen takk til dere alle – og vil ønske dere alle en god og velfortjent sommerferie.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Om publikasjoner og publikasjonspoeng ved K1

Ved K1 er en av hovedmålsettingene for arbeidet flere og bedre vitenskapelige publikasjoner. K1 er et institutt med mange kliniske miljøer som er sterkt involvert i sykehusavdelinger ved mange sykehus på Vestlandet. Det betyr også at vi har en dominans av II-er stillinger (20%) blant de vitenskapelige ansatte, hvor hovedstilling på et sykehus er hovedregelen. Med det arbeidspresset som er i helseforetakene for tiden, blir det naturlig nok mindre tid til arbeid med å publisere.

Publikasjonspoengene ble i utgangspunktet utviklet for å kunne gi et bilde av forskningsproduksjon og kvalitet på aggregert nivå. Den er f.eks. viktig i KDs finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren der samlede publiseringspoeng på institusjonsnivå inngår som ett kriterium for tildeling av midler. I 2014 hadde denne indikatoren innvirkning på fordeling av 2 % av ressursene, mens f.eks. studiepoengene hadde betydning for 22 % av fordelingen. Dette er et interessant poeng for K1, som har den største andelen av undervisning på MED sine institutter.

Beregning av publikasjonspoeng påvirkes av forfatterandel, om det er nivå 1 eller 2, og internasjonalt samarbeid. Publikasjonsformene vektes forskjellig seg imellom og mellom nivå 1 og nivå 2. Denne vektingen danner grunnlaget for poengberegningen. For eksempel vil en vitenskapelig artikkel i en nivå 1-journal gi en faktor på 1, og en faktor 3 for nivå 2-publikasjon.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2
  4. Multiplisér med poeng for nivå og type
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner

Tallene for 2019-publikasjonene er nå klare og viser at UiB er på en soleklar tredjeplass i Norge etter UiO og NTNU, som ble mye større etter sammenslåingen. Ved UiB er det Mat.nat og MED som publiserer desidert mest. På vårt fakultet er det 3 institutter som publiserer mye: K2, IGS og K1. Ved K1 har vi hatt en jevn, liten økning i publikasjonspoeng over de siste 3 årene, basert på tall registrert i Cristin-databasen. Vi kommer særlig godt ut hvis vi ser på antall publikasjonspoeng per fagårsverk.

Hvis vi ser på publisering på nivå 2, så kommer UiB bra ut med en andel på 25,5%, som er godt over NTNU og UiT, men bak UiO. Ved UiB har nivå-2 andelen på MED ligget mellom 19,1-17,5% de siste 5 årene med en svak nedadgående trend. På K1 har vi sett en økning fra i fjor til 13,8%, noe som til sammenligning ligger litt høyere enn for eksempel K2, men begge institutter ligger bak de standard 20%, hvor listen ligger. Men alt i alt må vi være meget fornøyde med publiseringen på K1, hvor så mange av våre vitenskapelig ansatte «bare» jobber i en 20% stilling. Stor takk til alle medarbeidere og vitenskapelige ansatte som bidrar til de gode resultatene for K1.

Vennlig hilsen
Odd Helge Gilja

Kjære alle – i nå mer normaliserte tider ved UiB

Det er ingen overraskelse at denne lederen også har et koronafokus, men det er helt nødvendig.

Flere kan nå få tilgang til UiB
Onsdag 13.05 fikk vi alle informasjon fra vår dekan Per Bakke om at det fra 14.05 ble innført nye retningslinjer for tilgangen til laboratorier og kontorer. Hovedbudskapet er at de som har behov for å komme tilbake på jobb, til kontor eller laboratorium, nå kan gjøre det under visse forutsetninger i forhold til smittevern. Smittevernskurs må være gjennomført, smittevernregler skal overholdes på jobb, og en bør unngå rushtid med offentlig transport, samt du må være frisk og ikke være i en risikogruppe m.m. Her er UiB sin informasjon om tilgang til flere ansatte: https://www.uib.no/korona/134574/tilgang-til-bygg

Du trenger ikke lenger å søke om å få tilgang til arbeidsplassen din og heller ikke dokumentere at smittevernkurs er gjennomført. Dette er tillitsbasert og vi vet at dere er ansvarlige arbeidstakere som tar smittevern på alvor og følger anbefalingene som gis.

