Category: Leder

Som ansatte er vi Universitetet i Bergens største ressurs. Ansettelsen gir oss gleder og muligheter, men også ansvar og forpliktelser. Vi skal utgjøre en forskjell for det samfunnet som vi virker i.

Universitet er forbundet med frihet og vidsyn, med nytenkning og opposisjon, med klare tanker og varme hjerter. Vi er de nåværende i en lang rekke av akademikere. Universitetene har vist seg å være svært stabile strukturer i fremgangsrike samfunn de siste tusen årene, samtidig som de selv er arnested for forandring. Utdanning og forskning er etterspurt. Universitetene skal i vid forstand prege samfunnslivet, stake ut kursen for fremtiden, være et korrektiv til populisme og politikere med øyeblikksløsninger, til sjarlataneri og overtro. De beste universitetene ligger gjerne ikke i hovedstaden, nettopp for å kunne fremme uavhengighet og opposisjon.

K1s ansatte har gjennomgående en sterk profesjonsfølelse, og vi har ofte ansettelse ved flere institusjoner. Dette betyr sammensatt yrkesidentitet og faglig tilhørighet. Men vi er alle ansatt ved Universitetet i Bergen. Denne tilknytningen til et aktivt og sterkt universitet skal vi være bevisste på, utvikle og fremme. Vi har en forpliktelse overfor universitetet, men enda mer overfor samfunnet. Ansettelsen gir oss en viktig rolle. Som ansvarlige for utdanning setter vi vårt merke på fremtiden. Vi utdanner til yrkesliv, men også til gagns mennesker. Vårt engasjement i medisinsk forskning skal likeledes bidra til en bedre fremtid. Vi skal formidle til samfunnet nye innsikter, sannheter og muligheter.

Universitetet i Bergen har 3 600 ansatte og 16 500 studenter. Som ansatte er vi del av et kraftfullt nettverk som påvirker lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitetstilknytningen skal vi bruke til glede for oss selv, men enda mer for storsamfunnet.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

K1 oppnådde i 2016 334 godkjente vitenskapelige publikasjoner. Dette er det høyeste antallet publikasjoner for K1 noensinne og en økning på 9 % fra 2015. Bra!

Antall vitenskapelige publikasjoner er viktigste resultatmål for forskning for K1 samlet. Når tallet for 2016 blir 334, bør vi være godt forøyd. I årene forut har vi oppnådd 326 (2013), 286 (2014) og 306 (2015). Det er flere seksjoner som har gode resultater; gastro (gastromedisin, gastrokirurgi, ernæring) med 74, nevrologi med 73 og patologi med 52 er topp tre. Ressursene og størrelsen for seksjonene varierer betydelig. Mange av de 334 publikasjonene har forfattere fra flere seksjoner, og de er da kreditert alle.

Kvaliteten på forskningen og publikasjonene vises ikke i en enkel telling av antall. Vi har foreløpig ikke fått oversikten over nivå 2-andelen av 2016-publikasjonene. Men på listen vår er det artikler i de absolutt ledende tids-skriftene, og nesten alle er i internasjonale tidsskrift med impakt faktor over 1.

Omfanget av K1s medvirkning varierer. Majoriteten av artikler har første- og / eller sisteforfatter fra K1. Samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt er svært viktig, og tendensen med et høyt antall forfattere på sentrale publikasjoner fortsetter. Det er svært viktig at K1 deltar i denne typen forskning. For publikasjonspoeng spiller både forfatterandeler og nivå på tidsskrift en viktig rolle. Antall poeng har betydning for finansieringen av UiB og fakultetet samlet, men ikke for fordelingen mellom instituttene. For K1 er antall publikasjoner der vi er med viktigere enn publikasjonspoeng.

Forskning er den ene av våre to hovedoppgaver. 334 publikasjoner i 2016 viser at vi skjøtter den oppgaven på en tilfredsstillende måte. Men vi håper selvfølgelig på enda flere i 2017.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Verden er urolig. Ufred og konflikter dominerer nyhetsbildet. Klinisk medisinsk forskning og utdanning skal arbeide for fellesskap, fred og forståelse. Vårt internasjonale samarbeid har som en viktig drivkraft å være med å bygge en bedre verden.

