Category: Leder

«Høstjakten» har startet for mange – både i tradisjonell form med småviltjakt på fjellet, men også som jakten på forskningsmidler. Det er derfor travle tider for mange, og da er det nyttig og viktig å vite at instituttadministrasjonen er til for å hjelpe.

Forskningsstøtte til søknadsprosessene finner dere ved instituttet. Administrasjonen kobler ved behov på tilsvarende støttefunksjoner ved fakultetet og ved Forskningsadministrativ avdeling sentralt på universitetet. Vi tilbyr forskningsrådgivning med oversikt over søkemuligheter og frister – og vi kan gi strategiske råd i søknadsutforming. Vi tilbyr også økonomi og budsjetteringsstøtte som er viktig og sentral i utformingen av større søknader. Vi kan hjelpe til med søknadsflyten og innhente nødvendige godkjenninger og signaturer for klarering av egenandelforpliktelser om det er nødvendig. I denne sammenhengen er det viktig å huske på at alle søknader som skal forankres ved UiB må gå gjennom instituttet.

Instituttet ønsker å gjøre denne servicen mer synlig og tilgjengelig. Vi vil i løpet av høsten lage en fokusert plan for dette. Vi vil også etablere en prosjektgruppe for å utarbeide en forskningsstrategi for instituttet. Det vil bli arrangert et forskningsseminar med presentasjoner av gode eksempler og forskningsprosjekter ved instituttet. Vi håper med det å kunne inspirere hverandre til å planlegge søkeprosesser og kanskje generere ideer til nye prosjekter gjerne på tvers av seksjoner, institutter, fakulteter og ikke minst i samarbeid med helseforetakene. Foreløpig dato for forskningsseminaret er TIRSDAG 16. JANUAR 2018 – sett av dagen allerede nå.

Om dere har spørsmål knyttet til dette er dere hjertelig velkomne til å kontakte oss. Kom gjerne innom til administrasjonens lokaler i 7. et i Lab-bygget eller send en e-post:

• Forskningsrådgiver: Itana Sloper-Krivokapic (Itana.Sloper_krivokapic@uib.no)
• Forskningskoordinator: Solveig Lund Witsø (Solveig.Witso@uib.no)
• Økonomikoordinator: Håvard Hoel Aass (Havard.Aass@uib.no)

Med ønske om en «God høstjakt»

Kjell-Morten

September betyr høst, som på mange måter betyr oppstarten av et nytt arbeidsår. Selv om studentundervisningen er tydelig delt inn i avsluttende høst- og vårsemestre, utgjør disse til sammen et studieår. Dette «smitter» også litt over på annet arbeid, selv om økonomi og faglig rapportering følger kalenderåret. Høsten er derfor en god tid for planlegging – både av pågående og nye aktiviteter.

For vårt institutt, og ellers ved fakultetet, er det mye nytt i høst. Jeg, som ny instituttleder, får nye lederkolleger på Klinisk institutt 2 og Institutt for biomedisin, i tillegg til nytt dekanat på fakultetet. Jeg opplever mye entusiasme og engasjement som lover godt for tiden fremover.

Høstsemesteret for undervisning er godt i gang, og tilbakemeldingene fra studentene er gode. K1 har særlig ansvar for 6.-8. semester. Først ut med organisering av ny studieplan var 7. semester med oppstart høsten 2016, 8. semester startet nå i vår (2017) og sist ut er 6. semester med oppstart kommende vår 2018. Erfaringene så langt er viktig å ta med i videre planlegging og justeringer i organisering og gjennomføring av undervisningen og eksamen. Derfor vil instituttet ta initiativ til møter hvor alle semesterstyrene møtes for utveksling av erfaringer, hvor vi kan lære av hverandre og finne felles løsninger på felles utfordringer. I neste omgang vil det også være naturlig å ta denne diskusjonen videre til de andre semesterstyrene ved de andre instituttene. Med dette kan instituttet bidra til optimalisering av hele den nye studieplanen – som vi ønsker skal bli en «kvalitetsmerkevare» for Det medisinske fakultet i Bergen.

Som ny instituttleder er jeg ved gjentatte anledninger blitt møtt med utsagn om at K1 er et svært veldrevet institutt med god forskningsaktivitet, men at vi har et uutløst potensiale for eksternfinansierte forskningsprosjekter. I denne sammenhengen blir det særlig tenkt på NFR og EU midler. For å skrive gode søknader kreves det gode og originale ideer, og ofte i tillegg gode samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt eller helst internasjonalt. Det kreves også ofte «stayerevne» for å få gjennomslag for søknader, slik at om det blir avslag i første runde, kan søknaden forbedres og justeres til neste utlysning. For å kunne gjennomføre disse prosessene og selve prosjektene ved tildeling av midler, må en ha et «indre driv» og entusiasme for forskning. Instituttet ønsker å stimulere til dette. Som tidligere vil vi organisere informasjonsmøter om søkemuligheter. I tillegg vil vi også planlegge forskningsseminarer hvor vi kan presentere prosjekter til inspirasjon for hverandre med mål om å generere nye ideer til prosjekter gjerne på tvers av forskningsgruppene. Det vil også være naturlig å invitere «eksterne» forskere, lokalt, nasjonalt og eventuelt internasjonalt til slike seminarer.

I arbeidet både med innføringen av ny studieplan og for å inspirere til nye og gode forskningsprosjekter, ønsker jeg og administrasjonen ved instituttet innspill fra dere alle. Dere må gjerne ta en telefon eller sende e-post til meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no) eller Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no).

Med ønske om en inspirerende og spennende høst
Kjell-Morten

Velkommen tilbake fra en velfortjent sommerferie! Sommeren er på hell og høsten står foran oss med mange spennende og viktig oppgaver. Som ny instituttleder gleder jeg meg til å bli kjent med og samarbeide med mange kunnskapsrike kolleger og medarbeidere i administrasjonen og alle fagmiljøene ved instituttet. Det er en glede å kunne ta over som leder ved et veldrevet og godt organisert institutt. Så derfor; TUSEN TAKK til Nils Erik for mangeårig forbilledlig innsats som i stort monn har bidratt til dette!