Dette er godt nytt og veldig gledelig. Vi er mange som savner våre kollegaer og jobbfelleskapet vårt og som gleder oss til å kunne treffes igjen. Disse nye retningslinjene betyr imidlertid ikke at alle skal tilbake på jobb nå. Instituttet vil i samarbeid med fakultetet legge planer for hvordan smittevern skal ivaretas og vurdere eventuelle prioriteringer og mulige rotasjonsordninger.

UiB planlegger for semesterstart med åpne dører
Mange av dere har hatt spørsmål om hva som skjer til høsten og med semesterstart. Kommer studentene tilbake til byen?

UiB har nå bestemt at studentene er velkomne til semesterstart:

«På grunnlag av det regjeringen kommuniserte av øvrige langsiktige tiltak, vil universitetsledelsen i neste uke utarbeide en revidert plan for hvilke rammer som skal gjelde for høstsemesteret 2020. Planene vil ha som utgangspunkt at alle studenter kan begynne på campus ved semesterstart, men det vil være behov for tilpasninger i form av en del digital undervisning og fysisk undervisning i mindre grupper.» Det innebærer at vi må planlegge for et høstsemester med studenter på campus.

Vi skal sende ut mer detaljert informasjon når den foreligger.

Har du spørsmål til rutiner og drift ved K1 fremover så kan du kontakte en av oss:

Vi ønsker dere alle en flott helg og en riktig fin feiring av 17. mai.

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Kjære alle – i nå litt lettere koronavirus-tider

Vi er nå inne i den åttende uken med nedstengt UiB. Vi har møtt mange nye utfordringer – men vår opplevelse er at med stor innsats og kreativitet fra alle har vi klart dette godt. Vi har hatt mange møter på SKYPE, Zoom og Teams, og undervisningen er i stor grad overført til Zoom og Kaltura med stor innsats fra mange ved instituttet og fakultetet (se Teams-gruppe for K1-underviserene). Til og med disputasene avholdes nå på elektronisk plattform. Men mange av oss lengter etter normalisering – for å treffe kolleger for samarbeid og uformell prat.

Smittepresset har falt betraktelig de siste ukene, og samfunnet begynner å forberede seg for normalisering. Pandemi-eksperter frykter imidlertid en ny bølge med smitte som kan bli verre enn den vi nå har opplevd. Det er derfor viktig med fortsatt stort fokus på smittevern.

I forrige uke lettet UiB litt på laboratorietilganger ved fakultetet. Det er primært stipendiater, Post Docs, mastergradsstudenter og forskerlinjestudenter med avsluttende aktiviteter i 2020 som får tilgang. I tillegg er det åpnet for aktiviteter for understøtting av viktige søknader, samt fortsatt virksomhetskritiske aktiviteter og teknisk personale som er nødvendig for å understøtte all denne aktiviteten.

Denne uken letter vi litt opp på kontortilganger – jamfør utsendt e-post til dere alle. Felles for både lab- og kontortilgang er at vi gjør en smitterisikoanalyse og tar smittevernkurs som er lagt ut på HR-sidene til UiB og på MittUiB. For dem som arbeider på laboratorier må det også tas et eget smittevernkurs tilpasset dette.

Vi håper at dette er starten på normalisering av driften, men det krever at vi viderefører alt vi har lært om smittevern. Studentene kommer ikke tilbake før sommeren – og det er fortsatt uklart hvordan høstsemesteret starter, men planleggingen går for fullt.

Har dere spørsmål til driften og rutiner ved K1 i denne perioden kan dere kontakte oss:

• Undervisning: Ingfrid (Ingfrid.Haldorsen@uib.no) eller Marte (Marte.Bjork@uib.no)
• Forskning: Odd Helge (Odd.Gilja@uib.no) eller Kjell-Morten (Kjell-Morten.Myhr@uib.no)
• Forskningssøknader – budsjettering: Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no)
• Forskningssøknader – strategi og råd: Michael (Michael.Marie@uib.no)
• Disputaser: Kjetil (Kjetil.Harkestad@uib.no)
• Administrasjon: Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no)

TUSEN TAKK til dere alle for stor innsats i denne utfordrende tiden!