Internasjonalt samarbeid er et honnørord i klinisk medisin. Vi oppnår mange gevinster i et slikt samarbeid. Noe av det aller viktigste er at reelt samarbeid mellom land og kulturer fremmer respekt, forståelse og harmonisk samkvem. Forskning og utdanning i klinisk medisin er særdeles viktig over alt i verden. Vårt felt har vesentlig innvirkning på alle samfunn, og internasjonale samarbeid der vi deltar, har virkninger langt ut over vårt eget profesjonelle interessefelt. Vi kan søke midler fra offentlige programmer rettet inn mot internasjonalt samarbeid, ikke minst med land med annet styresett, kultur og religion. Begrunnelsen for programmene er nettopp viktigheten av at klinisk medisin går foran i et bredt internasjonalt samkvem, der partnerne er opptatt av de samme faglige problemstillingene. Medisinsk forskning og utdanning er universell, og det skal vi utnytte til beste for verden. Vår stipendiat Yu Hong gledet seg stort over ny samarbeidsavtale mellom Kina og Norge. Det kontinuerlige samarbeidet omkring forskning og utdanning, også i klinisk medisin, har vært med å legge grunnen for en slik samarbeidsavtale.

Vi får sampublikasjoner og poeng for studentutveksling gjennom internasjonalt samarbeid. Vi får gjennomslag på EU-søknader, og vi får driftsmidler ved tilslag i bilaterale programmer. Internasjonal rekruttering til forskningsstillinger ved universitetet er omfattende. Dette gjør internasjonalt samarbeid helt nødvendig for faglig fremgang. Akkurat slik er det for partnerne våre også. Nettopp på grunn av dette fellesskapet er medisinsk forskning og utdanning et så viktig element for å fremme samarbeid, fred og forståelse. Jeg tror kanskje at vi kan utnytte det elementet enda mer bevisst i vårt internasjonale arbeid. Vi har og vi utfører en oppgave ut over eget snevre fagfelt i det å bidra til en bedre verden.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

UiB bør utdanne langt flere leger hvert år. Legebehovet i Norge har i mange år for en stor del vært dekket av utenlandske universitet. Faglige og politiske krefter i Vest-Norge bør gå sammen om å sikre rammer som dobler antall legestudenter ved UiB.

UiB har de siste årene utdannet omkring 150 medisinerstudenter årlig. I Norge er vi langt unna å utdanne de legene som vi trenger. Det er uforståelig at vi innen et helt essensielt felt som medisin aksepterer omfattende utdanning i utlandet som nødvendig. Ved UiB utdanner vi vesentlig færre studenter enn i Oslo og bare så vidt flere enn i Trondheim. Etter min mening fyller vi i dag ikke samfunnsoppdraget vårt godt nok. Det er et stort behov for flere leger med så høy kvalitet som dem vi utdanner ved UiB.

Vest-Norge har to universitetssykehus, flere sterke undervisningssykehus, nye bygg og et avansert preklinisk institutt. Innen alle medisinske fag finnes omfattende akademisk kompetanse, og denne er slett ikke fullstendig utnyttet når det gjelder undervisning.

Faglig ledelse ved UiB og Helse Vest bør umiddelbart og i samarbeid med politikerne i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fremme en konkret plan for en dobling av antall legestudenter hos oss. Dette vil kreve økte undervisnings-ressurser både for personer og areal, men neppe i uoverstigelig grad. En utvidelse til 300 studenter årlig vil ha vesentlig samfunnsnytte og styrke regionen. Vestlandet har alle forutsetninger for en nasjonal lederrolle innen medisinsk utdanning. En slik ekspansjon vil samtidig ha vesentlig betydning for forskningstyngde og samlet medisinsk virksomhet.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Godt nytt år til alle K1-nytt-lesere! Et nytt år betyr nye muligheter. Det gjelder ikke minst klinisk medisinsk forskning og utdanning. Vi deltar i et høyt prioritert samfunnsfelt, et felt i tydelig vekst. Et vesentlig økt antall publikasjoner bør være et hovedmål for K1 i 2017.

