Kjære alle,

Et år med mange uforutsigbare utfordringer går mot slutten – og vi har alle bidratt sammen og løst oppgavene våre på en enestående måte.

Undervisere, studiekonsulenter og studieadministrasjonen har omarbeidet studieprogrammene for digital undervisning og tilpasset nødvendig praktisk undervisning med strengt og forsvarlig smittevern. Dette har vi nå gjennomført for store deler av både vår- og høstsemestrene med avsluttende eksamener.

Forskere og teknikere ved Dyreavdelingen og forskningslaboratoriene har tilpasset aktiviteten til strenge smittevernkrav og likevel holdt oppe en høy produksjon med begrenset forsinkelse i prosjektene.

Disputasene har vært gjennomført som planlagt med rekordhøyt antall på hele 30, hvor de fleste har vært gjennomført med COVID-19-tilpasninger. Kandidater, veiledere, komitéledere og opponenter har sammen med PhD-administrasjonen lagt ned en stor innsats i denne gjennomføringen. I tillegg har vi gjennomført et like stort antall midtveisevalueringer for PhD-studenter, veiledere og komitémedlemmer.

Hele denne aktiviteten har vært understøttet av en oppofrende og hardtarbeidende administrasjon.

Vi må derfor kunne si at vi har gjennomført et innholdsrikt år på en enestående måte – og at vi alle nå snart kan ta en velfortjent juleferie.

Vi sender en stor takk til hver og en av dere og ønsker dere alle en God Jul og et Godt Nyttår!

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Undervisningen og forskerutdanningen ved K1

K1 bidrar i stort monn til undervisningen ved MED, i medisiner- og tannlegeutdanningen, tannpleierutdanningen, samt flere studieprogrammer i ernæring. Andelen av K1s bidrag til undervisningen ved MED synes å ha økt jevnt siden 2015, og instituttet har derfor arbeidet for en gjennomgang av omfanget av undervisningen, sammenholdt med ressursene bevilget til denne. Som ledd i dette vil nå fakultetet kartlegge omfanget av undervisning, både knyttet til hver enkelt ansatt, men like viktig en gjennomgang av totalbidraget til undervisning fra hvert fagområde ved instituttene. Første del av kartleggingen ble sendt ut til «undervisningsansatte» (professor-, amanuensis- og lektorstillinger) i uken som gikk. Men, det kan se ut som at ikke alle har mottatt utsendt e-post og derfor vil det nok komme en oppfølgende e-post i uken som kommer. Lenken til kartleggingen er: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=9006259. Har dere spørsmål til dette, kan dere kontakte Martha Houen Dahle i fakultetsadministrasjonen: Martha.Dahle@uib.no. Jeg ber alle involverte oim å fylle ut dette skjemaet.

Kartleggingen av undervisning utført av PhD-studenter og Post Doc-ansatte, uavhengig av finansieringskilde, og kolleger ved sykehusene, vil gjennomføres på nyåret. Ansvarlig for hvert fagområde vil få et viktig koordineringsansvar for dette.

Mitt UiB er nettportalen for undervisningen ved UiB og MED. Alle undervisere bruker denne i kommunikasjonen med studentene og legger blant annet ut forelesningsvideoer og PowerPoint-presentasjoner til studentene. I fagområder og emner der mange forskjellige undervisere bruker portalen, erfarer vi stor variasjon i oppbyggingen av emnet. Dette ser vi særlig i Medisin 2015 med 12 semestre. Studentene har gitt tilbakemelding om dette, og derfor er det nå tatt et initiativ for å se på oppbyggingen av Mitt UiB. Målsetning må være å harmonisere mellom semestre/emner, slik at studentene møter samme oppbygging gjennom hele studiet. Har dere innspill til dette, kan dere melde til semesterstyreledere og studiekonsulenter ved aktuelle semestre.

K1 bidrar også i stort monn til forskerutdanningen ved MED. Vi har hatt 30 disputaser i 2020, hvorav 24 av disse ble omfattet av koronatiltak i form av halv- eller heldigitale løsninger. Innsatsen er derfor stor til tross for COVID-19-«unntakstilstand», og vår PhD-koordinator, Kjetil Harkestad, har nedlagt et formidabelt arbeid med forberedelser og tilrettelegging for dette. Instituttet gratulerer kandidater og veiledere med vel gjennomførte disputaser og takker alle for denne store innsatsen.

Semesteret går mot slutten og jeg ønsker alle lykke til med innspurten i undervisnings- og eksamensarbeidet frem mot en etterlengtet juleferie for både ansatte og studenter.

Jeg ønsker dere alle gode arbeidsuker frem mot ferien!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Undervisningspriser og budsjettoptimisme

Avgangskullet for medisin har tildelt undervisningspriser til beste foreleser og undervisningsmiljø gjennom studietiden på medisin. Enda en gang går disse prisene til K1’ere. Marte Bjørk, som nå underviser spesielt om hodepine og epilepsi ved Seksjon for Nevrologi, får prisen for beste underviser. Fagmiljøet ved Dermatologi (Hud), ledet av Ingeborg Bachmann, får prisen for beste undervisningsmiljø. Begge disse fagene har hoveddelen av sin undervisning omtrent midt i studieforløpet (7. og 8. semester) – noe som tyder på at de må ha satt tydelige spor i studentenes læringsløp gjennom studietiden. Prisene understreker igjen K1s prioritering av god undervisning – og ikke minst bredden av vår stab av entusiastiske undervisere fra en rekke kliniske fagområder. Instituttet og hele fagmiljøet vårt er stolte og gratulerer stort med prisene.

Budsjettoptimisme
Budsjetttildelingen fra universitetet sentralt til fakultetet er kommet, men foreløpig uten tildeling til instituttene. Jeg tenker det likevel er grunnlag for optimisme for vårt institutt. K1 har store undervisningsforpliktelser som til nå ikke er like tydelig gjenspeilet i grunnbevilgningen. Dette, sammen med at MED er tildelt 20 nye studieplasser for medisin, 5 for ernæring og i tillegg 5 for farmasi, med tilhørende finansiering, skulle tilsi håp om økte rammer til K1. De nye studieplassene i medisin legges inn i planene for «Vestlandslegen» med fokus på at de siste årene i medisinerstudiet gjennomføres ved samarbeidende sykehus i Stavanger, Haugesund og Førde, i tillegg til Haukeland og Haraldsplass i Bergen. Dette tilsier økning av ressurser til samarbeidene sykehus – men også til bergensmiljøene som vil ha ansvar for de første tre årene, samt også for deler av studentmassen de tre siste årene. Instituttet har derfor tydelige forventninger til årets budsjett – som vi nå venter spente på.

Nytt fagområde ved instituttet
I løpet av høsten har instituttet fått overført fagområde for Fysikalsk medisin og Rehabilitering fra IGS. Dette er et fagområde som er nært knyttet til flere andre K1-fag, som eksempelvis ortopedi og nevrologi med flere. Faget har allerede hatt tverrfaglig undervisning med disse og vi ønsker fagområdet ledet av Jan Sture Souen hjertelig velkommen til instituttet. Instituttet får med dette tildelt en åremålsstilling og noe budsjettstyrking for timelærere.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

K1 – Nettsider

Kjære alle,

Instituttet vil nå starte en omfattende gjennomgang av våre nettsider (https://www.uib.no/k1) for tydeliggjøring av vår aktivitet og strategi, samt synliggjøring av våre undervisere og forskere, «servicefunksjoner» fra administrasjonen og teknisk personale og tilgjengelig vitenskapelig utstyr ved instituttet.

I dette arbeidet må alle ved instituttet delta med beskrivelse av egen aktivitet og kompetanse. Jeg ber derfor om at forskergruppelederne går gjennom og oppdaterer nettsidene for forskergruppene (https://www.uib.no/k1/63749/forskergrupper), og samtidig gjennomgår egne «personsider» https://w3.uib.no/nb/personer/ ved UiB. Jeg ber også om at forskergruppelederne oppfordrer alle i egen gruppe om å gjøre det samme. Ved å klikke på «Rediger» i øvre venstre hjørne kan en legge inn eller oppdatere bilde, samt skrive om egen forskning, undervisning og annen kompetanse, og i tillegg legge inn publikasjoner, laste inn oppdatert CV og lenke til nettside til forskergruppen.

Det er flere sterke forskermiljøer ved instituttet som ikke har egne forskergruppe-nettsider. Flere av disse har gjerne nettsider ved helseforetakene, eller har egne «eksterne» nettsider. Disse kan enkelt lenkes til en K1-forskergruppe nettside. Jeg oppfordrer derfor at dere som har slike sider om å kontakte webredaktør Siri Sagen Trosvik (Siri.Trosvik@uib.no) slik at vi kan hjelpe dere med dette. Dette inkluderer også selvfølgelig miljøene ved våre samarbeidende sykehus i Stavanger, Haugesund, Førde og ved Haraldsplass.

Vi har også flere laboratorier knyttet til fagmiljøene og forskergruppene. I det planlagte arbeidet ønsker vi også at vi flagger spesialkompetanse ved disse. Dette tror vi kan øke potensialet for samarbeid på tvers av fagmiljøer. Vi ønsker innspill på om dette helst kan knyttets til forskergruppene eller synliggjøres på «egne sider».

I tillegg til fokus på forskergrupper vil vi også lage egne sider for undervisningen med presentasjoner av fagmiljøene våre knytet til undervisningen og til den generelle forskningsaktiviteten ved disse. Vi vil da samtidig presentere underviserne i hvert fagområde – og da er det igjen viktig med oppdaterte «personsider».

I dette ønsker vi også på samme måte å presentere undervisningsmiljøene ved samarbeidende sykehus i Stavanger, Haugesund, Førde og ved Haraldsplass.

Gode og oppdaterte nettsider er viktig for god synliggjøring og kommunikasjon innad på instituttet, fakultetet og universitetet – men like viktig for presentasjon for studenter, samarbeidspartnere, myndigheter, reviewere av våre søknader og pressen.

Jeg håper alle blir med og bidrar i dette viktige arbeidet.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

K1 leverer både i undervisning og forskning!