Med ønske om gode arbeidsuker

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Digital undervisning under koronakrisen – en plage eller kime til fornyelse?

Siden 13. mars 2020 har studentene ved Det medisinske fakultet ved UiB i hovedsak hatt hjemmeundervisning, og UiBs auditorier og lesesaler har vært fysisk avstengt. Undervisere og studenter er over natten henvist til å benytte digitale læringsplattformer, og klinisk undervisning gjennomføres på alternative måter.  Administrativt personell og undervisere ved K1 er i høyeste grad berørt av UiBs koronatiltak, og vi har alle gjort oss en del viktige erfaringer den siste måneden.

For undervisere er viktigheten av å mestre basal og mer avansert bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen nå blitt åpenbar. Bruk av Mitt UiB og digitale løsninger er ikke lenger forbeholdt de mest pedagogisk orienterte eller datakyndige – disse verktøyene er blitt allemannseie. Spørsmålene har imidlertid vært mange: Hvordan kan vi få dette til så raskt? Vil de digitale løsningene virke på datamaskiner driftet fra både UiB og Helse Vest? Hvordan skal man sikre trygg elektronisk undervisning som inkluderer sensitive pasientdata? Hvordan kan vi best hjelpe hverandre å få dette til?

Studentene på sin side har også hatt grunn til bekymring. De må sitte hjemme, er mer sosialt isolerte enn ellers og forventes å mestre egenstudier. Forelesninger og interaksjon med forelesere skjer nå primært via digitale plattformer, noe studentene vanligvis håndterer med større letthet enn underviserne. Bekymring har vært knyttet til om det blir vanskeligere å tilegne seg læringsmålene og hvordan dette kan påvirke eksamensresultater.

Takket være gode krefter ved K1 ledet an av K1s superbruker Marte-Helen Bjørk i Teamsgruppen: K1 digital undervisning (https://teams.microsoft.com/l/team/19%3ab00d3e65667740e481b109829acfd540%40thread.tacv2/conversations?groupId=f4e6a6bf-3623-4484-8dfa-9d64eca6bfe8&tenantId=648a24bc-a98d-4025-9c60-48c19a142069), har vi fått god informasjon om UiBs kursmateriell omhandlende digital undervisning og hjelp til å finne ut av felles utfordringer. Anne Berit Guttormsen har vært i tett dialog med dataansvarlige ved UiB og Helse Vest for å jobbe for at digitale undervisningsverktøy kan brukes på sykehusmaskiner samtidig som personvernet ivaretas. Martin Biermann har fått satt opp en elektronisk løsning der studentene kan jobbe med PET/CT-undersøkelser hjemmefra (https://vimeo.com/406531214/a883a0713b). Instituttleder Kjell-Morten Myhr og administrasjonssjef Jorunn Skei har også bidratt og støttet initiativene, og alle fortjener stor takk.

Etter noen intense uker med hardt arbeid og sene kveldstimer for mange undervisere, og med mye godvilje fra studentene, har de fleste ved K1 kommet godt i gang med bruken av digitale undervisningsverktøy. Vi har hatt en bratt læringskurve og vist at vi evner å tilpasse oss og ta i bruk nye læringsverktøy. Mange studenter har også uttrykt stor begeistring over fornyet undervisningsopplegg.

Vi er flere som de siste ukene også har syslet med litt nye tanker: Kanskje denne unntakstilstanden kan være kimen til noe nytt og bidra til en digital modernisering av studiet? Kanskje flere element fra den digitale undervisningen med fordel bør videreføres etter koronakrisen? Med så mange kompetente, læringsvillige og nytenkende K1-ansatte, har jeg stor tro på at studentene har mye spennende undervisning å glede seg til fremover – både under og etter koronakrisen!

God helg!

Ingfrid Haldorsen
Undervisningsleder K1

 

Kjære alle – i utfordrende koronavirus-tider

Vi har nå hatt to uker med et nedstengt UiB med mange nye utfordringer, særlig knyttet til flytting av undervisning til elektroniske plattformer, nedstenging av forskningslaboratorier, gjennomføring av «elektroniske» disputaser og en ny arbeidssituasjon med hjemmekontor for mange.