Innen forskning har K1 definert antall vitenskapelige publikasjoner som aller viktigste resultatmål. Antall publikasjoner bestemmes for det første av hvor mange publikasjoner hver enkelt ansatt bidrar til, og dernest av hvor mange som vi klarer å knytte så nært til oss at de bruker K1 som en institusjonsadresse. På begge punkter har vi en del å gå på.

Vitenskapelige resultater skal ikke deles opp for å gi flest mulig publikasjoner. Tvert i mot skal hver enkelt publikasjon gjøres best mulig, presentere samlete resultater helhetlig, fortelle en størst mulig del av sannheten slik vi har funnet den. Dette er publikasjonskvalitet og nødvendig for aksept i tidsskrift med gjennomslagskraft. Viktige og nye funn leder likevel nesten alltid til en kjede av publikasjoner, ikke minst tydelig for ph.d.-arbeider. Funn kan utdypes, settes inn i nye sammenhenger, belyses og sammenlignes med en ny innfallsvinkel. Det er ofte umulig å få alt med i bare én artikkel.

Gode oversiktsartikler er svært etterspurt, også av ledende tidsskrift. Med et raskt økende antall originalartikler er det et sterkt behov for autoritative sammenfatninger fra noen som publiserer aktivt i feltet. Legg arbeid i oversiktsartiklene, ikke minst i figurer og tabeller. Internasjonalt gjennomslag bestemmes i hovedsak ut fra publikasjoner. Der teller også antall, og ikke minst gode oversiktsartikler i ledende tidsskrift.  Din forskningsnisje kommer sjelden i fokus ut fra bare en artikkel, budskapet må utdypes og gjentas. Professorene ved K1 har et begrenset antall førsteforfatterskap. Skriv en god oversiktsartikkel! Ph.d-kandidatene utarbeider en omfattende kappe. Skriv en god oversiktsartikkel i tillegg.

Antall som publiserer med K1-adresse, avhenger for en stor del av hvilket gjennomslag vi har på søknader om midler. UiB og Helse Vest ansetter begge et høyt antall forskerrekrutter hvert år. En stor del av K1s publikasjoner har ph.d.-kandidater som førsteforfatter. For K1 er det et mål at vi bidrar så aktivt og relevant til medisinsk forskning i miljøene våre at alle vitenskapelige publikasjoner knyttes til UiB gjennom forfatteradresse. UiB-adressen kan brukes uten formell ansettelse.

K1 har registrert omkring 300 vitenskapelige publikasjoner per år. Veksten er der, men er for treg. Andelen på nivå 2 har vært konstant og rett under 20 %. Resultatene for 2015 vet vi ikke ennå. Jeg håper at dere alle tenker gjennom hvordan dere selv, egen forskningsgruppe og seksjon og dermed K1 kan oppnå enda bedre publikasjonsresultater.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

I 2016 har K1 oppnådd bra resultater innen forskning og utdanning. Ny studieplan i medisin har trådd i kraft og gitt en ekstra giv til undervisningen i mange miljøer. Det er å merke seg at konkurranseutsatt forskningsfinansiering blir stadig viktigere.

Ny studieplan medfører mer interaktiv og digital undervisning, større vekt på smågrupper og nye eksamensformer. Praksisundervisningen også utenfor Haukeland har blitt enda viktigere. Økt vekt på hovedoppgave, elektive kurs (fra 2018) og tidlig praksis vil lede til tidligere spesialisering for studentene.

Forskningsresultatet for K1 i 2016 ser ut til å bli omtrent som de siste årene. Vi har gjennomført 21 disputaser, mens innmeldingen av publikasjoner kommer i januar. Gjennomarbeidete søknader om konkurranseutsatte midler er helt nødvendig for å henge med for alle forskningsgrupper i klinisk medisin. Her må vi satse enda hardere, ikke minst overfor Forskningsrådet og EU. Begge steder er det programmer som passer vår forskning godt.