Fakultetets dag ble denne uken markert med flott digitalt møte med fokus på utdeling av priser, med tydelig representasjon fra K1. Nils Erik (Gilhus) og Marte (Bjørk) fikk Falch senior og junior pris, Irene (Flønes) fikk pris for beste PhD-arbeid og Anne Berit (Guttormsen) fikk undervisningspris (https://www.uib.no/med/135843/fakultetets-dag-2020-%E2%80%93-prisvinnere#-rets-publikasjon). Alle prisene kommer som et resultat av et kontinuerlig og unikt engasjement med fokus på kvalitet i forskning og undervisning. Anne Berit og undervisningsmiljøet ved Seksjon for anestesi og intensiv er enestående, og er en stor inspirasjon for oss alle. De andre prisene kommer velfortjent til nevrologimiljøet som tilsvarende inspirerer hele instituttet. Når jeg nå allerede har brutt Janteloven med skryt til eget fagmiljø ved seksjon for nevrologi, vil jeg også nevne den store innsatsen til fagmiljøene ved Neuro-SysMed-senteret ved K1 og sykehuset. Senteret har nylig startet tre multisenter kliniske behandlingsstudier for pasienter med Parkinsons sykdom, ALS og MS med presseoppslag i TV2 og Dagens Medisin siste uke. I denne sammenhengen er det også viktig å understreke at dette gjør ikke nevrologimiljøet alene – men i tverrfaglig samarbeid med en rekke andre avdelinger og forskere ved sykehuset og andre institutter og fakulteter ved UiB.

Tverrfaglighet er også en av storsatsningene til NFR i kommende utlysning med frist 10. februar. Det er viktig og avgjørende for instituttet at så mange som mulig av våre vitenskapelige ansatte kontinuerlig søker ekstern finansiering til forskningsprosjekter, hvor NFR og EU er de viktigste. Jeg vet at mange av dere brukte mye tid og energi til Helse Vest-utlysningen i september, men da er det viktig tenke at dette gir et unikt grunnlag for å spisse og eventuelt utvide samme prosjektsøknad til den høyaktuelle NFR-utlysninger i februar 2021 (se utlysningskalender ved UiB (https://www.uib.no/med/104400/ekstern-finansiering/) eller HUS (http://innsiden.helse-bergen.no/forskning/Lists/Kalender/AllItems.aspx). Jeg ber om at dere tar kontakt med meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no) eller Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) om planlagte søknader slik at vi kan forberede forskningsrådgiverressurser sammen med Michaël (Michael.Marie@uib.no).

For å møte utfordringer knyttet til økende krav og behov for eksternfinansierte forskningsprosjekter, vil ledergruppen ved instituttet i høst arbeide med strategi for forskning. I den anledningen vil jeg invitere alle til å komme med innspill til denne prosessen: Hvordan kan vi sammen bli enda bedre i forhold til antall forskningssøknader og hvordan kan instituttet best understøtte arbeidet?

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Nytt økonomi- og lønnssystem ved UiB

Kjære alle kollegaer

Hverdagen vår er preget av mange endringer og ikke alle er relatert til koronasmitten. Noen av dere har kanskje hørt om BOTT i ulike sammenhenger, men de fleste har kanskje aldri hørt om det. BOTT får nå en betydning for dere alle og det er greit å forberede seg på det.

Hva er BOTT?
BOTT er et samarbeid mellom universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim med mål om å finne felles løsninger som kan brukes av hele universitets- og høyskolesektoren, med større grad av selvbetjening og digitale prosesser. Prosjektet ble etablert for flere år siden, gjennom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), men nå nærmer det seg raskt første fase for iverksetteing. I et eget prosjekt forbereder nå UiB de nye løsningene og prosessene som kommer fra BOTT økonomi og lønn.

Ved UiB blir det fra 1. januar 2021 innført et økonomisystem (bestillinger og fakturaer). Det er etablert et mottaksprosjekt ved UiB sentralt og ved Det medisinske fakultet for å sørge for en best mulig innføring av de nye løsningene og tjenestene. Dette innebærer et omfattende arbeid fremover for mange. Våre økonomer har nå en stor jobb med å rydde i økonomidelen av prosjektene vi har, lage nye strukturer for prosjektaktiviteten, for så å legge dette inn i nytt system, samt ellers forberede seg på å jobbe i nye systemer. Vi prøver å fortsatt gi dere god service og raske avklaringer, men noen oppgaver kan bli forsinket nå i høst.

Hva betyr BOTT-prosjektet for deg som UiB-ansatt?
HR-portalen (Pagaweb) fases ut og blir erstattet med selvbetjeningsløsning på nett eller med DFØ-app. Det er her dere fra 1. januar 2021 skal legge inn refusjon av utlegg, registrere reiseregninger, arbeidstid, fravær og ferie og sjekke lønnsslipp. Noen skal også utføre oppgaver som ansatt og som godkjenner. Det kommer mer informasjon om innhold og opplæring for bruk av løsningene.

BOTT ved Det medisinske fakultet
Fakultetet har startet et eget prosjekt for å sørge for at overgangen til nye system går mest mulig smidig. Det er opprettet egne nettsider ved MED og her finner dere mer informasjon om prosjektet: https://www.uib.no/med/137379/bott-%C3%B8konomi-ved-det-medisinske-fakultet

Vi er mange som nå jobber for at disse endringene ikke skal skape mye ekstraarbeid for dere. Vi håper vi lykkes med det!

Er det noe dere lurer på kan dere ta kontakt med Ingvild Vandeskog Wallacher, som er leder for arbeidsgruppen for mottak av BOTT ved fakultetet.

Riktig god høsthelg!

Beste hilsen
Jorunn
administrasjonssjef

Undervisningskompetanse

Undervisningskompetanse er nå kommet inn som et krav i alle vitenskapelige stillinger, både for førsteamanuensis- og professorstillinger, samt åremålsstillinger (bistillinger) og hovedstillinger. Kravet «slår inn» ved nyansettelser og ved fornying av åremålsstillinger. Det betyr at mange av våre ansatte i åremålsstillinger nå får brev med informasjon om dette, og lurer på hvordan en kan få tilgang på nødvendige kurs for å oppnå dette. I løpet av den siste uken har jeg fått mange henvendelser om dette.

En kan oppnå undervisningskompetansekravet ved gjennomføring av UPED-program ved Det psykologiske fakultet – som nå er åpnet opp for alle, også dem med åremålsstillinger. Forskriften som omhandler krav om undervisningskompetanse krever 200 timer kurs som tilsvarer cirka 8 studiepoeng.

Alternativt kan en kombinere kurs organisert ved Enhet for læring (EFL) ved Det medisinske fakultet. Her tilbys en rekke kurs – foreløpig med god kapasitet på flere av disse. Dette inkluderer blant annet kurs i «Medisinsk didaktikk», «Introduction to Teaching and Learning in Higher Education Health Sciences», «Workshops i pedagogiske mapper», «Journal Club – medisinsk og helsefaglig pedagogisk forskning» og «Kurs i formidling og presentasjonsteknikk», samt seminarrekken «Pedagogisk Påfyll».

Det er også mulig å kombinere kurs/utdanningstilbud fra både UPED og EFL slik at det tilsammen utgjør 8 stp. eller 200 timer. For mer informasjon om hvilke andre aktiviteter som kan, etter søknad, godkjennes finnes i denne veiledningen: http://ekstern.filer.uib.no/mofa/Enhet%20for%20l%C3%A6ring/SH%20Kriterier%20for%20alternativ%20godkjenning%20av%20utdanningsfagleg%20kompeatnse_030620_MK.pdf

En kan også kombinere kurs med realkompetanse fra eksempelvis erfaring i undervisningsarbeid og utvikling av kurs og studieprogrammer, og få dette vurdert sammensatt i en pedagogisk mappe.

Fakultetet har ansatt to kolleger, Lisbeth Rustad (lisbet.rustad@uib.no) og Stian Kreken Almeland (stian.almeland@uib.no) som inngår i et eget «bistillingsprosjekt» der målet er å hjelpe alle i bistilling til full utdanningsfaglig basiskompetanse.

For mer informasjon kan dere se på nettsidene til Enhet for læring ved fakultetet.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Ny ledergruppe ved K1

I høst har instituttet fornyet og utvidet sin ledergruppe. Vi er glade for at Anne Berit Guttormsen kommer inn som ny leder for undervisning. Anne Berit er en svært høyt verdsatt underviser ved K1 og fakultetet (MED), som sammen med fagmiljøet ved Anestesi og Intensiv får regelmessig undervisningspriser som beste undervisningsmiljø ved MED. Hun er også en av de få ved MED og UiB som har fått tildelt Olav Thon Stiftelsens pris for fremragende undervisning. Hun avløser Ingfrid Haldorsen som har vært leder for undervisning siden Jarle Rørvik gikk bort for vel 2½ år siden. Ingfrid er nå leder for Mohn Medical Imaging and Visualization Centre som krever mye av hennes oppmerksomhet. K1 takker stort for Ingfrids innsats som undervisningsleder og for at hun fortsatt er seksjonsleder for radiologi ved instituttet.

Vi er også glade for at Ketil Joachim Ødegaard blir ny leder for forskning ved instituttet. Han er forskningssjef i Divisjon psykisk helsevern ved Haukeland universitetssjukehus (HUS) og er professor ved vårt institutt. Han er en høyt profilert forsker innen sitt fagfelt, og hans erfaring fra forskningsledelse fra HUS blir viktig for instituttets satsning på forskning, samt for å videreutvikle samarbeidet med sykehuset. Med Ketil håper vi også at psykiatrifaget blir mer profilert som et stort og viktig fagfelt ved instituttet.

Ketil avløser Odd Helge Gilja som har vært vår leder for forskning siden etableringen av K1 tilbake i 2013. Odd Helge går over i en ny funksjon i ledergruppen og blir nå leder for innovasjon. Innovasjon blir i økende grad viktig for instituttet, og MED satser stort på dette med en egen enhet ledet av prodekan for innovasjon. Odd Helge med sin bakgrunn innen gastroenterologisk ultralyd med stort fokus på nyutvikling og innovative løsninger passer perfekt til denne funksjonen ved instituttet. Han vil også være en viktig brobygger til HUS og indremedisinfaget for instituttet.