For undervisningen har det vært et stort engasjement fra mange ved vårt institutt, særlig fra «IT-superbruker» Marte Bjørk, studiekonsulentene, undervisningsleder Ingfrid Haldorsen, med tillegg fra semesterstyreledere, seksjonsledere og fagansvarlige. UiB har opprettet nyttige og funksjonelle nettsider (https://www.uib.no/korona), med god brukerstøtte for både ansatte og studenter for hjelp til undervisning og hjemmekontor.

Canvas/MittUiB (https://mitt.uib.no/) har en nøkkelfunksjon i undervisningen hvor vi kan kommunisere med studentene og får tilgang til nye prioriterte elektroniske verktøy; Zoom og Kaltura. Kommunikasjonsflyten om nye verktøy har vært noe utfordrende med utallige e-poster, men dette er nå blitt mye bedre gjennom opprettelse av en egen Teams-gruppe for K1-underviserene https://teams.microsoft.com/_#/school//?ctx=teamsGrid. Om noen av dere ikke er registrert i denne – kan dere kontakte seksjonsleder eller Marte (Marte.Bjork@uib.no).

Korona-unntakstilstanden vil om noe tid være forbi, og da får vi tenke på dette som en periode hvor vi fikk en rask opplæring i elektronisk undervisning, og ha som målsetning at vi klarer å utnytte dette til videreutvikling av undervisning og pedagogisk kompetanse for oss alle.

Nedstengningen av forskningslaboratoriene er en økende utfordring for mange. Forskningsprosjekt forsinkes og særlig stipendiater, som er avhengige av laboratorieforsøk for videre fremdrift i arbeidet i en tidsavgrenset stipendperiode, er dette utfordrende. Da gjelder det å bruke tiden strategisk for dem som kan skrive artikler og begynne på sammenskrivingen. Det arbeides med kompensasjonstiltak for dem som rammes særlig av dette – og mer informasjon vil snarlig være tilgjengelig. Teknisk personale oppfordres til å arbeide med oppdatering av metodekunnskap og forskningsprotokoller, gjennomgang av institutt og forskergruppe-nettsider og liknende. Forskergruppeledere med ansvar for eksternfinansierte prosjekter bør ta kontakt med finansieringskilder, som eksempelvis NFR, og høre hvordan en skal melde ifra og forholde seg til forsinkelser i fremdriften for prosjektene.

Disputas-aktiviteten ser ut til å bli rekordhøy denne våren. Dette har også gitt oss nye utfordringer ved at disse også nå må gjennomføres på elektroniske plattformer. Tilbakemeldingen er foreløpig at dette ser ut til å fungere fint, og at det faktisk kan se til at vi får flere tilhørere enn det som er vanlig på disputaser ved at en kan følge disse på nett. Det kreves imidlertid noe mer og annerledes forberedelser, men vi får god hjelp, koordinert av vår PhD-koordinator Kjetil Harkestad (Kjetil.Harkestad@uib.no)

Påsken nærmer seg – og vi håper at situasjonen er mer avklart når vi er tilbake fra påskeferien. Men vi må imidlertid være forberedt på at korona-tiltakene kan strekke seg utover våren og frem mot sommeren. Det er derfor viktig at vi tilpasser våre arbeidsrutiner til den nye situasjonen. Det er også viktig at vi alle holder oss oppdaterte om anbefalinger og aktuelle tiltak på informasjonsnettsidene til UiB og for dem av oss som også jobber ved sykehusene følger med på tilsvarende nettsider der.

Vi takker alle for stor innsats i krevende tider. Lykke til i det videre arbeidet og god hjemme-påskeferie når den kommer om drøyt en ukes tid.

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Kjære alle – i utfordrende koronavirus-tider

I går ble det innført omfattende tiltak fra norske helsemyndigheter for å begrense spredningen og konsekvensene av koronavirus (SARS-CoV-2)-pandemien. Dette inkluderte også nedstenging av universitetene, inkludert vårt eget UiB.