Mandag denne uken hadde jeg gleden av å ta i mot medisinerstudentkullet som startet på sitt 7. semester. Jeg opplever mer og mer at det er et privilegium og alltid like hyggelig å møte spente og motiverte studenter som gleder seg til å lære om diagnostikk og god pasient-behandling. Ta godt i mot studentene – de er viktige for oss! De stimulerer oss til å tenke kritisk og til å systematisere vår tilnærming til diagnostikk og behandling. Dette er morgenmøte-formaningen fra vår avdelingssjef Ole-Bjørn Tysnes på Nevrologen ved hver oppstart av et nytt semester. Undervisning er en av de viktigste oppgavene våre ved instituttet – for å utdanne studenter i medisin, ernæring, og patologi innen odontologi og tannpleierfaget. Omleggingen av studieplanene for medisinerstudiet er nå kommet godt i gang for de fleste semestrene og jeg tenker det er tid for at «K1-semestrene» kan utveksle erfaringer, lære av hverandre der noen av oss er gode og arbeide for felles løsninger der vi møter felles utfordringer.

Høst betyr også nye muligheter innen forskning med løpende søknadsfrister til stipender og prosjektmidler. Vi har mange gode forskergrupper ved instituttet – men har også plass for flere. Instituttadministrasjonen og fakultetet tilbyr verdifulle støttefunksjoner for rådgivning i planlegging og utarbeidelse av søknader. Ta derfor kontakt tidlig i søknadsprosessen.

Med mange gode forskergrupper har vi også et stort potensiale for ide-utveksling og læring av hverandre. Flere av miljøene har også tilstøtende problemstillinger og forskningsmetoder som kan være grunnlag for samarbeidsprosjekter. Instituttet ønsker å kunne stimulere til dette – for mer samarbeid mellom fagmiljøene – men også på tvers av institutter og fakulteter ved universitetet, og ikke minst med helseforetakene som mange av oss har en tilknytning til.

Med ønske om en inspirerende arbeidsuke og en spennende høst!

Kjell-Morten

Kjell-Morten Myhr tiltrer som ny instituttleder 1. august. Takk for at jeg i fire og et halvt år har fått lede K1, og før det Institutt for klinisk medisin i åtte år. Det blir spennende og bra med ny ledelse, nye koster feier best.

En av gledene som instituttleder er å skrive i K1-nytt. Dette blir den siste av over hundre ledere. Jeg har forsøkt å konsentrere temaene om forskning og utdanning, og med omtrent lik vekt på de to kjerneoppgavene. Profesjonsstudiet i medisin er i en innkjøringsfase med store muligheter, og der vi har fokus på nye undervisnings- og eksamensformer. Klinisk ernæring er bygget ut som studium, og human ernæring skal nå sees nærmere på. Antall vitenskapelige publikasjoner har økt med 10 % hvert av de to siste årene, den årlige eksterne forsknings-finansieringen har bikket 40 mill. kr., og K1 har befestet sin styrke som et ph.d.-institutt.

K1s samspill mellom klinikk, forskning og utdanning er spennende å delta i, og over en stor bredde av fag. Kirurgi og patologi, anestesiologi og psykiatri, radiologi og indremedisin har felles grunnleggende utfordringer og muligheter. Det aller beste med å være instituttleder er fellesskapet med alle dere om svært viktige problemstillinger. Dette fellesskapet kommer jeg til å savne. Møtene med stipendiater og ph.d.-kandidater, vitenskapelig og teknisk ansatte, administrasjonen, og med samarbeidspartnere i helseforetakene har jeg alltid gledet meg til. Besøkene i Stavanger, Haugesund, Førde og Kristiansand har vært høydepunkter. K1 er virkelig noe å være stolt over, og jeg har ofte hatt privilegiet å kunne vise oss frem.

Med ny ledelse av både institutt og fakultet kan vi glede oss til nye initiativ. K1s stabile og dyktige administrasjon vil sikre stø kurs og fortsatt fremdrift. Kjerneoppgavene ligger fast og er alles ansvar. Jeg er glad for at jeg fortsatt er en del av K1. Takk for laget, tusen takk for all den vennlighet, åpenhet, glød og samarbeidsvilje som jeg alltid har møtt.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Ved K1 er det omkring 85 vitenskapelig ansatte i bistilling. Denne gruppen er avgjørende for både forsknings- og undervisningsresultat. Universitetet skal se dem som fullverdig ansatte, og de skal se UiB som en sentral arbeidsgiver. Stillingen medfører rettigheter, men også forpliktende deltakelse.

Bistillingene i klinisk medisin har nesten uten unntak hovedstilling ved et helseforetak som UiB samarbeider tett med. Arbeidsoppgavene i de to stillingene glir ofte over i hverandre, og de foregår samme sted. Dette gjør våre bistillinger annerledes enn ved UiB for øvrig. Klinisk medisin argumenterer sterkt for at bistillingene våre skal ha fulle rettigheter ved UiB fordi de bruker en vesentlig del av sine ressurser på forskning og utdanning. Dette gjelder internt på institutt og fakultet, mens vi har fått delvis gjennomslag i forhold til UiB sentralt. Personer i bistillinger har omfattende veiledning, deltar i sentrale utvalg, har lederroller, representerer UiB eksternt. Nettopp kombinasjonen med hovedstilling gjør dem ofte særlig verdifulle for UiB også i slike roller. Vi ønsker ledende fagpersoner i de vitenskapelige stillingene, og da er kombinerte stillinger mellom UiB og helseforetakene nødvendige og hensiktsmessige. Derfor er også bistillingene alltid knyttet til en bestemt hovedstilling. Omkring 23 av de 85 bistillingene ved K1 er finansiert av andre enn UiB, og de sees på som de UiB-finansierte.

Jeg håper at alle ansatte i bistilling føler samme tilhørighet til UiB som dem i hovedstilling. I en fakultetsintern spørreundersøkelse nå i vår, organisert av våre egne ansatte, om hvordan vi underviser og hvilke undervisningstiltak vi ønsker, svarte skuffende nok bare 24 % av alle ansatte ved K1. Vi var dårligst. De øvrige instituttene varierte mellom 49 og 28 %. Valgdeltakelsen til fakultetsstyret for vitenskapelig ansatte var bare 46 %, her vet jeg ikke resultatet for K1. Aktiv deltagelse fra alle, ikke minst fra dem i bistillinger, er en forutsetning for gode resultater, for å drive virksomheten vår i riktig retning og med kraft og vilje. Ved ansettelse i bistilling er det et krav fra UiB at man faktisk leser e-post og K1-nytt, svarer på henvendelser, bruker Pagaweb og MittUiB, har og kjenner de passord, koder og adresser som må til.