Vi ønsker Anne Berit (Anne.Guttormsen@uib.no), Ketil (Ketil.Odegaard@uib.no) og Odd Helge (Odd.Gilja@uib.no) hjertelig velkommen i ledergruppen.

Jeg ønsker dere alle God Helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Emereti – en viktig ressurs for instituttet

I sommer feiret Nils Erik Gilhus sin 70-årsdag og sluttet derfor formelt ved K1 og universitetet. Med dette er en epoke forbi ved instituttet – hvor Nils Erik var instituttleder sammenhengende i 12 år, med de siste fire årene ved K1. Heldigvis fortsetter han som professor emeritus ved K1 og fortsetter samtidig noe videre i en sykehusstilling ved Nevrologisk avdeling. Instituttet sender en stor takk til ham for hans formidable innsats over mange år.

Flere andre kolleger har også sluttet i løpet av de siste årene – og ytterligere flere kommer i tiden fremover. Tidligere i år sluttet professor Ole Johan Halvorsen ved Seksjon for patologi, professor Bernt Engelsen ved Seksjon for nevrologi og professor Jon Arne Søreide ved Avdeling for gastroenterologisk kirurgi ved Stavanger universitetssjukehus. Mange av våre tidligere kolleger ønsker å fortsette som professor emeriti – til stor glede og nytte for fagmiljøene og instituttet. Fakultetet og instituttene har ikke alltid hatt like tydelige rammer for emeriti-funksjonen i forhold til «rettigheter og forpliktelser», men arbeider nå for å få dette på plass. Dette vil tydeliggjøre og anerkjenne den store og viktige ressursen dette er for våre miljøer. Instituttet retter en stor takk til alle som bidrar med viktige ressurser gjennom emeriti-stillingene!

Undervisningen er startet for fullt – men det er ikke til å legge skjul på at det har vært en viss uro og bekymring knyttet til smitteverntiltak i forbindelse med COVID-19. Som tidligere annonsert følger instituttet helseforetakenes retningslinjer – samordnet med retningslinjer fra universitetet. Er det usikkerhet knyttet til dette, kan dere se på UiB sine nettsider (www.uib.no/korona) eller kontakte undervisningskoordinator Tore Lillebø (Tore.Lillebo@uib.no).

Arbeidet med forskningssøknader er også i full gang. NFR-utlysningen til 2. september har imidlertid vist seg å ha en litt utfordrende innretning med krav til samarbeidspartnere som ikke har passet inn i alles prosjektplaner. Mange har derfor valgt å heller satse på Helse Vest-fristen 15. september og ellers frem mot den neste store NFR-fristen i februar neste år. Det er da viktig å starte denne planleggingen tidlig – og søke råd fra instituttet (Michael.Marie@uib.no) og fakultetets forskningsrådgivere.

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker fremover!

Beste hilsen
Kjell-Morten

 

Velkommen tilbake etter en velfortjent sommerferie

Jeg synes alltid det er litt vemodig at sommerferien går mot slutten og at det blir mørkere om kveldene. Men likevel kjenner jeg også glede over å treffe kolleger etter ferien og merker fornyet energi til å ta fatt på et nytt høstsemester og nytt studieår.

Det har allerede vært studiestart – både med velkomst av førsteårsstudenter og gjensyn med kjente studenter til nye semestre. Alle kolleger som jeg har fått snakket med gleder seg over gjensynet med studentene og gir uttrykk for inspirasjon til ta fatt på et nytt studieår. Studentene er også glade for å kunne ta fatt på et nytt semester, og var ekstra glade for muligheter for fysisk fremmøte de første dagene. Vi går likevel mot et nytt semester med hovedsakelig elektronisk undervisning. Det er da viktig at vi planlegger godt og gjør gode forberedelser og trekker veksler på erfaringene vi gjorde i den hektiske omleggingen tidligere i vår. Det er åpnet opp for smågruppeundervisning, med nødvendig smittevernutstyr i form av munnbind, hansker osv., og det vil være viktig at vi klarer å prioritere dette – da klinisk pasientnær undervisning vanskelig lar seg erstatte av elektroniske forelesninger. De første gladnyhetene fra undervisningen er allerede kommet og understreker at K1 fortsatt leverer undervisning med høyt engasjement og god kvalitet. Igjen går undervisningsprisene fra avgangskullet til K1, og igjen er det fagmiljøet ved Seksjon for anestesi og intensivmedisin som blir kåret til beste undervisningsmiljø. I tillegg får kollega Øyvind Ulvik ved Urologen pris som beste foreleser. Jeg sender en stor gratulasjon til dere alle – og takker for fantastisk innsats!

Nytt høstsemester betyr også nye muligheter på søknader om forskningsmidler. Søknadsfrister kommer på rekke og rad utover i september og det bør være gode muligheter for alle å finne utlysning som passer til egen forskning. Se utlysninger på interne nettsider både ved HUS (http://innsiden.helse-bergen.no/forskning/Lists/Kalender/AllItems.aspx ) og ved UiB (https://www.uib.no/en/med/112772/external-funding-opportunities). Jeg ber alle som trenger råd til søknader ta kontakt med forskningsrådgiver Michaël (Michael.Marie@uib.no) og økonomikoordinator Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no) for bistand for budsjettering.

COVID-19-pandemien og utfordringer knyttet til denne vil vi sannsynligvis møte gjennom hele høsten. Instituttet er i stor grad samlokalisert med HUS og mange av oss jobber der eller ved andre samarbeidende sykehus. Vi vil derfor i stor grad følge COVID-19-retningslinjer som ved sykehusene – som omtalt i egen e-post sendt til alle i dag. Alle må ellers også følge med i løpende oppdateringer fra helsemyndigheter og UiB.

Høsten har også viktige dager for faglig påfyll og sosialt samvær. Vi planlegger foreløpig at vi kan gjennomføre Instituttets dag 26. november som vanlig. Før dette er Fakultetets dag planlagt til 21. oktober, og jeg ber alle holde av disse dagene.

Jeg ønsker alle velkommen tilbake fra ferie og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Takk til dere alle for fantastisk innsats og god sommer

Ferietiden begynner nå etter et travelt og annerledes vårsemester med COVID-19 pandemi. Til tross for alle utfordringene dette har gitt oss, har alle K1-ansatte bidratt til at vi, etter forholdene, har gjennomført vårsemesteret på en fantastisk måte.

Underviserne våre har lært seg Kaltura, Teams og Zoom for undervisning på elektroniske plattformer, og har samtidig improvisert og fått til erstatninger for noe av den kliniske undervisningen. Alle de samarbeidene sykehusene inkludert, HUS, SUS, FONNA, FØRDE og HARALDSPLASS, har strukket seg langt i en utfordrende periode og tatt imot studentene for helt avgjørende undervisning i praktisk medisin. Studiekonsulentene har koordinert undervisningen på en eksemplarisk måte, og denne uken har vi hatt en vellykket gjennomføring av eksamen i alle «K1-semestrene». K1’erne har på samme måte fulgt opp undervisningen sin ved de andre semestrene – og har til og med gjennomført katastrofekurset under fullt smittevern! I tillegg har ernæringsstudiene allerede gjennomført eksamen tidligere i denne måneden og gjennomfører nå mastereksamener denne og neste uke.

I forskningen har vi også hatt utfordringer med stenging av laboratorier og minimumsdrift på Dyreavdelingen. Dette har nok dessverre medført en del forsinkelser for noen av forskerne, men driften er nå nærmest normalisert med fortsatt smittevernregler. Forsinkelsene vil vi nok først merke senere – for denne våren har vi hatt rekordmange 18 disputaser. Stort sett alle disputasene har vært fulldigitaliserte, som ytre sett kan tilsynelatende ha sett ut som mindre arbeidskrevende. Men tvert imot har dette gitt behov for en formidabel innsats med koordinering og testing av utstyr og tett oppfølging gjennom prøveforelesning og hele disputasen. En særlig stor takk rettes til Kjetil for dette arbeidet!

I samme periode har det også vært søknadsfrister til både NFR, Kreftforeningen og andre finansieringskilder med krevende søknadsskriving med god støtte fra administrasjonen og økonomene. I dette arbeidet er det mange å takke, men jeg nevner og takker særlig Liv Rebecca for hennes uvurderlig entusiasme og støtte med budsjettoppfølging både tidlig og sent.

JA – vårsemesteret har gitt oss store utfordringer, men de fleste av disse vi har sammen klart å løse på en særdeles god måte.

Jeg sier derfor tusen takk til dere alle – og vil ønske dere alle en god og velfortjent sommerferie.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Om publikasjoner og publikasjonspoeng ved K1

Ved K1 er en av hovedmålsettingene for arbeidet flere og bedre vitenskapelige publikasjoner. K1 er et institutt med mange kliniske miljøer som er sterkt involvert i sykehusavdelinger ved mange sykehus på Vestlandet. Det betyr også at vi har en dominans av II-er stillinger (20%) blant de vitenskapelige ansatte, hvor hovedstilling på et sykehus er hovedregelen. Med det arbeidspresset som er i helseforetakene for tiden, blir det naturlig nok mindre tid til arbeid med å publisere.

Publikasjonspoengene ble i utgangspunktet utviklet for å kunne gi et bilde av forskningsproduksjon og kvalitet på aggregert nivå. Den er f.eks. viktig i KDs finansieringsmodell for universitets- og høgskolesektoren der samlede publiseringspoeng på institusjonsnivå inngår som ett kriterium for tildeling av midler. I 2014 hadde denne indikatoren innvirkning på fordeling av 2 % av ressursene, mens f.eks. studiepoengene hadde betydning for 22 % av fordelingen. Dette er et interessant poeng for K1, som har den største andelen av undervisning på MED sine institutter.

Beregning av publikasjonspoeng påvirkes av forfatterandel, om det er nivå 1 eller 2, og internasjonalt samarbeid. Publikasjonsformene vektes forskjellig seg imellom og mellom nivå 1 og nivå 2. Denne vektingen danner grunnlaget for poengberegningen. For eksempel vil en vitenskapelig artikkel i en nivå 1-journal gi en faktor på 1, og en faktor 3 for nivå 2-publikasjon.