Kjernefasilitetene ved fakultetet bør utnyttes enda mye bedre av forskningsmiljøene ved K1, for der finnes det metodologisk kompetanse og utstyr i forskningsfronten. Senter for ernæring er akkurat etablert og vil forhåpentligvis bli en ny motor for forskning.

Vestlandet er et nasjonalt tyngdepunkt og med internasjonal konkurransekraft. Klinisk medisin kan gå foran og vise vei i et regionalt samarbeid. Både på universitets- og helseforetakssiden er det regionale aspektet grunnleggende, og vi bør utnytte det enda bedre.

2016 har vært bra, og for 2017 har vi både planer og muligheter. Forskning og utdanning innen klinisk medisin er i medvind. Dette er årets siste K1-nytt, og jeg ønsker alle ansatte ved K1 en ordentlig gledelig jul! Takk for året som snart har gått.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Helse Vest har nylig delt ut ph.d-stipend til 27 forskere. 12 av dem er tilknyttet K1. Gratulerer! Men langt flere har blitt skuffet over ikke å få stipend. Nå er tiden inne for disse til å planlegge en enda bedre søknad neste gang.

Helse Vest deler ut ph.d-stipend hver høst, mens Fakultetet har utdeling både vår og høst. Helseforetaket ga denne gangen 27 stipend, og i tillegg 13 postdok. Fakultetet har 119 ph.d-stipend og 35 postdok-stillinger, det vil si utdeling av omkring 20 ph.d-stipend årlig. Disse utdelingene representerer en betydelig ressurs og er de viktigste konkurranseutsatte bevilgningene for oss. Veldig bra og imponerende at 12 av de 27 ph.d-kandidatene og 8 av de 13 postdok-kandidatene i Helse Vest har forskningsfelt knyttet til K1. Vi får helt sikkert ytterligere kandidater ved fakultetets neste tildeling nå i desember.

Dessverre er det likevel slik at flertallet av søkerne ikke får stipend. Innvilgelses-prosenten er så lav at sterke søkere med gode prosjekt ikke når opp. Når avslaget kommer, gjelder det å legge en forbedringsplan frem til neste utlysning. I UiB-søknader vurderes prosjekt, miljø og søker. I Helse Vekt vektlegges i tillegg nytte og brukermedvirkning. Alle elementer kan forbedres. Prosjekt-beskrivelsen må spisses og tydeliggjøres. De sterkeste CVene bør brukes strategisk. Kandidatens rolle, kvalifikasjoner og oppnådde resultater må fremstilles klart. Spesifikke krav som nytte og brukermedvirkning må besvares utfyllende. De aller fleste som får stipend, har fått avslag tidligere. Ingen forskningsgrupper får innvilget søknaden hver gang. Det gjelder altså ikke å miste motet, men gyve på med mål om en enda bedre søknad i neste runde.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Stipendiater og postdoktorer ved K1 mottar lønn fra ulike kilder. Forskning og eget prosjekt er for alle den dominerende oppgaven. Samtidig er det både nyttig og trivelig å være med i øvrige deler av universitets-virksomheten. For dem med UiB-finansiering er dette også en plikt.

Fakultetet har omkring 120 stipendiatstillinger og 30 postdoktor-stillinger. Av disse er 29 stipendiater og 6 postdoktorer knyttet til K1. Flertallet av stipendiatstillingene er for 4 år. Stipendiat-stillinger for forskerlinjekandidater er vanligvis for 2 år, mens 50 % stillingene har ansettelse i 6 år. Et ph.d. arbeid er normert til 3 år, og det inkluderer tiden brukt på den obligatoriske forskerutdanningen. Fire års tilsetting er begrunnet med at det kreves tilleggsarbeid («pliktarbeid») i stillingen, og pliktarbeidet utgjør 25 %. Dette arbeidet kan bestå av undervisning, administrative og andre oppgaver og bør så vidt mulig ha relevans for forskningsprosjektet. Ved ansettelse i postdoktorstilling utover 2 år legges det på tilsvarende måte pliktarbeid inn i arbeidsavtalen med UiB.