K1 og UiB er helt avhengig av alle ansatte i vitenskapelige bistillinger. Det er viktig at både institusjonen og hver enkelt ansatt tar det inn over seg.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Ved instituttet regnskapsførte vi i 2016 40 mill. kr som eksterne forskningsmidler. Slike midler er en sentral forutsetning for store deler av forskningen ved K1, og de blir stadig viktigere for driften i forskningsgruppene våre.

Grunnbudsjettet for K1 er på 65 mill. kr, og det brukes nesten utelukkende for å finansiere vitenskapelige, tekniske og administrative stillinger. I tillegg gir UiB konkurranseutsatt finansiering i form av stipendiat- og postdok-stillinger, og også til prosjektfinansiering etter utlysning og søknad.

Den eksterne forskningsstøtten på 40 mill. kr oppnår vi på grunnlag av strategiarbeid og søknader, og i hard konkurranse. I 2013, det første K1-året regnskapsførte vi 18. mill. kr som eksterne forskningsmidler, så på tre år er beløpet altså mer enn doblet. De største kildene er Forskningsrådet med 15 mill. kr, Bergen forskningsstiftelse og andre stiftelser, og Kreftforeningen. Helseforetakene finansierer svært viktige professor II-stillinger ved K1. Den dominerende delen av helseforetakenes forskningssatsing regnskapsføres imidlertid ikke hos oss. En vesentlig svakhet ved den eksterne forskningsfinansieringen vår er at vi knapt nok har EU-midler. Det er det mulig å endre på.

CCBIO er den seksjonen med størst ekstern finansiering, fulgt av seksjon for nevrologi og Gades / seksjon for patologi. Dette avspeiler vitenskapelig styrke og søknadsengasjement, men nok også i noen grad prioriteringer fra dem som deler ut midler.

Det er svært gledelig at den eksterne prosjektfinansieringen har utviklet seg som vist i lenken nedenfor. Alle seksjonene ved K1 har vesentlig ekstern finansiering, selv om forskjellene er betydelige. Gjennomslag i konkurransen om eksterne midler er avgjørende for ekspansjon og forskningsstyrke, og der har alle miljøer noe å strekke seg etter.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Lenke:
Utvikling i eksternfinansiert aktivitet ved K1

Undervisningsdagen som K1 og K2 hadde felles, viste stort engasjement. Nye undervisningsformer er spennende, men vi har utfordringer med å få til en optimal samordning av hele profesjonsstudiet i medisin. 

Deltagelsen på undervisningsdagen 27. april var bra, og de fleste (men ikke alle!) undervisningsmiljøene våre var representert. Bikuben som møtested fungerte godt, og temaene innbød til diskusjon og spørsmål.

Ny plan for profesjonsstudiet i medisin er en hovedsak for nesten alle K1-ansatte. Semesterstyrene har så langt gjort en stor innsats i å samordne innen hver termin, fordele fag og timer, balansere ulike undervisningsformer, lage en samlet eksamen. En tydelig utfordring nå gjelder samspillet mellom terminene og progresjonen innen hvert enkelt fag gjennom studieløpet. Dette er særlig tydelig for kirurgi og indremedisin, men gjelder egentlig alle fag. Styret for 12. semester har en viktig og pågående oppgave, de leverer sin skisse nå i mai. Det ble på Undervisningsdagen etterlyst en tydeligere ansvars- og oppgavefordeling mellom fakultet og institutt, mellom programutvalg og semesterstyrer, mellom fagansvarlige og både institutt og fakultet. K1 og K2 har heldigvis en felles studieadministrasjon og nært samarbeid om det meste, men studieplanen føles uoversiktlig.

Eksamen skal inneholde flervalgspørsmål, og strukturert, praktisk stasjonseksamen (OSCE) er vedtatt. Begge deler er spennende, har styrker og svakheter, og ble konstruktivt diskutert. Flere fag er godt i gang med flervalgspørsmålene. Her vil det bli et nasjonalt samarbeid og etter hvert en omfattende spørsmålsbase. For OSCE blir det piloteksamener både i vår og til høsten. Her vil det kreves konsentrert innsats av alle på den store OSCE-dagen.

Det var inspirerende å høre om nye undervisningsformer, mentor-oppfølging og digitale undervisningsmuligheter. Ny studieplan skal stimulere undervisere til å prøve ut forbedringer. Nøkkelen til god undervisning vil alltid være engasjerte undervisere, som har forberedt seg godt og som ser undervisningen som en oppgave der det gjelder å yte maksimalt. Det gjelder i ny plan så vel som i gammel.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Kjell-Morten Myhr er tilbudt stillingen som ny instituttleder ved K1. Instituttet er heldige som får en så dyktig, driftig og vennlig leder fra 1. august.

Universitetet styres ved åremålsstillinger eller av ledere valgt for en tidsbegrenset periode. Prinsippet om midlertidighet gjelder, og det er begrensninger for samlet funksjonstid. Dette sikrer vitalitet og nytenkning. Stabilitet og institusjonell hukommelse ivaretas av administrasjonen og av øvrige ansatte som følger med og tar aktivt del gjennom mange år.

Fra 1. august er det tid for ny leder ved K1. Det blir spennende. Kjell-Morten kjenner de kliniske universitetsmiljøene i hele sin bredde, og han har i mange år arbeidet i grenseflaten mellom universitet og sykehus. Han har vært særdeles engasjert både i undervisnings- og forskningsoppgavene.

Omtrent samtidig får fakultetet ny ledelse. Per Bakke og Eyvind Rødahl er de to svært sterke søkerne til dekanstillingen. Begge har sin bakgrunn i klinisk medisin. Ny dekan skal så finne prodekaner, mens instituttet skal ha visestyrere og ledergruppe. Fakultetet har som en prøveordning søkt universitetet om å få utpeke ekstern leder av fakultetsstyret, noe som vil kunne gi enda tydeligere roller. Ved K1 skal vi velge nytt instituttråd.

Rektor og prorektor har vi allerede valgt, og ledergruppen der er klar. Valgdeltakelsen var spinkel, og vi hadde bare én kandidat til hvert verv. Dag Rune Olsen har stått frem som en samlende og god rektor for Universitetet i Bergen.

For meg har det vært en stor glede og et privilegium å være ansatt som instituttleder i tolv år, i de maksimale tre åremålsperiodene. Fra høsten av satser jeg på større konsentrasjon om egne prosjekter. Men før det har vi Undervisningsdagen i neste uke, og en rad av løpende oppgaver for både institutt og instituttleder.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Totalt omkring 115 ph.d-stipend og 30 postdoktorstillinger utgjør fakultetets dominerende strategiske ressurs. Alle K1-miljøer bør være med å konkurrere om denne ressursen.