UiB er foreløpig stengt inntil videre, og ny informasjon om varigheten av dette vil avhenge av videre utvikling av pandemien, samt tiltak fra helsemyndighetene.

Alle undervisning på Haukeland Campus er stengt – men vi vil følge opp videre undervisning ved hjelp av elektroniske løsninger. UiB jobber på spreng for å få på plass praktiske løsninger for dette og mer informasjon om dette vil komme i løpet av kort tid. Eksamener planlegges som normalt, eventuelt i endret format til våren.

Foreløpig er det ikke restriksjoner på praksisundervisningen av studenter ved våre samarbeidene helseforetak

All forskningsaktivitet på Campus skal også stanses, men det gis åpning for styrt nedstengning av utstyr og nedfrysning av cellekulturer og liknende. Noen særskilte funksjoner må videreføres på et minimumsnivå, og dette må i hvert enkelt tilfelle avklares med institutt og fakultet.

Alle ansatte bes jobbe fra hjemmekontor og vi vil så langt det er mulig legge til rette for dette med evt. utlån av elektronisk utstyr. Tilgangen til slikt utstyr er imidlertid dessverre begrenset.

De aller fleste av våre vitenskapelig ansatte, både på Haukeland Campus og ved alle våre samarbeidende helseforetak i Stavanger, Haugesund, Førde og i Bergen (Haraldsplass) har kombinerte stillinger. Mange er nøkkelpersoner i sine fagmiljøer og det kliniske arbeidet vil selvfølgelig ikke påvirkes av nedstengingen av UiB – men styres av hvert enkelt helseforetak, eventuelt i samråd med UiB.

Tiltakene som iverksettes justeres stadig og det er viktig at alle følger med på meldinger som sendes på SMS, e-post og på stadig oppdaterte nettsider på UiB (https://www.uib.no/korona) og på de enkelt helsefortakene.

På UiBs nettside er det også angitt en kontakttelefon for både studenter og ansatte: 55588555. Om dere lurer på noe som ikke kan svarer på der – kan dere kontakte Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no/48245248) eller Kjell-Morten (Kjell-Morten.Myhr@uib.no/41447868).

Situasjonen er svært utfordrende – men vi opplever stor forståelse og motivasjon fra alle våre K1’ere om å bidra til at vi kommer gjennom dette på best mulig måte.

Tusen takk til dere alle så langt

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

K1 har en nøkkelposisjon i helseutdanninger på Vestlandet

K1 er et undervisningstungt institutt ved Det medisinske fakultet, med ansvar for studieprogrammene i medisin og ernæring, og bidrar i stort monn også i tannlege- og tannpleierutdanningene.

Vi bidrar med undervisning gjennom hele medisinerstudiet innbefattet også elektive kurs og hovedoppgaveveiledning. Vi har semesterstyreansvar for 3 semestre (6-8), inkludert praksisveiledning i sykehusavdelingene ved samarbeidene helseforetak. I dette tar vi hele Vestlandet i bruk med viktige og helt nødvendige bidrag fra alle helseforetakene; Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde, samt Haraldsplass Diakonale Sykehus. En tilsvarende ordning med praksisveiledning har vi også i masterutdanningen i klinisk ernæring.

Hoveddelen av våre ansatte i medisinerutdanningen er naturlig nok knyttet til Helse Bergen, ved Haukeland campus, men vi har også opp imot 40 ansatte ved de andre samarbeidende helseforetakene. Dette illustrerer behovet for å ta hele vår helseregion i bruk for å kunne drive medisinerutdanningen. Vi har den siste tiden markert 20-årsjubileum for dette samarbeidet, både i Stavanger og Haugesund og vil snart ha en tilsvarende markering i Førde.