Egen forskning er den dominerende oppgaven for alle i stipendiatstilling. Mange prosjekter, kanskje de fleste, trenger reelt mer enn 3 årsverk for å bli fullført. Men det er også både nyttig og trivelig for den enkelte å ta del i universitetsoppgaver utover eget prosjekt. Undervisningskompetanse og administrativ erfaring etterspørres av arbeidsgivere. Jeg vil derfor anbefale også dem i stipendiat- og postdok-stillinger som ikke er finansiert av UiB å ta del i universitetsrelaterte oppgaver utover eget prosjekt.

Stipendiater og postdoktorer er en helt sentral ressurs ved K1. De forsker, men de er også avgjørende som rollemodeller, for rekruttering, for å gjøre universitet og forskning attraktivt og synlig. Forskningsgrupper, seksjoner, institutt og fakultet har en oppgave i å benytte pliktdelen av stillingene optimalt for både institusjonen og den enkelte.

I de fleste miljøene våre er det slik at alle i midlertidige vitenskapelige stillinger tar del i noen universitetsoppgaver utover eget forskningsprosjekt, uavhengig av formelt ansettelsesforhold. Det bidrar til god forskning, samarbeid om prosjekter og et trivelig arbeidsmiljø.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Brukermedvirkning i forskning er i økende grad både et ønske og et krav. Slik medvirkning gir åpenhet og demokrati, kan bedre forskningskvalitet, og vil øke sjansen for tilslag på forskningssøknader.

På Helse Vests forskningskonferanse i forrige uke var brukermedvirkning i forskning et hovedtema. Forskningsrådet, Extrastiftelsen og Kreftforeningen fokuserer på slik medvirkning. Samfunnet ønsker i tillegg til forskningskvalitet også relevans og kortsiktig nytte, ganske særlig av klinisk medisinsk forskning. EU er på samme måte opptatt av brukermedvirkning i klinisk forskning. De som tildeler forskningsmidler krever brukermedvirkning både ut fra et demokratisk verdiprinsipp og i et nytte- og kvalitetsperspektiv.

Brukermedvirkning bør vurderes i planleggingsfasen, i forskningsutførelsen, og i formidlingsfasen. Brukermedvirkning kan være kontinuerlig i en forskningsgruppe eller avgrenset i forbindelse med konkrete oppgaver. En utfordring for både forskningsgrupper og brukere er å finne rett person. Personen må ha innsikt, men samtidig holde på sitt originale og spesifikke bidrag som reell bruker og pasient. En annen utfordring er at noen sykdommer og problemstillinger kan ha svært aktive og gode brukere, mens andre tilstander kan bli neglisjert, for eksempel fordi pasientene er for syke eller for svake til å delta. Honorering og frikjøp av brukerrepresentanter er likeledes et tema.

Helse Vest har et regionalt brukerutvalg, mens de enkelte helseforetak har sine brukerutvalg. Brukerutvalgene kan gi råd om alle aspekter ved brukermedvirkning, også med å finne representanter. Mange av våre forskningsgrupper har fokus på en sykdom eller sykdomsgruppe. Da vil det være naturlig å ta kontakt med den aktuelle pasientforeningen. Det finnes også bredere organisasjoner som kan være behjelpelige, av typen Hjernerådet og Kreftforeningen. Brukerutvalget ved det enkelte sykehus vil uansett gjerne informeres om brukermedvirkning i forskningsgruppene.

Det er anslått at omkring 20 % av klinisk forskningsprosjekter har brukermedvirkning i dag. Jeg håper at vi ved K1 skal ha en langt høyere andel, og at vi organiserer brukermedvirkningen slik at den fremmer kvaliteten på søknader, planlegging, utførelse og formidling.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Forskerstillinger, stipendiater og postdoktorer, tidsbestemte bistillinger og vikarer står for en vesentlig del av forskningen og utdanningen ved K1. Slik midlertidig ansettelse representerer for mange en ubehagelig usikkerhet. Balansen mellom nødvendig institusjonell fleksibilitet og hensynet til den enkelte er en utfordring.