Ved siste opptelling hadde K1 30 ph.d-stipend fra UiB. K2 hadde 43 stipend. De kliniske miljøene konkurrerer dermed ganske bra. Antall stipend i forhold til vitenskapelige årsverk i grunnbudsjettet er imidlertid høyest ved Institutt for biomedisin. Det ble utlyst 12 nye stipendiatstillinger nå i vår. Av totalt 46 søknader hadde 12 tilhørighet ved K1, mens 8 kom fra K2-miljøer. Tilslagsprosenten på søknader til fakultetet på stipend er dermed høyere enn de fleste andre steder. Noen miljøer utnytter dette, men alt for mange lar denne muligheten seile forbi.

Søknader om stipend blir vurdert etter tre hovedkriterier, nemlig kandidat, prosjekt og forskningsmiljø. For kandidaten vurderes blant annet forankringen i forskningsmiljøet. For prosjektet vektlegges tydelig tidsplan, avgrensing av doktorgradprosjektet i forhold til samlet aktivitet i gruppen og gjennomførbarhet. Sterke miljø vektlegges, inkludert nettverk og tverrfaglighet.

Alle fagmiljøene våre ønsker seg mere UiB-ressurser, og svært mange føler at de har urimelig lite. Ett svar er å komme opp med konkurransedyktige søknader til stipend- og postdok-stillinger. Sykehusmiljøene utenfor Haukeland er underrepresentert når det gjelder stipend. Kirurgiske fag viser ikke godt nok igjen i UiB-sammenheng. Legg en god strategi for å rekruttere søkerkandidater. Deretter må de bygges opp til å komme i en god søkerposisjon. Fordypningsstillinger for LIS-leger, fordypningstid og frikjøp kan av sykehusavdelingen brukes for å sikre UiB-finansiering i neste runde. Universitet og sykehus må samarbeide om å gjøre betingelsene for slike UiB-stipendiatstillinger attraktive.

UiBs ledige stipendiat- og postdok-stillinger lyses fast ut høst og vår. Antallet varierer etter hvor mange som er ledige. Nå er tiden for å planlegge høstens søknader, både for kandidater, veiledere, forskningsgrupper og avdelinger / seksjoner.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Internasjonalt samarbeid er nødvendig for gjennomslag i medisinsk forskning. Europa og EU er den viktigste veien for oss ved K1, både for å bygge nettverk og kanskje oppnå finansiering.

En hovedidé bak å samle Europa i et fellesskap er å fremme forskning, utdanning og utvikling. Derfor satser EU tungt på forsknings- og utdanningsprogrammer. Denne invitten påligger det oss å utnytte. Det er et krav at vi orienterer oss om de nye utlysningene i Horisont 2020, og at vi følger opp med å reflektere over hvilke faglige initiativ vi skal ta. Særlig vil det være aktuelt å ta kontakt med europeiske kolleger som vi vet om og kjenner, drøfte mulighetene for et ytterligere samarbeid og med etablering av et konsortium for en søknad. En slik prosess vil uansett utfall fremme kvalitet og relevans for vår forskning. I tillegg til Horisont 2020 finnes det en rekke EU-programmer for forskning og utdanning, flere av dem med lavere terskel enn Horisont 2020.

Det mest krevende er å komme opp med en faglig idé, et tydelig felles mål for søknaden. Neste trinn er å etablere en konkurransedyktig europeisk søkergruppe, eller sørge for å sikre seg en plass i den gruppen som andre er drivkrefter bak. Men akkurat dette er nødvendig helt uavhengig av EU-søknader. Faglige mål som er relevante også for andre ledende grupper, samt internasjonale nettverk, må alle ha. Selve søknaden er ikke vanskeligere enn til andre institusjoner. Det kreves omhu og tid for å vinne, med helhet, nyskaping og en presentasjon som er bearbeidet slik vi gjør for ambisiøse vitenskapelige artikler. Søknaden skal være som en historie med alle poenger på plass, med alle krav oppfylt etter nitid bearbeiding. EU-søknader skiller seg ikke fra andre søknader når det gjelder krav til innhold og form.

Ved K1 drar vi nytte av et profesjonelt støtteapparat. Forskningsrådgiver Itana, resten av administrasjonen, en seniorgruppe av vitenskapelige stiller opp. UiB har forskningsavdelingen, BOA-team og Kristof Vlaeminck i Brüssel.

EU har satt av milliarder til forskning og en strategi for hvordan de skal brukes. K1 og UiB har etablert et støtteapparat. Forskningsgruppene må kjenne sin besøkelsestid og trå til på den europeiske forskningsarenaen.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Som ansatte er vi Universitetet i Bergens største ressurs. Ansettelsen gir oss gleder og muligheter, men også ansvar og forpliktelser. Vi skal utgjøre en forskjell for det samfunnet som vi virker i.

Universitet er forbundet med frihet og vidsyn, med nytenkning og opposisjon, med klare tanker og varme hjerter. Vi er de nåværende i en lang rekke av akademikere. Universitetene har vist seg å være svært stabile strukturer i fremgangsrike samfunn de siste tusen årene, samtidig som de selv er arnested for forandring. Utdanning og forskning er etterspurt. Universitetene skal i vid forstand prege samfunnslivet, stake ut kursen for fremtiden, være et korrektiv til populisme og politikere med øyeblikksløsninger, til sjarlataneri og overtro. De beste universitetene ligger gjerne ikke i hovedstaden, nettopp for å kunne fremme uavhengighet og opposisjon.

K1s ansatte har gjennomgående en sterk profesjonsfølelse, og vi har ofte ansettelse ved flere institusjoner. Dette betyr sammensatt yrkesidentitet og faglig tilhørighet. Men vi er alle ansatt ved Universitetet i Bergen. Denne tilknytningen til et aktivt og sterkt universitet skal vi være bevisste på, utvikle og fremme. Vi har en forpliktelse overfor universitetet, men enda mer overfor samfunnet. Ansettelsen gir oss en viktig rolle. Som ansvarlige for utdanning setter vi vårt merke på fremtiden. Vi utdanner til yrkesliv, men også til gagns mennesker. Vårt engasjement i medisinsk forskning skal likeledes bidra til en bedre fremtid. Vi skal formidle til samfunnet nye innsikter, sannheter og muligheter.