Men behovet for å øke kapasiteten for medisinerutdanningen kommer tydelig frem i den mye omtalte rapporten fra «Grimstadutvalget». Norge utpeker seg alene i den vestlige verden ved at vi kun utdanner om lag halvparten av behovet for nye leger. Som svar på dette ønsker MED-UIB å øke utdanningskapasiteten betydelig gjennom forslaget om «Vestlandslegen». Hovedlinjene i dette forslaget er å etablere et nytt studieprogram hvor første halvdelen av studiet gjennomføres i Bergen, hvorpå siste halvparten gjennomføres ved samarbeidene helseforetak. I tillegg til økt utdanningskapasitet, håper vi også at denne modellen vil bidra til lokal rekruttering av leger til alle helseforetakene i regionen. Satsningen vil selvfølgelig nødvendiggjøre en betydelig styrking av fagmiljøene ved alle våre samarbeidene helseforetak, både for undervisning og forskning. Planleggingsfasen av dette nye tilbudet er nå i startfasen og vi ønsker å inkludere engasjerte fagpersoner fra våre kliniske fagmiljøer i dette viktig arbeidet.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Den gode muligheten til å påvirke egen og instituttets utvikling

Medarbeidersamtaler
Det er igjen tid for medarbeidersamtaler. Dette er en unik mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og samtidig fremme tanker og ideer om hvordan eget fagområde, seksjon og institutt kan utvikles. Vi organiserer medarbeidersamtaler gjennom seksjonsledere og fagansvarlige. Fakultetet og universitetet har stort fokus på dette i HMS-arbeidet, og derfor planlegger vi nå en mer systematisk kartlegging av gjennomføring av medarbeidersamtaler ved tilbake-rapportering til instituttet.

Forskningsrådgiver
Det er også tid for å planlegge vårens søknadsfrister til NFR, Kreftforeningen m.m. I fjor hadde vi rekord i antall innsendte søknader, og noen av oss fikk tilslag med tildeling av viktige forskningsmidler. Mange av våre søkere fikk avslag til tross for høyt skår på søknaden, og tidvis får vi inntrykk av at en også må ha litt flaks for å få tildeling. Søknaden må skreddersys utlysningen og komiteen skal forstå og «tenne på» fremstillingen av prosjektet. Husk at komiteen vanligvis ikke består av eksperter innen ditt eget fagfelt, men er erfarne forskere med stor generell kunnskap. For disse «nesten-søknadene» skal det ofte bare mindre justeringer til før en kan få tilslag i neste runde. Søknadsskriving er også en trenings- og erfaringssak. Det er ikke uvanlig at «førstegangssøkere» får skår på nedre deler av skalaen, men det er viktig å ikke gi opp av den grunn. Erfarne søkere kan også være uheldige med eksempelvis å «bomme litt» på utlysningsteksten. Det beste rådet er å ta lærdom av tilbakemeldinger, søke hjelp hos erfarne kolleger og forskningsrådgiver, og gjerne lese eksempler på gode søknader.

Vi har tilgang på forskningsrådgiverressurser fra fakultetet. Michael Marie (Michael.Marie@uib.no) har i utgangspunktet avsatt to dager per uke til oss ved K1. Han har «kontortid» hver fredag på K1 (Lab-bygget, 7. etasje). Vi oppfordrer alle forskerne våre å ta kontakt og eventuelt invitere Michael til forskergruppemøter, slik at han kan bli bedre kjent med dere og aktuelle prosjekter. Dette vil gjøre det lettere å få skreddersydd rådgivning i søknadsprosessen. Som forberedelse til vårens søknadsfrister vil vi kartlegge bruken av forskerrådgivingsfunksjonen ved instituttet, og ber dere alle i løpet av et par uker svare på en kort spørreundersøkelse. Vi vil også arrangere et informasjonsmøte knyttet til vårens utlysninger i NFR.

Undervisningsdagen for K1 & K2 vil arrangeres onsdag 1. april. Dette er en viktig dag til inspirasjon og kompetansebygging i undervisning. Deltakelsen vil også kunne inngå i pedagogisk mappe. Jeg viser til omtalen av undervisningskompetansekrav i leder til K1-Nytt for to uker siden. Se ellers omtale i dagens K1-Nytt. Påmeldingslenke til undervisningsdagen: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8026872 

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Utdanningsfaglig basiskompetanse; nye pedagogiske krav til vitenskapelige ansatte

Det som tidligere ble kalt «pedagogisk basiskompetanse» er nå omdøpt til utdanningsfaglig basiskompetanse. Ifølge endring av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger forplikter UiB (som alle andre utdanningsinstitusjoner) å utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

Kompetansekravet til førsteamanuensisstillinger omfatter gjennomført pedagogisk program på minimum 200 timer, relevante kurs og egen praktisk undervisning, samt å ha opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning. Kompetansen skal kunne dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling («pedagogisk mappe»), som skal vurderes av institusjonen. Hvis en ikke kan dokumentere slik kompetanse på ansettelsestidspunktet, må denne erverves innen 2 år.