Midlertidig ansettelse medfører for de fleste en usikkerhet. Det er et politisk ønske å redusere slike ansettelser. Innstegstillinger med rett til fast ansettelse forutsatt at definerte mål oppnås, er på vei inn i universitetssystemet. Sykehusstillingene for leger i spesialisering gjøres nå om fra tidsbestemte til faste. Arbeidsgivere vil anføre at de trenger fleksibilitet og omstillingsevne. Stillingskabaler fastlagt for tiår fremover vil hemme endring og satsing på nye felt. For K1 utgjør lønnsutgiftene over 90 % av budsjettet. Økonomistyring hos oss er langt på vei personalstyring.

Ph.d- og postdok.-stillinger er per definisjon tidsbegrenset. Flertallet i slike stillinger vil ikke ha mulighet for videre UiB-tilsetting. Da er vi heldige som har sykehusene, nære samarbeidspartnere som etterspør kompetansen. Andre viktige arbeidsplasser innen medisin og helse gjør heldigvis det samme. For UiB er det imidlertid et tankekors med en stor gjennomstrømning av spesialisert kompetanse, forskningen kan lide under dette. Forskere med ikke-helsefaglig utdanningsbakgrunn kan ha særlig behov for å tenke gjennom mulige karriereveier etter avsluttet K1-ansettelse.

Ved K1 har vi 10 ansatte i midlertidige forskerstillinger, og for fakultetet samlet er tallet 79. Fakultetet vil sannsynligvis vedta at forskerstillinger som fra nå av lyses ut med lengre varighet enn 2 år, skal lyses ut som faste stillinger. Når finansieringen for stillingen tar slutt, vil den ansatte da måtte bli sagt opp med begrunnelse manglende finansiering. Ved K1 har vi allerede hatt slike oppsigelser. Det er viktig at de som ansettes, gjøres kjent med premissene fra starten av.

Ansettelse i bistilling som professor, førsteamanuensis eller universitetslektor gjøres alltid bare for noen år. Ved utløpt periode skal både arbeidsgiver og arbeidstaker vurdere forlengelse, og det skal foretas en formell vurdering av resultater og kompetanse. Dette kan oppleves tøft. I få yrker måles man så konkret som i vitenskapelige stillinger hos oss. Resultatbevissthet er bra, men stabile rammebetingelser og målrettet satsing over tid er også faktorer som bidrar til godt resultat.

Vikarer utgjør likeledes en gruppe av midlertidig ansatte. Liberale permisjonsordninger øker vikarbehovet. Med økende krav til at stillinger skal være faste, kan man risikere enda større bruk av vikarer. Ved K1 har vi i øyeblikket 4,2 midlertidige tekniske ansatte og 2,2 midlertidige administrative ansatte.

K1 er helt avhengige av alle i ikke-faste stillinger. Vi prøver å balansere trygghet og stabilitet med resultatbevissthet, dette innenfor et komplisert regelverk og trange økonomiske rammer. Vi prøver å få prosessene til å gå på skinner, men beklager at det av og til føles komplisert og tar tid. K1-nettverket er vesentlig større enn dem med formell ansettelse til enhver tid, og vi håper at dere tar med K1 og universitetsidentiteten også etter at dere forsvinner til nære samarbeidsinstitusjoner. Et klinisk institutt som vårt vil ha mange midlertidig ansatte og mange i bistillinger. Det gir spenst og styrke i forskning og utdanning, og forhåpentligvis også et arbeidsmiljø å trives i.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Instituttets Dag er det viktigste fellesarrangementet for K1 i løpet av året. Dermed forventer vi at alle K1-ansatte melder seg på til møtet 1. desember, se påmeldingslenken til slutt i lederen. 

Programmet for Instituttets Dag 2016 ser dere her. Vi vil belyse saker som er helt sentrale for alle ved K1. Fagfeltene våre er spredt over spekteret av klinisk medisin, og ansatte finnes i hele regionen. Stavanger og Fonna, Førde og Kristiansand, vi håper dere også kommer. Fellesskapet ved instituttet bygger på at vi har den samme utdanningsoppgaven, forskning med utfordringer som er nokså like for de fleste, en aktiv administrasjon, samt K1-nytt. Instituttets Dag, Undervisningsdagen (nå den 12. oktober) og noen få andre arrangementer er den fysiske møteplassen der vi samles. En slik møteplass gjelder det å ta vare på. Den skal være med å inspirere god forskning og utdanning, og den gir garantert trivsel.

Strategiske betraktninger får vi fra sykehussiden ved administrerende direktør Inger Cathrine Bryne i Stavanger og fra vår egen viserektor Robert Bjerknes, dessuten fra instituttledelsen. Sentrale og gode forskningsprosjekter blir presentert, og vi vil diskutere forskningsnettverk i ekspansjon. Vi får likeledes høre om sentrale og spenstige deler av utdanningen, også med et kritisk blikk.

Instituttets Dag foregår i en trivelig sosial ramme, det er noe av poenget. Servering og lokaler står ikke tilbake for det faglige programmet. Dere har forhåpentligvis satt et stort kryss ved 1. desember for lenge siden. Mange har meldt seg på, dere andre ansatte kan gjøre det via denne lenken.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

For Vestlandsregionens slagkraft er samarbeid avgjørende. K1 representerer et regionalt samarbeid. Stavanger er et tyngdepunkt for medisinsk forskning og utdanning, forsterket fordi de er en del av UiB og K1. 

K1 og Stavanger Universitetssykehus (SUS) møttes 12. september i institusjonenes felles utdanningsråd og i et møte som K1 og K2 hadde med våre ansatte og andre nøkkelpersoner i Stavanger. Stavanger legger i undervisningen av medisinerstudenter økende vekt på små grupper og med individuell tilbakemelding til studentene. De får veldig gode tilbakemeldinger på dette.  UiB-stillingene i Stavanger er knyttet til vitenskapelig kompetanse, men bør også avspeile bredden i undervisningen som gis. Stillingen som koordinator for UiB i Stavanger er nå under utlysning etter at Kenneth Dickstein har gjort en imponerende innsats i grenseflaten UiB – SUS i en årrekke. Elektive kurs og utvidet særoppgave gir Stavanger nye undervisningsmuligheter.

SUS har i løpet av de siste årene blitt et ledende forskningssykehus i Norge. Svein Skeie tiltrådte som forskningsdirektør 1. september etter å ha vært divisjonsdirektør ved Medisinsk divisjon i flere år. Skeie etterfølger Stein Tore Nilsen, som har vært avgjørende både for etableringen av SUS som en forsknings- og utdanningsbastion og for samarbeidet med UiB. SUS finansierer noen 20% professorater ved K1 på samme måte som Haukeland gjør det, og i hovedsak ut fra en strategisk forskningsbegrunnelse.

Stavanger har fått klarsignal til å bygge nytt sykehus på Ullandhaug innenfor en ramme av 8 milliarder kroner og med innflytting i 2023. Det vil gi et ytterligere løft til forskning og utdanning. Foreløpig vil en rekke funksjoner fortsatt ha tilhold i nåværende SUS, og mulighetene for utvidete forskningsarealer der ble fremhevet på fellesmøtet.

Møtene mellom K1 og SUS er alltid konstruktive og spennende. De fremmer samarbeid, nok også mellom forskningsgruppene i Stavanger, og er et uttrykk for at K1 og UiB er regionale institusjoner.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

 I valg av tidsskrift for publisering av egne data skal vi være ambisiøse og målrettede.  I hierarkiet av tidsskrift gir publisering ulik gjennomslagskraft og prestisje.  Forskningskvalitet måles og vurderes ideelt sett for hver enkelt artikkel, men i praksis spiller tidsskriftets omdømme stor rolle.

Vi ønsker oppmerksomhet og gjennomslagskraft for egne forskningsresultater. Publikasjoner er det som kan sikre oss dette.  Med tusenvis av medisinske tidsskrift gjelder det å velge hensiktsmessig.  Alle forskere kjenner omdømmet til nøkkeltidsskriftene i eget fagfelt.  Impact faktor og nivå 2-listing er hjelpemidler, men bør ikke ha avgjørende betydning for hva vi velger.  Med gode forskningsdata skal vi være ambisiøse. Får man ikke avslag fra første tidsskrift, er det naturlig å tenke at ambisjonene var for lave. Avslag før aksept hører med, og ikke minst for de beste forskningsarbeidene.

Mange tidsskrift er useriøse, har manglende eller uakseptabel fagfellevurdering og publiserer omtrent alt de mottar. Slike røvertidsskrift skal ikke benyttes.  NSDs register over godkjente tidsskrift er et godt hjelpemiddel, men mange av tidsskriftene på denne listen har lav prestisje.

Det er et politisk ønske om mer «open access» publisering. Faglig kvalitet og tidsskriftkvalitet skal for den enkelte forsker overstyre «open access» eller ikke.  Selv om internasjonal forlagsvirksomhet har fortjenestemarginer et sted mellom legemiddelindustri og våpensmugling, kan ikke vi alene påvirke dette med vår publiseringspolitikk.  Fortjeneste, forretningsmoral og forskningsetikk er heller ikke knyttet til «open access» eller ikke.  Det arbeides for at forskningsinstitusjonene parallelt med publisering skal lagre alle sine egne artikler i et tilgjengelig vitenarkiv, og det vil være nyttig.  Åpenhet og tilgjengelighet skal være kjennemerker for forskning.  Initiativ for åpne data og åpen dialog om forskningsresultater er det all grunn til å støtte.  Men for valg av tidsskrift for publisering bør kvalitet, renomme og gjennomslagskraft være avgjørende for valgene våre.

Nils Erik Gilhus

Instituttleder

Høsten 2016 pågår det lokale lønnsforhandlinger mellom universitetet sentralt og arbeidstakerorganisasjonene. De økonomiske rammene for oppgjøret blir sannsynligvis omtrent de samme som i 2014.  Det er dessverre alltid bare et fåtall av alle ansatte som får lønnsopprykk ved de lokale forhandlingene.

Lokale lønnsforhandlinger skal premiere dem som har gjort en særlig innsats, stimulere til god aktivitet og de kan brukes for å holde på ressurspersoner. Samtidig skal forhandlingene prøve å ivareta en rimelig rettferdighet der lønn for ulike grupper og enkeltansatte skal ses i forhold til hverandre.  Universitetets lønnspolitikk kombinerer prinsippene om belønning av særlig innsats og en rettferdig fordeling, slik det fremgår i dokumentene  «Lokal lønnspolitikk for UiB» og «Stillingsstruktur for tekniske og administrative stillinger ved UiB».

K1 har akkurat sendt sine anbefalinger til fakultetet. Fakultetet og universitetet sentralt vil vurdere anbefalingene, samordne disse, og deretter forhandle med fagforeningene som har sine prioriteringer og som har mottatt søknader fra enkeltansatte.  Det er dermed innspill fra mange kanter som ligger til grunn for forhandlingsresultatet.

Ansatte i bistillinger omfattes ikke av de lokale lønnsforhandlingene. Lønnstrinn for slike stillinger kan bare endres i forbindelse med fornyet tilsetting. Stipendiater og postdoktorer er ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Forhandlingene omfatter vitenskapelige, tekniske og administrativt ansatte, men gruppene forhandler separat.  Resultatet av de lokale lønnsforhandlingene forventes å være klart omkring 1. desember.

Ved lokale lønnsforhandlinger vil det dessverre alltid være slik at mange blir skuffet og bare noen blir glade. De lokale forhandlingene har stor symbolverdi, men de er tross alt ikke dominerende når det gjelder samlet lønn og lønnsutvikling over tid.

Nils Erik Gilhus

Instituttleder