Universitetet i Bergen har 3 600 ansatte og 16 500 studenter. Som ansatte er vi del av et kraftfullt nettverk som påvirker lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitetstilknytningen skal vi bruke til glede for oss selv, men enda mer for storsamfunnet.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

K1 oppnådde i 2016 334 godkjente vitenskapelige publikasjoner. Dette er det høyeste antallet publikasjoner for K1 noensinne og en økning på 9 % fra 2015. Bra!

Antall vitenskapelige publikasjoner er viktigste resultatmål for forskning for K1 samlet. Når tallet for 2016 blir 334, bør vi være godt forøyd. I årene forut har vi oppnådd 326 (2013), 286 (2014) og 306 (2015). Det er flere seksjoner som har gode resultater; gastro (gastromedisin, gastrokirurgi, ernæring) med 74, nevrologi med 73 og patologi med 52 er topp tre. Ressursene og størrelsen for seksjonene varierer betydelig. Mange av de 334 publikasjonene har forfattere fra flere seksjoner, og de er da kreditert alle.

Kvaliteten på forskningen og publikasjonene vises ikke i en enkel telling av antall. Vi har foreløpig ikke fått oversikten over nivå 2-andelen av 2016-publikasjonene. Men på listen vår er det artikler i de absolutt ledende tids-skriftene, og nesten alle er i internasjonale tidsskrift med impakt faktor over 1.

Omfanget av K1s medvirkning varierer. Majoriteten av artikler har første- og / eller sisteforfatter fra K1. Samarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt er svært viktig, og tendensen med et høyt antall forfattere på sentrale publikasjoner fortsetter. Det er svært viktig at K1 deltar i denne typen forskning. For publikasjonspoeng spiller både forfatterandeler og nivå på tidsskrift en viktig rolle. Antall poeng har betydning for finansieringen av UiB og fakultetet samlet, men ikke for fordelingen mellom instituttene. For K1 er antall publikasjoner der vi er med viktigere enn publikasjonspoeng.

Forskning er den ene av våre to hovedoppgaver. 334 publikasjoner i 2016 viser at vi skjøtter den oppgaven på en tilfredsstillende måte. Men vi håper selvfølgelig på enda flere i 2017.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Verden er urolig. Ufred og konflikter dominerer nyhetsbildet. Klinisk medisinsk forskning og utdanning skal arbeide for fellesskap, fred og forståelse. Vårt internasjonale samarbeid har som en viktig drivkraft å være med å bygge en bedre verden.

Internasjonalt samarbeid er et honnørord i klinisk medisin. Vi oppnår mange gevinster i et slikt samarbeid. Noe av det aller viktigste er at reelt samarbeid mellom land og kulturer fremmer respekt, forståelse og harmonisk samkvem. Forskning og utdanning i klinisk medisin er særdeles viktig over alt i verden. Vårt felt har vesentlig innvirkning på alle samfunn, og internasjonale samarbeid der vi deltar, har virkninger langt ut over vårt eget profesjonelle interessefelt. Vi kan søke midler fra offentlige programmer rettet inn mot internasjonalt samarbeid, ikke minst med land med annet styresett, kultur og religion. Begrunnelsen for programmene er nettopp viktigheten av at klinisk medisin går foran i et bredt internasjonalt samkvem, der partnerne er opptatt av de samme faglige problemstillingene. Medisinsk forskning og utdanning er universell, og det skal vi utnytte til beste for verden. Vår stipendiat Yu Hong gledet seg stort over ny samarbeidsavtale mellom Kina og Norge. Det kontinuerlige samarbeidet omkring forskning og utdanning, også i klinisk medisin, har vært med å legge grunnen for en slik samarbeidsavtale.

Vi får sampublikasjoner og poeng for studentutveksling gjennom internasjonalt samarbeid. Vi får gjennomslag på EU-søknader, og vi får driftsmidler ved tilslag i bilaterale programmer. Internasjonal rekruttering til forskningsstillinger ved universitetet er omfattende. Dette gjør internasjonalt samarbeid helt nødvendig for faglig fremgang. Akkurat slik er det for partnerne våre også. Nettopp på grunn av dette fellesskapet er medisinsk forskning og utdanning et så viktig element for å fremme samarbeid, fred og forståelse. Jeg tror kanskje at vi kan utnytte det elementet enda mer bevisst i vårt internasjonale arbeid. Vi har og vi utfører en oppgave ut over eget snevre fagfelt i det å bidra til en bedre verden.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

UiB bør utdanne langt flere leger hvert år. Legebehovet i Norge har i mange år for en stor del vært dekket av utenlandske universitet. Faglige og politiske krefter i Vest-Norge bør gå sammen om å sikre rammer som dobler antall legestudenter ved UiB.

UiB har de siste årene utdannet omkring 150 medisinerstudenter årlig. I Norge er vi langt unna å utdanne de legene som vi trenger. Det er uforståelig at vi innen et helt essensielt felt som medisin aksepterer omfattende utdanning i utlandet som nødvendig. Ved UiB utdanner vi vesentlig færre studenter enn i Oslo og bare så vidt flere enn i Trondheim. Etter min mening fyller vi i dag ikke samfunnsoppdraget vårt godt nok. Det er et stort behov for flere leger med så høy kvalitet som dem vi utdanner ved UiB.

Vest-Norge har to universitetssykehus, flere sterke undervisningssykehus, nye bygg og et avansert preklinisk institutt. Innen alle medisinske fag finnes omfattende akademisk kompetanse, og denne er slett ikke fullstendig utnyttet når det gjelder undervisning.

Faglig ledelse ved UiB og Helse Vest bør umiddelbart og i samarbeid med politikerne i Hordaland, Rogaland og Sogn og Fjordane fremme en konkret plan for en dobling av antall legestudenter hos oss. Dette vil kreve økte undervisnings-ressurser både for personer og areal, men neppe i uoverstigelig grad. En utvidelse til 300 studenter årlig vil ha vesentlig samfunnsnytte og styrke regionen. Vestlandet har alle forutsetninger for en nasjonal lederrolle innen medisinsk utdanning. En slik ekspansjon vil samtidig ha vesentlig betydning for forskningstyngde og samlet medisinsk virksomhet.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Godt nytt år til alle K1-nytt-lesere! Et nytt år betyr nye muligheter. Det gjelder ikke minst klinisk medisinsk forskning og utdanning. Vi deltar i et høyt prioritert samfunnsfelt, et felt i tydelig vekst. Et vesentlig økt antall publikasjoner bør være et hovedmål for K1 i 2017.

Innen forskning har K1 definert antall vitenskapelige publikasjoner som aller viktigste resultatmål. Antall publikasjoner bestemmes for det første av hvor mange publikasjoner hver enkelt ansatt bidrar til, og dernest av hvor mange som vi klarer å knytte så nært til oss at de bruker K1 som en institusjonsadresse. På begge punkter har vi en del å gå på.

Vitenskapelige resultater skal ikke deles opp for å gi flest mulig publikasjoner. Tvert i mot skal hver enkelt publikasjon gjøres best mulig, presentere samlete resultater helhetlig, fortelle en størst mulig del av sannheten slik vi har funnet den. Dette er publikasjonskvalitet og nødvendig for aksept i tidsskrift med gjennomslagskraft. Viktige og nye funn leder likevel nesten alltid til en kjede av publikasjoner, ikke minst tydelig for ph.d.-arbeider. Funn kan utdypes, settes inn i nye sammenhenger, belyses og sammenlignes med en ny innfallsvinkel. Det er ofte umulig å få alt med i bare én artikkel.

Gode oversiktsartikler er svært etterspurt, også av ledende tidsskrift. Med et raskt økende antall originalartikler er det et sterkt behov for autoritative sammenfatninger fra noen som publiserer aktivt i feltet. Legg arbeid i oversiktsartiklene, ikke minst i figurer og tabeller. Internasjonalt gjennomslag bestemmes i hovedsak ut fra publikasjoner. Der teller også antall, og ikke minst gode oversiktsartikler i ledende tidsskrift.  Din forskningsnisje kommer sjelden i fokus ut fra bare en artikkel, budskapet må utdypes og gjentas. Professorene ved K1 har et begrenset antall førsteforfatterskap. Skriv en god oversiktsartikkel! Ph.d-kandidatene utarbeider en omfattende kappe. Skriv en god oversiktsartikkel i tillegg.

Antall som publiserer med K1-adresse, avhenger for en stor del av hvilket gjennomslag vi har på søknader om midler. UiB og Helse Vest ansetter begge et høyt antall forskerrekrutter hvert år. En stor del av K1s publikasjoner har ph.d.-kandidater som førsteforfatter. For K1 er det et mål at vi bidrar så aktivt og relevant til medisinsk forskning i miljøene våre at alle vitenskapelige publikasjoner knyttes til UiB gjennom forfatteradresse. UiB-adressen kan brukes uten formell ansettelse.

K1 har registrert omkring 300 vitenskapelige publikasjoner per år. Veksten er der, men er for treg. Andelen på nivå 2 har vært konstant og rett under 20 %. Resultatene for 2015 vet vi ikke ennå. Jeg håper at dere alle tenker gjennom hvordan dere selv, egen forskningsgruppe og seksjon og dermed K1 kan oppnå enda bedre publikasjonsresultater.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

I 2016 har K1 oppnådd bra resultater innen forskning og utdanning. Ny studieplan i medisin har trådd i kraft og gitt en ekstra giv til undervisningen i mange miljøer. Det er å merke seg at konkurranseutsatt forskningsfinansiering blir stadig viktigere.

Ny studieplan medfører mer interaktiv og digital undervisning, større vekt på smågrupper og nye eksamensformer. Praksisundervisningen også utenfor Haukeland har blitt enda viktigere. Økt vekt på hovedoppgave, elektive kurs (fra 2018) og tidlig praksis vil lede til tidligere spesialisering for studentene.

Forskningsresultatet for K1 i 2016 ser ut til å bli omtrent som de siste årene. Vi har gjennomført 21 disputaser, mens innmeldingen av publikasjoner kommer i januar. Gjennomarbeidete søknader om konkurranseutsatte midler er helt nødvendig for å henge med for alle forskningsgrupper i klinisk medisin. Her må vi satse enda hardere, ikke minst overfor Forskningsrådet og EU. Begge steder er det programmer som passer vår forskning godt.

Kjernefasilitetene ved fakultetet bør utnyttes enda mye bedre av forskningsmiljøene ved K1, for der finnes det metodologisk kompetanse og utstyr i forskningsfronten. Senter for ernæring er akkurat etablert og vil forhåpentligvis bli en ny motor for forskning.

Vestlandet er et nasjonalt tyngdepunkt og med internasjonal konkurransekraft. Klinisk medisin kan gå foran og vise vei i et regionalt samarbeid. Både på universitets- og helseforetakssiden er det regionale aspektet grunnleggende, og vi bør utnytte det enda bedre.

2016 har vært bra, og for 2017 har vi både planer og muligheter. Forskning og utdanning innen klinisk medisin er i medvind. Dette er årets siste K1-nytt, og jeg ønsker alle ansatte ved K1 en ordentlig gledelig jul! Takk for året som snart har gått.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Helse Vest har nylig delt ut ph.d-stipend til 27 forskere. 12 av dem er tilknyttet K1. Gratulerer! Men langt flere har blitt skuffet over ikke å få stipend. Nå er tiden inne for disse til å planlegge en enda bedre søknad neste gang.

Helse Vest deler ut ph.d-stipend hver høst, mens Fakultetet har utdeling både vår og høst. Helseforetaket ga denne gangen 27 stipend, og i tillegg 13 postdok. Fakultetet har 119 ph.d-stipend og 35 postdok-stillinger, det vil si utdeling av omkring 20 ph.d-stipend årlig. Disse utdelingene representerer en betydelig ressurs og er de viktigste konkurranseutsatte bevilgningene for oss. Veldig bra og imponerende at 12 av de 27 ph.d-kandidatene og 8 av de 13 postdok-kandidatene i Helse Vest har forskningsfelt knyttet til K1. Vi får helt sikkert ytterligere kandidater ved fakultetets neste tildeling nå i desember.

Dessverre er det likevel slik at flertallet av søkerne ikke får stipend. Innvilgelses-prosenten er så lav at sterke søkere med gode prosjekt ikke når opp. Når avslaget kommer, gjelder det å legge en forbedringsplan frem til neste utlysning. I UiB-søknader vurderes prosjekt, miljø og søker. I Helse Vekt vektlegges i tillegg nytte og brukermedvirkning. Alle elementer kan forbedres. Prosjekt-beskrivelsen må spisses og tydeliggjøres. De sterkeste CVene bør brukes strategisk. Kandidatens rolle, kvalifikasjoner og oppnådde resultater må fremstilles klart. Spesifikke krav som nytte og brukermedvirkning må besvares utfyllende. De aller fleste som får stipend, har fått avslag tidligere. Ingen forskningsgrupper får innvilget søknaden hver gang. Det gjelder altså ikke å miste motet, men gyve på med mål om en enda bedre søknad i neste runde.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Stipendiater og postdoktorer ved K1 mottar lønn fra ulike kilder. Forskning og eget prosjekt er for alle den dominerende oppgaven. Samtidig er det både nyttig og trivelig å være med i øvrige deler av universitets-virksomheten. For dem med UiB-finansiering er dette også en plikt.

Fakultetet har omkring 120 stipendiatstillinger og 30 postdoktor-stillinger. Av disse er 29 stipendiater og 6 postdoktorer knyttet til K1. Flertallet av stipendiatstillingene er for 4 år. Stipendiat-stillinger for forskerlinjekandidater er vanligvis for 2 år, mens 50 % stillingene har ansettelse i 6 år. Et ph.d. arbeid er normert til 3 år, og det inkluderer tiden brukt på den obligatoriske forskerutdanningen. Fire års tilsetting er begrunnet med at det kreves tilleggsarbeid («pliktarbeid») i stillingen, og pliktarbeidet utgjør 25 %. Dette arbeidet kan bestå av undervisning, administrative og andre oppgaver og bør så vidt mulig ha relevans for forskningsprosjektet. Ved ansettelse i postdoktorstilling utover 2 år legges det på tilsvarende måte pliktarbeid inn i arbeidsavtalen med UiB.

Egen forskning er den dominerende oppgaven for alle i stipendiatstilling. Mange prosjekter, kanskje de fleste, trenger reelt mer enn 3 årsverk for å bli fullført. Men det er også både nyttig og trivelig for den enkelte å ta del i universitetsoppgaver utover eget prosjekt. Undervisningskompetanse og administrativ erfaring etterspørres av arbeidsgivere. Jeg vil derfor anbefale også dem i stipendiat- og postdok-stillinger som ikke er finansiert av UiB å ta del i universitetsrelaterte oppgaver utover eget prosjekt.

Stipendiater og postdoktorer er en helt sentral ressurs ved K1. De forsker, men de er også avgjørende som rollemodeller, for rekruttering, for å gjøre universitet og forskning attraktivt og synlig. Forskningsgrupper, seksjoner, institutt og fakultet har en oppgave i å benytte pliktdelen av stillingene optimalt for både institusjonen og den enkelte.

I de fleste miljøene våre er det slik at alle i midlertidige vitenskapelige stillinger tar del i noen universitetsoppgaver utover eget forskningsprosjekt, uavhengig av formelt ansettelsesforhold. Det bidrar til god forskning, samarbeid om prosjekter og et trivelig arbeidsmiljø.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Brukermedvirkning i forskning er i økende grad både et ønske og et krav. Slik medvirkning gir åpenhet og demokrati, kan bedre forskningskvalitet, og vil øke sjansen for tilslag på forskningssøknader.

På Helse Vests forskningskonferanse i forrige uke var brukermedvirkning i forskning et hovedtema. Forskningsrådet, Extrastiftelsen og Kreftforeningen fokuserer på slik medvirkning. Samfunnet ønsker i tillegg til forskningskvalitet også relevans og kortsiktig nytte, ganske særlig av klinisk medisinsk forskning. EU er på samme måte opptatt av brukermedvirkning i klinisk forskning. De som tildeler forskningsmidler krever brukermedvirkning både ut fra et demokratisk verdiprinsipp og i et nytte- og kvalitetsperspektiv.

Brukermedvirkning bør vurderes i planleggingsfasen, i forskningsutførelsen, og i formidlingsfasen. Brukermedvirkning kan være kontinuerlig i en forskningsgruppe eller avgrenset i forbindelse med konkrete oppgaver. En utfordring for både forskningsgrupper og brukere er å finne rett person. Personen må ha innsikt, men samtidig holde på sitt originale og spesifikke bidrag som reell bruker og pasient. En annen utfordring er at noen sykdommer og problemstillinger kan ha svært aktive og gode brukere, mens andre tilstander kan bli neglisjert, for eksempel fordi pasientene er for syke eller for svake til å delta. Honorering og frikjøp av brukerrepresentanter er likeledes et tema.

Helse Vest har et regionalt brukerutvalg, mens de enkelte helseforetak har sine brukerutvalg. Brukerutvalgene kan gi råd om alle aspekter ved brukermedvirkning, også med å finne representanter. Mange av våre forskningsgrupper har fokus på en sykdom eller sykdomsgruppe. Da vil det være naturlig å ta kontakt med den aktuelle pasientforeningen. Det finnes også bredere organisasjoner som kan være behjelpelige, av typen Hjernerådet og Kreftforeningen. Brukerutvalget ved det enkelte sykehus vil uansett gjerne informeres om brukermedvirkning i forskningsgruppene.

Det er anslått at omkring 20 % av klinisk forskningsprosjekter har brukermedvirkning i dag. Jeg håper at vi ved K1 skal ha en langt høyere andel, og at vi organiserer brukermedvirkningen slik at den fremmer kvaliteten på søknader, planlegging, utførelse og formidling.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Forskerstillinger, stipendiater og postdoktorer, tidsbestemte bistillinger og vikarer står for en vesentlig del av forskningen og utdanningen ved K1. Slik midlertidig ansettelse representerer for mange en ubehagelig usikkerhet. Balansen mellom nødvendig institusjonell fleksibilitet og hensynet til den enkelte er en utfordring.

Midlertidig ansettelse medfører for de fleste en usikkerhet. Det er et politisk ønske å redusere slike ansettelser. Innstegstillinger med rett til fast ansettelse forutsatt at definerte mål oppnås, er på vei inn i universitetssystemet. Sykehusstillingene for leger i spesialisering gjøres nå om fra tidsbestemte til faste. Arbeidsgivere vil anføre at de trenger fleksibilitet og omstillingsevne. Stillingskabaler fastlagt for tiår fremover vil hemme endring og satsing på nye felt. For K1 utgjør lønnsutgiftene over 90 % av budsjettet. Økonomistyring hos oss er langt på vei personalstyring.

Ph.d- og postdok.-stillinger er per definisjon tidsbegrenset. Flertallet i slike stillinger vil ikke ha mulighet for videre UiB-tilsetting. Da er vi heldige som har sykehusene, nære samarbeidspartnere som etterspør kompetansen. Andre viktige arbeidsplasser innen medisin og helse gjør heldigvis det samme. For UiB er det imidlertid et tankekors med en stor gjennomstrømning av spesialisert kompetanse, forskningen kan lide under dette. Forskere med ikke-helsefaglig utdanningsbakgrunn kan ha særlig behov for å tenke gjennom mulige karriereveier etter avsluttet K1-ansettelse.

Ved K1 har vi 10 ansatte i midlertidige forskerstillinger, og for fakultetet samlet er tallet 79. Fakultetet vil sannsynligvis vedta at forskerstillinger som fra nå av lyses ut med lengre varighet enn 2 år, skal lyses ut som faste stillinger. Når finansieringen for stillingen tar slutt, vil den ansatte da måtte bli sagt opp med begrunnelse manglende finansiering. Ved K1 har vi allerede hatt slike oppsigelser. Det er viktig at de som ansettes, gjøres kjent med premissene fra starten av.

Ansettelse i bistilling som professor, førsteamanuensis eller universitetslektor gjøres alltid bare for noen år. Ved utløpt periode skal både arbeidsgiver og arbeidstaker vurdere forlengelse, og det skal foretas en formell vurdering av resultater og kompetanse. Dette kan oppleves tøft. I få yrker måles man så konkret som i vitenskapelige stillinger hos oss. Resultatbevissthet er bra, men stabile rammebetingelser og målrettet satsing over tid er også faktorer som bidrar til godt resultat.

Vikarer utgjør likeledes en gruppe av midlertidig ansatte. Liberale permisjonsordninger øker vikarbehovet. Med økende krav til at stillinger skal være faste, kan man risikere enda større bruk av vikarer. Ved K1 har vi i øyeblikket 4,2 midlertidige tekniske ansatte og 2,2 midlertidige administrative ansatte.

K1 er helt avhengige av alle i ikke-faste stillinger. Vi prøver å balansere trygghet og stabilitet med resultatbevissthet, dette innenfor et komplisert regelverk og trange økonomiske rammer. Vi prøver å få prosessene til å gå på skinner, men beklager at det av og til føles komplisert og tar tid. K1-nettverket er vesentlig større enn dem med formell ansettelse til enhver tid, og vi håper at dere tar med K1 og universitetsidentiteten også etter at dere forsvinner til nære samarbeidsinstitusjoner. Et klinisk institutt som vårt vil ha mange midlertidig ansatte og mange i bistillinger. Det gir spenst og styrke i forskning og utdanning, og forhåpentligvis også et arbeidsmiljø å trives i.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Instituttets Dag er det viktigste fellesarrangementet for K1 i løpet av året. Dermed forventer vi at alle K1-ansatte melder seg på til møtet 1. desember, se påmeldingslenken til slutt i lederen. 

Programmet for Instituttets Dag 2016 ser dere her. Vi vil belyse saker som er helt sentrale for alle ved K1. Fagfeltene våre er spredt over spekteret av klinisk medisin, og ansatte finnes i hele regionen. Stavanger og Fonna, Førde og Kristiansand, vi håper dere også kommer. Fellesskapet ved instituttet bygger på at vi har den samme utdanningsoppgaven, forskning med utfordringer som er nokså like for de fleste, en aktiv administrasjon, samt K1-nytt. Instituttets Dag, Undervisningsdagen (nå den 12. oktober) og noen få andre arrangementer er den fysiske møteplassen der vi samles. En slik møteplass gjelder det å ta vare på. Den skal være med å inspirere god forskning og utdanning, og den gir garantert trivsel.

Strategiske betraktninger får vi fra sykehussiden ved administrerende direktør Inger Cathrine Bryne i Stavanger og fra vår egen viserektor Robert Bjerknes, dessuten fra instituttledelsen. Sentrale og gode forskningsprosjekter blir presentert, og vi vil diskutere forskningsnettverk i ekspansjon. Vi får likeledes høre om sentrale og spenstige deler av utdanningen, også med et kritisk blikk.

Instituttets Dag foregår i en trivelig sosial ramme, det er noe av poenget. Servering og lokaler står ikke tilbake for det faglige programmet. Dere har forhåpentligvis satt et stort kryss ved 1. desember for lenge siden. Mange har meldt seg på, dere andre ansatte kan gjøre det via denne lenken.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

For Vestlandsregionens slagkraft er samarbeid avgjørende. K1 representerer et regionalt samarbeid. Stavanger er et tyngdepunkt for medisinsk forskning og utdanning, forsterket fordi de er en del av UiB og K1. 

K1 og Stavanger Universitetssykehus (SUS) møttes 12. september i institusjonenes felles utdanningsråd og i et møte som K1 og K2 hadde med våre ansatte og andre nøkkelpersoner i Stavanger. Stavanger legger i undervisningen av medisinerstudenter økende vekt på små grupper og med individuell tilbakemelding til studentene. De får veldig gode tilbakemeldinger på dette.  UiB-stillingene i Stavanger er knyttet til vitenskapelig kompetanse, men bør også avspeile bredden i undervisningen som gis. Stillingen som koordinator for UiB i Stavanger er nå under utlysning etter at Kenneth Dickstein har gjort en imponerende innsats i grenseflaten UiB – SUS i en årrekke. Elektive kurs og utvidet særoppgave gir Stavanger nye undervisningsmuligheter.

SUS har i løpet av de siste årene blitt et ledende forskningssykehus i Norge. Svein Skeie tiltrådte som forskningsdirektør 1. september etter å ha vært divisjonsdirektør ved Medisinsk divisjon i flere år. Skeie etterfølger Stein Tore Nilsen, som har vært avgjørende både for etableringen av SUS som en forsknings- og utdanningsbastion og for samarbeidet med UiB. SUS finansierer noen 20% professorater ved K1 på samme måte som Haukeland gjør det, og i hovedsak ut fra en strategisk forskningsbegrunnelse.

Stavanger har fått klarsignal til å bygge nytt sykehus på Ullandhaug innenfor en ramme av 8 milliarder kroner og med innflytting i 2023. Det vil gi et ytterligere løft til forskning og utdanning. Foreløpig vil en rekke funksjoner fortsatt ha tilhold i nåværende SUS, og mulighetene for utvidete forskningsarealer der ble fremhevet på fellesmøtet.

Møtene mellom K1 og SUS er alltid konstruktive og spennende. De fremmer samarbeid, nok også mellom forskningsgruppene i Stavanger, og er et uttrykk for at K1 og UiB er regionale institusjoner.

Nils Erik Gilhus
Instituttleder

Opphavsrett: Helse Stavanger