Kravet til professorstillinger er godkjent kompetansekrav som for førsteamanuensisstillinger med tillegg av dokumentert:

  • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
  • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/Ph.D.-nivå
  • Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap

Den nye forskriften er gjeldende allerede fra 1. september 2019, men den praktiske implementeringen fra UiB og fakultetet er ikke helt klargjort. Enhet for læring ved fakultetet arbeider systematisk med dette og tilbyr hjelp med mal for pedagogisk mappe (se mal her) og arrangerer pedagogiske kurs og seminar som kan inngå i kompetansekravet. For mer informasjon kan dere se på UiBs nettside eller kontakte Monika Kvernenes (Monika.Kvernenes@uib.no).

Gratulerer!
Jeg nytter anledning i dagens leder til å gratulere alle prisvinnerne ved årets markering av Forskerskolen i klinisk medisin. Totalt 8 kvinnelige forskertalenter mottok pris, hvorav fire fra K1; Trine Ludvigsen, Ida Viken Stalund, Sepideh Mostafavi og Heidi Espedal. I tillegg takker jeg entusiastiske og engasjerte kolleger som bidrar i drift og organisering av forskerskolen og det årlige arrangementet.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Et nytt år med mange muligheter

Vi er allerede midt i den første måneden av det nye året, og alle er godt i gang med det nye årets utfordringer og muligheter.

Det er elektiv termin for medisinerstudentene, og det legges ned stor innsats fra mange av våre fagmiljøer. Dette er en unik og viktig arena for læring for studentene, og samtidig en viktig arena for oss til å kunne forme fremtidens leger. En kommer ofte tettere på studentene over lengre tid på en annen måte enn ellers i undervisningen. Det gir muligheter til å formidle holdninger i utøvelse av faget og i møter med pasienter.

I slutten av måneden, 29. januar, er det en viktig dag med muligheter for fagmiljøene våre til å rekruttere forskerlinjestudenter til forskningsprosjekter. Forskerlinjestudentene er en enestående ressurs for våre miljøer og er et viktig potensiale for fremtidig rekruttering til våre fag. Jeg vil oppfordre alle til å bruke denne unike muligheten og presentere oppgaver for studentene. Kliniske prosjekter er vanligvis etterspurt av studentene, så våre miljøer har gode sjanser for å få søkere til prosjektene. Se ellers omtale av dette i dagens K1-Nytt. Ta gjerne kontakt med marianne.stien@uib.no på fakultetet for mer informasjon.

Nytt år betyr også tid for planlegging av nye forskningssøknader. I fjor hadde instituttet rekordhøyt antall søknader til Norges Forskningsråd (NFR). Dette betyr også at vi hadde et rekordhøyt antall avslag på søknader. Det er kun de færreste som når gjennom med tilslag på forskningsmidler, men det betyr ikke at vi hadde dårlige søknader. Vi erfarer stadig at kun mindre justeringer kan gi tilslag ved neste runde. Instituttet og fakultetet tilbyr derfor gjennomgang av tidligere innsendte søknader og evalueringer for rådgivning til forbedringer og justeringer. Jeg ønsker at alle som sendte søknader i fjor tar kontakt med instituttet (forskningsrådgiver Michael; Michael.Marie@uib.no; eller forskningsleder Odd Helge; Odd.Gilja@uib.no) for planlegging av en slik gjennomgang. Samtidig oppfordrer jeg ellers alle i vitenskapelige stillinger til å starte planleggingen av søknader til vårens søknadsfrist i NFR. Forskningsrådgiverne ved instituttet og fakultetet vil selvfølgelig også, sammen med økonomiseksjonen (Liv Rebecca; Liv.Aae@uib.no) hos oss gi råd i dette arbeidet. Er en ute i god tid vil en best kunne nytte denne muligheten.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten