Category: Leder

 I valg av tidsskrift for publisering av egne data skal vi være ambisiøse og målrettede.  I hierarkiet av tidsskrift gir publisering ulik gjennomslagskraft og prestisje.  Forskningskvalitet måles og vurderes ideelt sett for hver enkelt artikkel, men i praksis spiller tidsskriftets omdømme stor rolle.

Vi ønsker oppmerksomhet og gjennomslagskraft for egne forskningsresultater. Publikasjoner er det som kan sikre oss dette.  Med tusenvis av medisinske tidsskrift gjelder det å velge hensiktsmessig.  Alle forskere kjenner omdømmet til nøkkeltidsskriftene i eget fagfelt.  Impact faktor og nivå 2-listing er hjelpemidler, men bør ikke ha avgjørende betydning for hva vi velger.  Med gode forskningsdata skal vi være ambisiøse. Får man ikke avslag fra første tidsskrift, er det naturlig å tenke at ambisjonene var for lave. Avslag før aksept hører med, og ikke minst for de beste forskningsarbeidene.

Mange tidsskrift er useriøse, har manglende eller uakseptabel fagfellevurdering og publiserer omtrent alt de mottar. Slike røvertidsskrift skal ikke benyttes.  NSDs register over godkjente tidsskrift er et godt hjelpemiddel, men mange av tidsskriftene på denne listen har lav prestisje.

Det er et politisk ønske om mer «open access» publisering. Faglig kvalitet og tidsskriftkvalitet skal for den enkelte forsker overstyre «open access» eller ikke.  Selv om internasjonal forlagsvirksomhet har fortjenestemarginer et sted mellom legemiddelindustri og våpensmugling, kan ikke vi alene påvirke dette med vår publiseringspolitikk.  Fortjeneste, forretningsmoral og forskningsetikk er heller ikke knyttet til «open access» eller ikke.  Det arbeides for at forskningsinstitusjonene parallelt med publisering skal lagre alle sine egne artikler i et tilgjengelig vitenarkiv, og det vil være nyttig.  Åpenhet og tilgjengelighet skal være kjennemerker for forskning.  Initiativ for åpne data og åpen dialog om forskningsresultater er det all grunn til å støtte.  Men for valg av tidsskrift for publisering bør kvalitet, renomme og gjennomslagskraft være avgjørende for valgene våre.

Nils Erik Gilhus

Instituttleder

Høsten 2016 pågår det lokale lønnsforhandlinger mellom universitetet sentralt og arbeidstakerorganisasjonene. De økonomiske rammene for oppgjøret blir sannsynligvis omtrent de samme som i 2014.  Det er dessverre alltid bare et fåtall av alle ansatte som får lønnsopprykk ved de lokale forhandlingene.

Lokale lønnsforhandlinger skal premiere dem som har gjort en særlig innsats, stimulere til god aktivitet og de kan brukes for å holde på ressurspersoner. Samtidig skal forhandlingene prøve å ivareta en rimelig rettferdighet der lønn for ulike grupper og enkeltansatte skal ses i forhold til hverandre.  Universitetets lønnspolitikk kombinerer prinsippene om belønning av særlig innsats og en rettferdig fordeling, slik det fremgår i dokumentene  «Lokal lønnspolitikk for UiB» og «Stillingsstruktur for tekniske og administrative stillinger ved UiB».

K1 har akkurat sendt sine anbefalinger til fakultetet. Fakultetet og universitetet sentralt vil vurdere anbefalingene, samordne disse, og deretter forhandle med fagforeningene som har sine prioriteringer og som har mottatt søknader fra enkeltansatte.  Det er dermed innspill fra mange kanter som ligger til grunn for forhandlingsresultatet.

Ansatte i bistillinger omfattes ikke av de lokale lønnsforhandlingene. Lønnstrinn for slike stillinger kan bare endres i forbindelse med fornyet tilsetting. Stipendiater og postdoktorer er ikke omfattet av de lokale lønnsforhandlingene. Forhandlingene omfatter vitenskapelige, tekniske og administrativt ansatte, men gruppene forhandler separat.  Resultatet av de lokale lønnsforhandlingene forventes å være klart omkring 1. desember.

Ved lokale lønnsforhandlinger vil det dessverre alltid være slik at mange blir skuffet og bare noen blir glade. De lokale forhandlingene har stor symbolverdi, men de er tross alt ikke dominerende når det gjelder samlet lønn og lønnsutvikling over tid.

Nils Erik Gilhus

Instituttleder