For en publikasjon med tilknytning til mer enn én institusjon beregnes publiseringspoeng slik:

  1. Beregn totalt antall forfatterandeler i publikasjonen. En forfatterandel er enhver unik kombinasjon av forfatter og institusjon i publikasjonen
  2. Beregn hvor mange forfatterandeler institusjonen har, og divider på totalt antall forfatterandeler
  3. Beregn kvadratroten av tallet (brøken) i punkt 2
  4. Multiplisér med poeng for nivå og type
  5. Multiplisér med 1,3 hvis publikasjonen har tilknytning til utenlandske institusjoner

Tallene for 2019-publikasjonene er nå klare og viser at UiB er på en soleklar tredjeplass i Norge etter UiO og NTNU, som ble mye større etter sammenslåingen. Ved UiB er det Mat.nat og MED som publiserer desidert mest. På vårt fakultet er det 3 institutter som publiserer mye: K2, IGS og K1. Ved K1 har vi hatt en jevn, liten økning i publikasjonspoeng over de siste 3 årene, basert på tall registrert i Cristin-databasen. Vi kommer særlig godt ut hvis vi ser på antall publikasjonspoeng per fagårsverk.

Hvis vi ser på publisering på nivå 2, så kommer UiB bra ut med en andel på 25,5%, som er godt over NTNU og UiT, men bak UiO. Ved UiB har nivå-2 andelen på MED ligget mellom 19,1-17,5% de siste 5 årene med en svak nedadgående trend. På K1 har vi sett en økning fra i fjor til 13,8%, noe som til sammenligning ligger litt høyere enn for eksempel K2, men begge institutter ligger bak de standard 20%, hvor listen ligger. Men alt i alt må vi være meget fornøyde med publiseringen på K1, hvor så mange av våre vitenskapelig ansatte «bare» jobber i en 20% stilling. Stor takk til alle medarbeidere og vitenskapelige ansatte som bidrar til de gode resultatene for K1.

Vennlig hilsen
Odd Helge Gilja

Kjære alle – i nå mer normaliserte tider ved UiB

Det er ingen overraskelse at denne lederen også har et koronafokus, men det er helt nødvendig.

Flere kan nå få tilgang til UiB
Onsdag 13.05 fikk vi alle informasjon fra vår dekan Per Bakke om at det fra 14.05 ble innført nye retningslinjer for tilgangen til laboratorier og kontorer. Hovedbudskapet er at de som har behov for å komme tilbake på jobb, til kontor eller laboratorium, nå kan gjøre det under visse forutsetninger i forhold til smittevern. Smittevernskurs må være gjennomført, smittevernregler skal overholdes på jobb, og en bør unngå rushtid med offentlig transport, samt du må være frisk og ikke være i en risikogruppe m.m. Her er UiB sin informasjon om tilgang til flere ansatte: https://www.uib.no/korona/134574/tilgang-til-bygg

Du trenger ikke lenger å søke om å få tilgang til arbeidsplassen din og heller ikke dokumentere at smittevernkurs er gjennomført. Dette er tillitsbasert og vi vet at dere er ansvarlige arbeidstakere som tar smittevern på alvor og følger anbefalingene som gis.

Dette er godt nytt og veldig gledelig. Vi er mange som savner våre kollegaer og jobbfelleskapet vårt og som gleder oss til å kunne treffes igjen. Disse nye retningslinjene betyr imidlertid ikke at alle skal tilbake på jobb nå. Instituttet vil i samarbeid med fakultetet legge planer for hvordan smittevern skal ivaretas og vurdere eventuelle prioriteringer og mulige rotasjonsordninger.

UiB planlegger for semesterstart med åpne dører
Mange av dere har hatt spørsmål om hva som skjer til høsten og med semesterstart. Kommer studentene tilbake til byen?

UiB har nå bestemt at studentene er velkomne til semesterstart:

«På grunnlag av det regjeringen kommuniserte av øvrige langsiktige tiltak, vil universitetsledelsen i neste uke utarbeide en revidert plan for hvilke rammer som skal gjelde for høstsemesteret 2020. Planene vil ha som utgangspunkt at alle studenter kan begynne på campus ved semesterstart, men det vil være behov for tilpasninger i form av en del digital undervisning og fysisk undervisning i mindre grupper.» Det innebærer at vi må planlegge for et høstsemester med studenter på campus.

Vi skal sende ut mer detaljert informasjon når den foreligger.

Har du spørsmål til rutiner og drift ved K1 fremover så kan du kontakte en av oss:

Vi ønsker dere alle en flott helg og en riktig fin feiring av 17. mai.

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Kjære alle – i nå litt lettere koronavirus-tider

Vi er nå inne i den åttende uken med nedstengt UiB. Vi har møtt mange nye utfordringer – men vår opplevelse er at med stor innsats og kreativitet fra alle har vi klart dette godt. Vi har hatt mange møter på SKYPE, Zoom og Teams, og undervisningen er i stor grad overført til Zoom og Kaltura med stor innsats fra mange ved instituttet og fakultetet (se Teams-gruppe for K1-underviserene). Til og med disputasene avholdes nå på elektronisk plattform. Men mange av oss lengter etter normalisering – for å treffe kolleger for samarbeid og uformell prat.

Smittepresset har falt betraktelig de siste ukene, og samfunnet begynner å forberede seg for normalisering. Pandemi-eksperter frykter imidlertid en ny bølge med smitte som kan bli verre enn den vi nå har opplevd. Det er derfor viktig med fortsatt stort fokus på smittevern.

I forrige uke lettet UiB litt på laboratorietilganger ved fakultetet. Det er primært stipendiater, Post Docs, mastergradsstudenter og forskerlinjestudenter med avsluttende aktiviteter i 2020 som får tilgang. I tillegg er det åpnet for aktiviteter for understøtting av viktige søknader, samt fortsatt virksomhetskritiske aktiviteter og teknisk personale som er nødvendig for å understøtte all denne aktiviteten.

Denne uken letter vi litt opp på kontortilganger – jamfør utsendt e-post til dere alle. Felles for både lab- og kontortilgang er at vi gjør en smitterisikoanalyse og tar smittevernkurs som er lagt ut på HR-sidene til UiB og på MittUiB. For dem som arbeider på laboratorier må det også tas et eget smittevernkurs tilpasset dette.

Vi håper at dette er starten på normalisering av driften, men det krever at vi viderefører alt vi har lært om smittevern. Studentene kommer ikke tilbake før sommeren – og det er fortsatt uklart hvordan høstsemesteret starter, men planleggingen går for fullt.

Har dere spørsmål til driften og rutiner ved K1 i denne perioden kan dere kontakte oss:

• Undervisning: Ingfrid (Ingfrid.Haldorsen@uib.no) eller Marte (Marte.Bjork@uib.no)
• Forskning: Odd Helge (Odd.Gilja@uib.no) eller Kjell-Morten (Kjell-Morten.Myhr@uib.no)
• Forskningssøknader – budsjettering: Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no)
• Forskningssøknader – strategi og råd: Michael (Michael.Marie@uib.no)
• Disputaser: Kjetil (Kjetil.Harkestad@uib.no)
• Administrasjon: Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no)

TUSEN TAKK til dere alle for stor innsats i denne utfordrende tiden!

Med ønske om gode arbeidsuker

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Digital undervisning under koronakrisen – en plage eller kime til fornyelse?

Siden 13. mars 2020 har studentene ved Det medisinske fakultet ved UiB i hovedsak hatt hjemmeundervisning, og UiBs auditorier og lesesaler har vært fysisk avstengt. Undervisere og studenter er over natten henvist til å benytte digitale læringsplattformer, og klinisk undervisning gjennomføres på alternative måter.  Administrativt personell og undervisere ved K1 er i høyeste grad berørt av UiBs koronatiltak, og vi har alle gjort oss en del viktige erfaringer den siste måneden.

For undervisere er viktigheten av å mestre basal og mer avansert bruk av digitale læringsverktøy i undervisningen nå blitt åpenbar. Bruk av Mitt UiB og digitale løsninger er ikke lenger forbeholdt de mest pedagogisk orienterte eller datakyndige – disse verktøyene er blitt allemannseie. Spørsmålene har imidlertid vært mange: Hvordan kan vi få dette til så raskt? Vil de digitale løsningene virke på datamaskiner driftet fra både UiB og Helse Vest? Hvordan skal man sikre trygg elektronisk undervisning som inkluderer sensitive pasientdata? Hvordan kan vi best hjelpe hverandre å få dette til?

Studentene på sin side har også hatt grunn til bekymring. De må sitte hjemme, er mer sosialt isolerte enn ellers og forventes å mestre egenstudier. Forelesninger og interaksjon med forelesere skjer nå primært via digitale plattformer, noe studentene vanligvis håndterer med større letthet enn underviserne. Bekymring har vært knyttet til om det blir vanskeligere å tilegne seg læringsmålene og hvordan dette kan påvirke eksamensresultater.

Takket være gode krefter ved K1 ledet an av K1s superbruker Marte-Helen Bjørk i Teamsgruppen: K1 digital undervisning (https://teams.microsoft.com/l/team/19%3ab00d3e65667740e481b109829acfd540%40thread.tacv2/conversations?groupId=f4e6a6bf-3623-4484-8dfa-9d64eca6bfe8&tenantId=648a24bc-a98d-4025-9c60-48c19a142069), har vi fått god informasjon om UiBs kursmateriell omhandlende digital undervisning og hjelp til å finne ut av felles utfordringer. Anne Berit Guttormsen har vært i tett dialog med dataansvarlige ved UiB og Helse Vest for å jobbe for at digitale undervisningsverktøy kan brukes på sykehusmaskiner samtidig som personvernet ivaretas. Martin Biermann har fått satt opp en elektronisk løsning der studentene kan jobbe med PET/CT-undersøkelser hjemmefra (https://vimeo.com/406531214/a883a0713b). Instituttleder Kjell-Morten Myhr og administrasjonssjef Jorunn Skei har også bidratt og støttet initiativene, og alle fortjener stor takk.

Etter noen intense uker med hardt arbeid og sene kveldstimer for mange undervisere, og med mye godvilje fra studentene, har de fleste ved K1 kommet godt i gang med bruken av digitale undervisningsverktøy. Vi har hatt en bratt læringskurve og vist at vi evner å tilpasse oss og ta i bruk nye læringsverktøy. Mange studenter har også uttrykt stor begeistring over fornyet undervisningsopplegg.

Vi er flere som de siste ukene også har syslet med litt nye tanker: Kanskje denne unntakstilstanden kan være kimen til noe nytt og bidra til en digital modernisering av studiet? Kanskje flere element fra den digitale undervisningen med fordel bør videreføres etter koronakrisen? Med så mange kompetente, læringsvillige og nytenkende K1-ansatte, har jeg stor tro på at studentene har mye spennende undervisning å glede seg til fremover – både under og etter koronakrisen!

God helg!

Ingfrid Haldorsen
Undervisningsleder K1

 

Kjære alle – i utfordrende koronavirus-tider

Vi har nå hatt to uker med et nedstengt UiB med mange nye utfordringer, særlig knyttet til flytting av undervisning til elektroniske plattformer, nedstenging av forskningslaboratorier, gjennomføring av «elektroniske» disputaser og en ny arbeidssituasjon med hjemmekontor for mange.

For undervisningen har det vært et stort engasjement fra mange ved vårt institutt, særlig fra «IT-superbruker» Marte Bjørk, studiekonsulentene, undervisningsleder Ingfrid Haldorsen, med tillegg fra semesterstyreledere, seksjonsledere og fagansvarlige. UiB har opprettet nyttige og funksjonelle nettsider (https://www.uib.no/korona), med god brukerstøtte for både ansatte og studenter for hjelp til undervisning og hjemmekontor.

Canvas/MittUiB (https://mitt.uib.no/) har en nøkkelfunksjon i undervisningen hvor vi kan kommunisere med studentene og får tilgang til nye prioriterte elektroniske verktøy; Zoom og Kaltura. Kommunikasjonsflyten om nye verktøy har vært noe utfordrende med utallige e-poster, men dette er nå blitt mye bedre gjennom opprettelse av en egen Teams-gruppe for K1-underviserene https://teams.microsoft.com/_#/school//?ctx=teamsGrid. Om noen av dere ikke er registrert i denne – kan dere kontakte seksjonsleder eller Marte (Marte.Bjork@uib.no).

Korona-unntakstilstanden vil om noe tid være forbi, og da får vi tenke på dette som en periode hvor vi fikk en rask opplæring i elektronisk undervisning, og ha som målsetning at vi klarer å utnytte dette til videreutvikling av undervisning og pedagogisk kompetanse for oss alle.

Nedstengningen av forskningslaboratoriene er en økende utfordring for mange. Forskningsprosjekt forsinkes og særlig stipendiater, som er avhengige av laboratorieforsøk for videre fremdrift i arbeidet i en tidsavgrenset stipendperiode, er dette utfordrende. Da gjelder det å bruke tiden strategisk for dem som kan skrive artikler og begynne på sammenskrivingen. Det arbeides med kompensasjonstiltak for dem som rammes særlig av dette – og mer informasjon vil snarlig være tilgjengelig. Teknisk personale oppfordres til å arbeide med oppdatering av metodekunnskap og forskningsprotokoller, gjennomgang av institutt og forskergruppe-nettsider og liknende. Forskergruppeledere med ansvar for eksternfinansierte prosjekter bør ta kontakt med finansieringskilder, som eksempelvis NFR, og høre hvordan en skal melde ifra og forholde seg til forsinkelser i fremdriften for prosjektene.

Disputas-aktiviteten ser ut til å bli rekordhøy denne våren. Dette har også gitt oss nye utfordringer ved at disse også nå må gjennomføres på elektroniske plattformer. Tilbakemeldingen er foreløpig at dette ser ut til å fungere fint, og at det faktisk kan se til at vi får flere tilhørere enn det som er vanlig på disputaser ved at en kan følge disse på nett. Det kreves imidlertid noe mer og annerledes forberedelser, men vi får god hjelp, koordinert av vår PhD-koordinator Kjetil Harkestad (Kjetil.Harkestad@uib.no)

Påsken nærmer seg – og vi håper at situasjonen er mer avklart når vi er tilbake fra påskeferien. Men vi må imidlertid være forberedt på at korona-tiltakene kan strekke seg utover våren og frem mot sommeren. Det er derfor viktig at vi tilpasser våre arbeidsrutiner til den nye situasjonen. Det er også viktig at vi alle holder oss oppdaterte om anbefalinger og aktuelle tiltak på informasjonsnettsidene til UiB og for dem av oss som også jobber ved sykehusene følger med på tilsvarende nettsider der.

Vi takker alle for stor innsats i krevende tider. Lykke til i det videre arbeidet og god hjemme-påskeferie når den kommer om drøyt en ukes tid.

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

Kjære alle – i utfordrende koronavirus-tider

I går ble det innført omfattende tiltak fra norske helsemyndigheter for å begrense spredningen og konsekvensene av koronavirus (SARS-CoV-2)-pandemien. Dette inkluderte også nedstenging av universitetene, inkludert vårt eget UiB.

UiB er foreløpig stengt inntil videre, og ny informasjon om varigheten av dette vil avhenge av videre utvikling av pandemien, samt tiltak fra helsemyndighetene.

Alle undervisning på Haukeland Campus er stengt – men vi vil følge opp videre undervisning ved hjelp av elektroniske løsninger. UiB jobber på spreng for å få på plass praktiske løsninger for dette og mer informasjon om dette vil komme i løpet av kort tid. Eksamener planlegges som normalt, eventuelt i endret format til våren.

Foreløpig er det ikke restriksjoner på praksisundervisningen av studenter ved våre samarbeidene helseforetak

All forskningsaktivitet på Campus skal også stanses, men det gis åpning for styrt nedstengning av utstyr og nedfrysning av cellekulturer og liknende. Noen særskilte funksjoner må videreføres på et minimumsnivå, og dette må i hvert enkelt tilfelle avklares med institutt og fakultet.

Alle ansatte bes jobbe fra hjemmekontor og vi vil så langt det er mulig legge til rette for dette med evt. utlån av elektronisk utstyr. Tilgangen til slikt utstyr er imidlertid dessverre begrenset.

De aller fleste av våre vitenskapelig ansatte, både på Haukeland Campus og ved alle våre samarbeidende helseforetak i Stavanger, Haugesund, Førde og i Bergen (Haraldsplass) har kombinerte stillinger. Mange er nøkkelpersoner i sine fagmiljøer og det kliniske arbeidet vil selvfølgelig ikke påvirkes av nedstengingen av UiB – men styres av hvert enkelt helseforetak, eventuelt i samråd med UiB.

Tiltakene som iverksettes justeres stadig og det er viktig at alle følger med på meldinger som sendes på SMS, e-post og på stadig oppdaterte nettsider på UiB (https://www.uib.no/korona) og på de enkelt helsefortakene.

På UiBs nettside er det også angitt en kontakttelefon for både studenter og ansatte: 55588555. Om dere lurer på noe som ikke kan svarer på der – kan dere kontakte Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no/48245248) eller Kjell-Morten (Kjell-Morten.Myhr@uib.no/41447868).

Situasjonen er svært utfordrende – men vi opplever stor forståelse og motivasjon fra alle våre K1’ere om å bidra til at vi kommer gjennom dette på best mulig måte.

Tusen takk til dere alle så langt

Beste hilsen
Jorunn & Kjell-Morten

K1 har en nøkkelposisjon i helseutdanninger på Vestlandet

K1 er et undervisningstungt institutt ved Det medisinske fakultet, med ansvar for studieprogrammene i medisin og ernæring, og bidrar i stort monn også i tannlege- og tannpleierutdanningene.

Vi bidrar med undervisning gjennom hele medisinerstudiet innbefattet også elektive kurs og hovedoppgaveveiledning. Vi har semesterstyreansvar for 3 semestre (6-8), inkludert praksisveiledning i sykehusavdelingene ved samarbeidene helseforetak. I dette tar vi hele Vestlandet i bruk med viktige og helt nødvendige bidrag fra alle helseforetakene; Helse Stavanger, Helse Fonna, Helse Bergen og Helse Førde, samt Haraldsplass Diakonale Sykehus. En tilsvarende ordning med praksisveiledning har vi også i masterutdanningen i klinisk ernæring.

Hoveddelen av våre ansatte i medisinerutdanningen er naturlig nok knyttet til Helse Bergen, ved Haukeland campus, men vi har også opp imot 40 ansatte ved de andre samarbeidende helseforetakene. Dette illustrerer behovet for å ta hele vår helseregion i bruk for å kunne drive medisinerutdanningen. Vi har den siste tiden markert 20-årsjubileum for dette samarbeidet, både i Stavanger og Haugesund og vil snart ha en tilsvarende markering i Førde.

Men behovet for å øke kapasiteten for medisinerutdanningen kommer tydelig frem i den mye omtalte rapporten fra «Grimstadutvalget». Norge utpeker seg alene i den vestlige verden ved at vi kun utdanner om lag halvparten av behovet for nye leger. Som svar på dette ønsker MED-UIB å øke utdanningskapasiteten betydelig gjennom forslaget om «Vestlandslegen». Hovedlinjene i dette forslaget er å etablere et nytt studieprogram hvor første halvdelen av studiet gjennomføres i Bergen, hvorpå siste halvparten gjennomføres ved samarbeidene helseforetak. I tillegg til økt utdanningskapasitet, håper vi også at denne modellen vil bidra til lokal rekruttering av leger til alle helseforetakene i regionen. Satsningen vil selvfølgelig nødvendiggjøre en betydelig styrking av fagmiljøene ved alle våre samarbeidene helseforetak, både for undervisning og forskning. Planleggingsfasen av dette nye tilbudet er nå i startfasen og vi ønsker å inkludere engasjerte fagpersoner fra våre kliniske fagmiljøer i dette viktig arbeidet.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Den gode muligheten til å påvirke egen og instituttets utvikling

Medarbeidersamtaler
Det er igjen tid for medarbeidersamtaler. Dette er en unik mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon og samtidig fremme tanker og ideer om hvordan eget fagområde, seksjon og institutt kan utvikles. Vi organiserer medarbeidersamtaler gjennom seksjonsledere og fagansvarlige. Fakultetet og universitetet har stort fokus på dette i HMS-arbeidet, og derfor planlegger vi nå en mer systematisk kartlegging av gjennomføring av medarbeidersamtaler ved tilbake-rapportering til instituttet.

Forskningsrådgiver
Det er også tid for å planlegge vårens søknadsfrister til NFR, Kreftforeningen m.m. I fjor hadde vi rekord i antall innsendte søknader, og noen av oss fikk tilslag med tildeling av viktige forskningsmidler. Mange av våre søkere fikk avslag til tross for høyt skår på søknaden, og tidvis får vi inntrykk av at en også må ha litt flaks for å få tildeling. Søknaden må skreddersys utlysningen og komiteen skal forstå og «tenne på» fremstillingen av prosjektet. Husk at komiteen vanligvis ikke består av eksperter innen ditt eget fagfelt, men er erfarne forskere med stor generell kunnskap. For disse «nesten-søknadene» skal det ofte bare mindre justeringer til før en kan få tilslag i neste runde. Søknadsskriving er også en trenings- og erfaringssak. Det er ikke uvanlig at «førstegangssøkere» får skår på nedre deler av skalaen, men det er viktig å ikke gi opp av den grunn. Erfarne søkere kan også være uheldige med eksempelvis å «bomme litt» på utlysningsteksten. Det beste rådet er å ta lærdom av tilbakemeldinger, søke hjelp hos erfarne kolleger og forskningsrådgiver, og gjerne lese eksempler på gode søknader.

Vi har tilgang på forskningsrådgiverressurser fra fakultetet. Michael Marie (Michael.Marie@uib.no) har i utgangspunktet avsatt to dager per uke til oss ved K1. Han har «kontortid» hver fredag på K1 (Lab-bygget, 7. etasje). Vi oppfordrer alle forskerne våre å ta kontakt og eventuelt invitere Michael til forskergruppemøter, slik at han kan bli bedre kjent med dere og aktuelle prosjekter. Dette vil gjøre det lettere å få skreddersydd rådgivning i søknadsprosessen. Som forberedelse til vårens søknadsfrister vil vi kartlegge bruken av forskerrådgivingsfunksjonen ved instituttet, og ber dere alle i løpet av et par uker svare på en kort spørreundersøkelse. Vi vil også arrangere et informasjonsmøte knyttet til vårens utlysninger i NFR.

Undervisningsdagen for K1 & K2 vil arrangeres onsdag 1. april. Dette er en viktig dag til inspirasjon og kompetansebygging i undervisning. Deltakelsen vil også kunne inngå i pedagogisk mappe. Jeg viser til omtalen av undervisningskompetansekrav i leder til K1-Nytt for to uker siden. Se ellers omtale i dagens K1-Nytt. Påmeldingslenke til undervisningsdagen: https://skjemaker.app.uib.no/view.php?id=8026872 

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Utdanningsfaglig basiskompetanse; nye pedagogiske krav til vitenskapelige ansatte

Det som tidligere ble kalt «pedagogisk basiskompetanse» er nå omdøpt til utdanningsfaglig basiskompetanse. Ifølge endring av forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger forplikter UiB (som alle andre utdanningsinstitusjoner) å utvikle nærmere kriterier for ansattes utdanningsfaglige kompetanse og hvordan denne skal dokumenteres.

Kompetansekravet til førsteamanuensisstillinger omfatter gjennomført pedagogisk program på minimum 200 timer, relevante kurs og egen praktisk undervisning, samt å ha opparbeidet grunnleggende ferdigheter innen planlegging, gjennomføring, evaluering og utvikling av undervisning og veiledning. Kompetansen skal kunne dokumenteres i form av en systematisk og samlet fremstilling («pedagogisk mappe»), som skal vurderes av institusjonen. Hvis en ikke kan dokumentere slik kompetanse på ansettelsestidspunktet, må denne erverves innen 2 år.

Kravet til professorstillinger er godkjent kompetansekrav som for førsteamanuensisstillinger med tillegg av dokumentert:

  • Kvalitetsutvikling i egen undervisning og veiledning over tid
  • Bred erfaring med veiledning fortrinnsvis på master/Ph.D.-nivå
  • Deltakelse i utvikling av utdanningskvalitet i fagfellesskap

Den nye forskriften er gjeldende allerede fra 1. september 2019, men den praktiske implementeringen fra UiB og fakultetet er ikke helt klargjort. Enhet for læring ved fakultetet arbeider systematisk med dette og tilbyr hjelp med mal for pedagogisk mappe (se mal her) og arrangerer pedagogiske kurs og seminar som kan inngå i kompetansekravet. For mer informasjon kan dere se på UiBs nettside eller kontakte Monika Kvernenes (Monika.Kvernenes@uib.no).

Gratulerer!
Jeg nytter anledning i dagens leder til å gratulere alle prisvinnerne ved årets markering av Forskerskolen i klinisk medisin. Totalt 8 kvinnelige forskertalenter mottok pris, hvorav fire fra K1; Trine Ludvigsen, Ida Viken Stalund, Sepideh Mostafavi og Heidi Espedal. I tillegg takker jeg entusiastiske og engasjerte kolleger som bidrar i drift og organisering av forskerskolen og det årlige arrangementet.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

Et nytt år med mange muligheter

Vi er allerede midt i den første måneden av det nye året, og alle er godt i gang med det nye årets utfordringer og muligheter.

Det er elektiv termin for medisinerstudentene, og det legges ned stor innsats fra mange av våre fagmiljøer. Dette er en unik og viktig arena for læring for studentene, og samtidig en viktig arena for oss til å kunne forme fremtidens leger. En kommer ofte tettere på studentene over lengre tid på en annen måte enn ellers i undervisningen. Det gir muligheter til å formidle holdninger i utøvelse av faget og i møter med pasienter.

I slutten av måneden, 29. januar, er det en viktig dag med muligheter for fagmiljøene våre til å rekruttere forskerlinjestudenter til forskningsprosjekter. Forskerlinjestudentene er en enestående ressurs for våre miljøer og er et viktig potensiale for fremtidig rekruttering til våre fag. Jeg vil oppfordre alle til å bruke denne unike muligheten og presentere oppgaver for studentene. Kliniske prosjekter er vanligvis etterspurt av studentene, så våre miljøer har gode sjanser for å få søkere til prosjektene. Se ellers omtale av dette i dagens K1-Nytt. Ta gjerne kontakt med marianne.stien@uib.no på fakultetet for mer informasjon.

Nytt år betyr også tid for planlegging av nye forskningssøknader. I fjor hadde instituttet rekordhøyt antall søknader til Norges Forskningsråd (NFR). Dette betyr også at vi hadde et rekordhøyt antall avslag på søknader. Det er kun de færreste som når gjennom med tilslag på forskningsmidler, men det betyr ikke at vi hadde dårlige søknader. Vi erfarer stadig at kun mindre justeringer kan gi tilslag ved neste runde. Instituttet og fakultetet tilbyr derfor gjennomgang av tidligere innsendte søknader og evalueringer for rådgivning til forbedringer og justeringer. Jeg ønsker at alle som sendte søknader i fjor tar kontakt med instituttet (forskningsrådgiver Michael; Michael.Marie@uib.no; eller forskningsleder Odd Helge; Odd.Gilja@uib.no) for planlegging av en slik gjennomgang. Samtidig oppfordrer jeg ellers alle i vitenskapelige stillinger til å starte planleggingen av søknader til vårens søknadsfrist i NFR. Forskningsrådgiverne ved instituttet og fakultetet vil selvfølgelig også, sammen med økonomiseksjonen (Liv Rebecca; Liv.Aae@uib.no) hos oss gi råd i dette arbeidet. Er en ute i god tid vil en best kunne nytte denne muligheten.

Jeg ønsker dere alle en god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen
Kjell-Morten

God Jul

Året går allerede mot slutten og julefeiringen står for døren. Gjennom året har K1 igjen bidratt med en stor og avgjørende innsats for både undervisning og forskning ved Det medisinske fakultet, UiB. Det er da ekstra hyggelig at vi får så mange gode tilbakemeldinger i studentevalueringene og at vi igjen har et høyt antall doktorgradsdisputaser, med stor hjelp fra våre entusiastiske emeriti. K1-fagmiljøene har også fått gjennomslag i mange forskningssøknader, særlig inn mot klinisk og pasient-nær forskning i samarbeid med våre kliniske sykehusavdelinger. Dette borger for høy kvalitet i våre mange og sterke kliniske miljøer.

I medisinerstudentundervisingen har også praksisundervisningen på sykehusavdelingene en sentral plass. For dette nedlegges det en stor innsats av våre mange kolleger og sykehusavdelinger både ved Haukeland og Haraldsplass i Bergen, og tilsvarende av våre kolleger og avdelinger ved sykehusene i Stavanger, Haugesund og Førde.

I tillegg til medisinerutdanningen har K1 også ansvar for ernæringsstudiene ved UiB, og bidrar i betydelig grad inn i tannpleie- og tannlegeutdanningen. Kollegene våre ved ernæringsstudiene har i særlig grad, til tross for begrensede ressurser, gjort en formidabel innsats i undervisningen, og har i tillegg også fått gjennomslag i store forskningssøknader.

Gjennom Dyreavdelingen, som er K1s kjernefasilitet, bidrar instituttet også til viktig forskning for hele fakultetet og sykehuset, samt også resten av UiB.

For å få til alt dette er vi avhengige av en velfungerende administrasjon innenfor både utdanning, forskning, personal og økonomi, samt kompetent teknisk personale for gjennomføring av våre tallrike forskningsprosjekter.

Alt dette som utgjør K1 gjør meg stolt og glad som instituttleder, og jeg sender en stor takk til dere alle for innsatsen i 2019!

Jeg ser derfor frem til et nytt spennende år og ønsker alle på instituttet og våre samarbeidspartene en God Jul og et Godt Nyttår.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Mye å glede seg over!

Til tross for nå flere år med stram økonomi er det fortsatt imponerende stor aktivitet av høy kvalitet ved instituttet. Dette gjenspeiles blant annet i gjentatte premieringer av undervisningen, høy forskningsaktivitet og tildeling av mange viktige og store forskningsbevilgninger.

Høstens avgangskull i medisin har på ny kåret Seksjon for anestesi og intensiv som beste undervisningsmiljø, og i tillegg vår kollega Martin Biermann som beste foreleser. Dette er særlig imponerende siden forrige undervisningspris også gikk til anestesi og intensiv som beste undervisningsmiljø, og i tillegg fikk kollega Magnus Berle ved «gastro-kirurgen» pris som beste foreleser. Og om ikke dette var nok, mottak nylig avdelingsdirektør Aslak Aslaksen, ved Radiologisk avdeling, Helse Vests utdanningspris. Han har riktignok UiB-stilling ved IGS, men vi regner ham likevel som en av våre med fagbakgrunn i radiologi. En stor og varm gratulasjon sendes til dere alle.

I går ble også forskningstildelingen fra Helse Vest annonsert med en rekke gledelige nyheter for K1. Mange av våre kolleger og fagmiljøer fikk en rekke tildelinger av PhD- og Postdoktor- stipender, samt åpen prosjektstøtte, klinisk forskerstipend og utenlandsstipend. I tillegg ble hele fire av seks regionale strategiske satsninger, på hver om lag 20 MNOK, lagt til fagmiljøer tilknyttet K1; Nefrologi (Hans-Peter Marti, HUS), Patologi (Sabine Leh, HUS), Nevrologi (Charalampos Tzoulis, HUS) og Psykiatri (Dag Aarsland, SUS). Når vi i tillegg regner med de fire nylige tildelingene fra KLINBEFORSK til Nevrologi og Psykiatri, borger dette for stor forskningsaktivitet ved instituttet i de kommende årene.

K1 vil med dette fortsatt befeste sin posisjon som et av de ledende instituttene innen undervisning og forskning ved Det medisinske fakultet. I dag gjennomføres to nye disputaser, og vi vil med det ha gjennomført 24 nye disputaser dette året. Dette er omtrent helt på gjennomsnittet med om lag 25 disputaser hvert år de siste syv årene! K1 er med dette sammen med K2 og IGS størst i PhD-produksjon ved fakultetet, men klart mest produktivt i forhold til vitenskapelige årsverk.

God helg til alle!

Kjell-Morten

Tusen takk!

«Instituttets dag» ble i går en stor suksess, med fantastisk flotte presentasjoner og påfølgende diskusjoner som strakte seg godt ut i pausene. Vi har mottatt en rekke tilbakemeldinger på at dette ble en flott dag med spennende faglige oppdateringer, hvor nye ideer for samarbeid ble generert, samtidig med hyggelige samtaler mellom gode kolleger.

Dagen var i fem deler, hvorav to med forskningspresentasjoner, en med undervisning, en med fokus på samarbeid på tvers av institutt og fakultet ved UiB, samt med andre institusjoner som helseforetakene, Høgskulen på Vestlandet med flere. I siste del fikk vi en fin populærvitenskapelig gjennomgang av «Musikk og hjernen» ved kollega Geir Olve Skeie og avslutning ved instituttledelsen før en hyggelig festmiddag.

I diskusjonen om «samarbeid på tvers» kom det tydelig frem behov og ambisjoner om samarbeid fra både fakultetet ved dekan Per Bakke, Haukeland Universitetssjukehus ved forskningsdirektør Renate Gruner og Høgskulen på Vestlandet ved prorektor for forskning Gro Anita Fonnes Flaten. I tillegg presenterte Guri Rørtveit, instituttleder for IGS, mulighetene for samarbeid gjennom Alrek helseklynge som er under etablering på Årstadvollen.

Vi i instituttledelsen blir veldig inspirerte av en slik dag og tenker allerede på neste års arrangement. Vil vi derfor gjerne få tilbakemelding med ros og ris – med forsalg til forbedringer og nye innslag på kommende arrangementer. Dere kan sende dette til Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) eller meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no).

En gjennomgående tilbakemelding fra mange var at det ble presentert mye spennende forskning med et stort potensiale for samarbeid mellom forskningsgrupper internt på instituttet. Det er derfor et paradoks at vi i hverdagen ofte ikke finner tid til diskusjoner og utvekling av ideer som kan gi grunnlag for slike samarbeid. Jeg avslutter derfor med en figur til ettertanke – som jeg nok har vist tidligere – men er fortsatt like aktuell.

 

 

 

 

 

God helg til alle!

Kjell-Morten

 

SAMARBEID øker mulighetene og er ofte en forutsetning for å lykkes

Denne høsten har vi ved K1 kunnet glede oss over tilslag på flere forskningssøknader. Stikkordet som er felles for denne suksessen er kompetanse og samarbeid.

Åpningsmøtet av Neuro-SysMed i høst ble en stor suksess, ikke på grunn av kompetanse alene, men også på grunn av et hovedfokus på samarbeid. Senteret fikk tilslag gjennom et bredt samarbeid mellom forskningsgrupper på K1, sammen med andre enheter på flere institutter og fakulteter ved UiB, flere avdelinger ved Haukeland universitetssjukehus (HUS), Haraldsplass Diakonale Sykehus og et forskningssenter i Canada. Åpningsmøtet ble en stor suksess fordi vi i tillegg inkluderte fremtidige samarbeidspartnere ved alle universitetssykehusene i Norge og fremfor alt alle brukerorganisasjonene som representerer alle pasientene som blir berørt av prosjektene til senteret.

Mohns ernæringsforskningslaboratorium fikk i høst tilslag på en EU-søknad, selvfølgelig på bakgrunn av egen kompetanse, men likevel først og fremst på bakgrunn av samarbeid med kolleger i flere andre land.

I høst delte KLINBEFORSK ut midler til 9 prosjekter i nasjonal konkurranse, og fire av disse gikk til K1; tre i nevrologi (hjerneslag og multippel sklerose) og ett i psykiatri (demens). I tillegg har Haraldsplass delvis aksjer i ytterligere ett demensprosjekt. Denne høye suksessraten er selvfølgelig basert på gode søknader – men regionalt og nasjonalt (og helst internasjonalt) samarbeid er en forutsetning for tildeling.

Denne uken har jeg også vært på et «kick-off meeting» i et stort EU-prosjekt, største i sitt slag noen gang, med fokus på syv immunsykdommer med 69 partnere og et totalbudsjett på 80 millioner euro. Dette fikk tildeling av midler i sterk konkurranse med en rekke andre høykompetente initiativer, nettopp på grunn av samarbeid på tvers av sykdommer og forskningsgrupper.

Samarbeid har vært en forutsetning for å få gjennomslag for søknader om ressurser – men er like viktig for gjennomføring av de planlagte prosjektene. En annen viktig effekt av dette er også privilegiet å få kunne delen gleden av å kunne lykkes med gode samarbeidspartnere. Denne gleden deles like fullt med sentrale støttefunksjoner i administrasjonene ved alle samarbeidende organisasjoner.

Samme erfaringer gjør vi også innen undervisning. Semesterstyrene på medisinstudiet og programansvarlige ved de andre studieprogrammene opplever samarbeid som en forutsetning for å kunne lykkes – og felles suksess gir desto større glede.

Dette samarbeidet, uavhengig av forskning eller undervisning, trenger tydelig ledelse – med samtidig tydelig anerkjennelse av alle som bidrar til at vi lykkes og får det til!

Jeg ønsker dere alle god helg og gode arbeidsuker.

Beste hilsen
Kjell-Morten

Neuro-SysMed – til glede og inspirasjon!

Med denne lederen hadde jeg tenkt å benytte anledningen til å informere dere om nye prosjekter ved UiB (som selvfølgelig er nyttig for dere), men så endret jeg brått mening.

I går hadde jeg nemlig en utrolig bra dag på jobb – jeg var med på den fantastiske åpningen av Neuro-SysMed, Senter for klinisk behandlingsforskning for hjernesykdommer i Bergen. En relativ liten sal på et hotell i sentrum var smekkfult av brukere, forskere, samarbeidspartnere fra UiB og helseforetakene, NFR, helseministeren og en haug med gratulanter fra nært og fjernt.

Jeg satt sammen med representanter for flere brukerorganisasjoner. De uttrykte en enorm glede over åpningen av senteret og de mulighetene det gir for en tilpasset behandling for hver enkelt pasient. Det var både latter og tårer og de sa alle at dette var en stor dag og at mange års kamp endelig hadde gitt resultater. Og gratulerer så mye til Kjell-Morten, Haris og resten av gjengen – dette er så imponerende!

Jeg ble utrolig stolt og ydmyk der jeg satt. Stolt over den jobben dere alle gjør ved K1 og det våre kollegaer ved resten av UiB, HUS, Haraldsplass og andre helseforetak gjør. Det er ikke alle dager jeg føler at jobben min er like meningsfull, men i går følte jeg det til gangs! Den innsatsen vi alle gjør nytter og gjør at mange enkeltpersoner får en bedre helse og en bedre hverdag. Det fikk jeg høre direkte fra mange brukere i går.

Med høy faglig kompetanse, godt samarbeid og ønske om å gjøre en forskjell, får vi jammen til mye bra. Ha en flott helg – det er velfortjent!

Jorunn Skei
administrasjonssjef

Helse Bergen og helseforetakene på Vestlandet

K1 er et utpreget klinisk institutt med mange seksjoner som er sterkt involvert i sykehusavdelinger ved mange sykehus på Vestlandet. I går hadde K1-ledelsen og seksjonslederne på instituttet et møte med de nivå-2 direktørene i Helse Bergen som har ansvar for de samme fagområdene. Målet med dette møtet var å sikre en god dialog mellom institutt og sykehusavdelinger og diskutere åpent felles anliggender innen forskning og undervisning. Det ble understreket fra begge hold hvor viktig det er at alle som jobber i et helseforetak (ikke bare i en universitetsklinikk) er forpliktet til å bidra i undervisning og forskning da dette utgjør 2/4 av helseforetakenes primære målsetting. Det kan være smart å påse at et element om forpliktelser i undervisning alltid står i ansettelseskontraktene i helseforetaket slik det gjør på Universitetet. Vi drøftet også hvordan man best kan rekruttere unge leger inn i forskning. De gamle D-stillingene hadde en viktig funksjon i rekruttering og ble for mange et springbrett til å søke om PhD-stipend. Vi bør tilstrebe tilsvarende fleksible ordninger i dag hvor det åpnes for muligheter for faglig fordypning og forskning i sykehusavdelingene, gjerne slik at det over tid blir en god rotasjon mellom flere potensielle kandidater. Det var ved møtets slutt bred enighet om at dette er et meget viktig forum og at møtet må bli regelmessig, minst én gang per år.

Foto: Jorunn Skei

I forlengelsen av K1’s sterke ønske om optimal samhandling med helseforetakene, ønsker vi å stimulere til og styrke interdisiplinært samarbeid. Interdisiplinær forskning synliggjøres bl.a. gjennom sampublisering med forfattere fra ulike disipliner og miljøer. Videre ønsker vi at enkeltpersoner og små miljøer finner sammen i slagkraftige og dynamiske forskningsgrupper. Instituttet har nå har registrert 28 forskningsgrupper og 20 av disse har etablert egne hjemmesider. Kriterier for forskningsgrupper ved K1 er:

  • Et felles faglig tema
  • En viss størrelse, vanligvis minst 6 medlemmer, hvorav flere vitenskapelige tilsatte ph.d.-kandidater/forskerlinje
  • Hovedtilknytningen skal være til K1 og/eller samarbeidende felt i helseforetaket
  • En viss forskningsaktivitet, vanligvis minst 5 vitenskapelige publikasjoner per år i gjennomsnitt de siste 3 år for etablerte grupper
  • Regelmessig og planlagt møteaktivitet
  • Definert forskningsgruppeledelse

Dersom du trenger hjelp til å danne en forskningsgruppe eller hjelp til å lage webside, bare ta kontakt med instituttledelsen ved K1. En velorganisert forskningsgruppe med en god webside vil ha lettere for å oppnå ekstern finansiering både ved lokale (fakultet, helseforetak) og nasjonale/internasjonale utlysninger. Alle forskningsgrupper ved K1 bør ha som mål å oppnå ekstern finansiering, mens ledende miljøer bør ha som mål å få gjennomslag i åpne nasjonale og internasjonale konkurranser. Samarbeid med helseforetakene på Vestlandet vil ytterligere kunne styrke slike søknader. K1 disponerer fakultetets forskningsrådgivere i søknadsprosessene og du må gjerne ta kontakt med dem for konkret hjelp med eksterne søknader. Vårt neste søknadsseminar med våre forskningsrådgivere blir mandag ettermiddag 21. oktober. Sett av datoen nå!

Vennlig hilsen
Odd Helge Gilja

Normalt er det hubro som blir avbildet i UiB’s symbol. Her er to kirkeugler, som kan symbolisere det tette samarbeidet vi ønsker mellom UiB og helseforetakene. Foto: Odd Helge Gilja

Den gode muligheten til personlig å påvirke egen og instituttets utvikling

Medarbeidersamtalen
Vi er nå inne i den siste delen av året, hvor mange har planlagt gjennomføring av medarbeidersamtale. Jeg selv gjennomførte de fleste medarbeidersamtalene med seksjonsledere og fagansvarlige i den første delen av året og planlegger gjennomføring av «oppsamlingsheatet» i de nærmeste månedene.

Som leder opplever jeg medarbeidersamtalen som en svært viktig og unik mulighet til personlige samtaler med medarbeidere – for gjensidig avklaring av forventninger og ambisjoner for videre utvikling av medarbeiders karriere og diskutere muligheter for hvordan instituttet kan understøtte dette. Samtidig er det en mulighet for meg til å formidle noe av instituttets målsetninger og utfordre den enkelte til å bidra inn i dette.

Instituttet har selvfølgelig begrenset handlingsrom – men likevel ønsker jeg å være tydelig på at vi støtter opp om initiativer innenfor instituttets målsetninger – så langt det lar seg gjøre.

Instituttet har organisert medarbeidersamtaler slik at seksjonsledere, fagområdeledere og administrasjonsledere har ansvar for å gjennomføre medarbeidersamtale med ansatte innen eget ansvarsområde. Alle skal få tilbud om medarbeidersamtale – men den enkelte kan selv velge å ta imot denne unike muligheten til påvirkning av egen arbeidssituasjon og i neste omgang også egen enhet og eget institutt.

Vernerunder
I høst vil vi også gjennomføre årets vernerunder for alle ansatte. Jeg ber derfor at alle ledere som mottar henvendelser om avtale for gjennomføring av vernerunder så raskt som mulig avtaler tidspunkt og setter av tid for gjennomføring av dette. Henvendelsen vil komme fra verneombudene knyttet til egen enhet.

Verneombudene våre er Hanne Linda Nakkestad (Hanne.Nakkestad@uib.no) for lab. og teknisk personale, Siri Sagen Trosvik (Siri.Trosvik@uib.no) for administrasjon og vitenskapelige stillinger og Suzanne Brandt (Suzanne.Brandt@uib.no) for ansatte ved Dyreavdelingen. Les mer om dette i HMS-hjørnet som har fast spalte i K1-Nytt.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Pedagogisk kompetanse – har vi egentlig bruk for det?

«Huff – det er varslet at kravene til pedagogisk kompetanse høynes for ansettelse i vitenskapelige stillinger, og nå skal vi også dokumentere vår pedagogiske utvikling i en pedagogisk mappe. Hm – det høres vanskelig ut, og gjør dette meg til en bedre underviser?» Har flere tenkt de samme kritiske tankene som meg? Holder det ikke i massevis med sunn fornuft, fagkunnskap om temaet det undervises i og en innebygget magefølelse for hva som er god undervisning?

Svaret på dette er antakelig like enkelt som det er utfordrende: Nei! Hvis du vil ta ut ditt fulle potensiale som underviser krever det at du investerer tid og krefter på saken. God undervisning gjør det kjekt å undervise, studentene lærer mer og blir fornøyde, og fremtidens leger og helsearbeidere blir bedre rustet til å løse oppgavene de har foran seg. Her er det mye å vinne på å interessere seg for undervisning, og antakelig enda mer å tape på å gjøre undervisning til venstrehåndsarbeid.

De fleste av oss som underviser har et vitenskapelig fagområde der vi forholder oss aktivt til hva som rører seg av ny viten innen feltet, og vi prøver å ta denne kunnskapen med når vi gjennomfører nye prosjekt. Dette gjør vi for å bringe forskningsfeltet vårt fremover. Også når det gjelder undervisning finnes det masse kunnskap der ute om hva som fremmer læringsvilkårene for studenter. Dessverre har de fleste av oss et mindre aktivt forhold til denne kunnskapen og hvordan den bør påvirke utformingen av egen undervisning.

Vi er heldige som har fått Enhet for læring ved Det Medisinske Fakultet. De har forskere og eksperter på læring som kan hjelpe oss å ta ut mer av vårt potensiale som undervisere. Seminarrekken «Pedagogisk påfyll – høsten 2019» har mange spennende tema, og til våren er det kurs i medisinsk og helsefaglig didaktikk. Alle som underviser på K1 utfordres herved til å dra nytte av kursene som Enhet for læring arrangerer. Det kan hjelpe hver enkelt av oss å bli bedre undervisere, føre til økt jobbtrivsel og bedre læring for studentene. Kanskje en sak det er verdt å anstrenge seg for likevel? Vi ses på kursene fremover.

God helg!

Beste hilsen
Ingfrid Haldorsen (Undervisningsleder K1)

Vel overstått sommer!

Kjære alle og velkommen tilbake fra velfortjent sommerferie!

Det har vært deilig med sommerferie med mye fint vær og et avbrekk fra hverdagslige sysler. Samtidig opplever jeg at det er godt å være tilbake igjen for å treffe gode og hyggelige kolleger, og ta fatt på rikelig med viktig og spennende arbeid.

Sommeren har også gitt litt tid til ettertanke – og jeg har tenkt flere ganger hvor heldig jeg er som får arbeide ved K1/UiB med viktige samfunnsoppdrag innen undervisning og forskning. Vi er en stor og kompleks organisasjon som er helt avhengig av et samspill og lagånd fra en rekke forskjellige spesialiteter og profesjoner – hvor alle er viktige.

For de av oss som også har en funksjon inn mot sykehuset med diagnostikk og behandling, opplever vi det samme der. I sommer fikk jeg også oppleve sykehuset igjen fra pasientsiden med 3. (og siste) operasjon av ankelbruddet – og det er imponerende å se hva som skal til for en effektiv og god sykehusdrift.

Endt sommerferie betyr også at vi er tilbake til våre arbeidsoppgaver. Studentene er allerede i full gang med nye semestre. Det er ofte mye å få på plass ved semesterstart – og eksamensplanlegging er allerede rundt neste sving.

Samtidig går forskningsprosjektene videre – og nye søknadsrunder for forskningsmidler og stipender må planlegges. For K1 er Helse Vest-utlysningen særlig viktig med søknadsfrist 15. september (https://helse-vest.no/vart-oppdrag/vare-hovudoppgaver/forsking/utlysing-av-helse-vests-forskingsmidlar-2019). K1 hadde denne våren rekordmange søknader til NFR – og effektiv gjenbruk eller knoppskyting fra disse vil være en strategisk og effektiv søknadsstrategi.

Jeg nytter også anledningen til å reklamere for noen viktige saker som er mer utfyllende omtalt i dette K1-Nytt;

Jeg ønsker dere alle igjen velkommen tilbake fra ferie – med gode ønsker for helgen og kommende arbeidsuker.

Beste hilsen

Kjell-Morten

Tid for eksamen og budsjettplanlegging

Vi er nå inne i den første sommermåneden som også betyr eksamenstid. Dette har vi lang erfaring med, men innføring av OSKE-eksamen har gitt oss nye utfordringer. I går arrangerte vi OSKE-12 eksamen som en del av avslutningseksamen for første gang, og med nærmest «knirkefri» gjennomføring. Bak dette ligger formidabel innsats i alle ledd fra alle nivåer i studieledelse, administrasjon, forelesere og sensorer, markører og ikke minst studentene. OSKE-12 har vært planlagt i lang tid og har hatt god nytte av tidligere pilot-gjennomføringer og ikke minst første OSKE-6 som ble gjennomført for ett år siden. Neste runde for OSKE-6 kommer 19. juni, og vi har stor tro på at gjennomføringen for denne også blir like vellykket.

Men «rett skal være rett»; OSKE-12 og OSKE-6 er ikke de enste eksamenene som avvikles i disse dagene. Det er semestereksamen for flere andre av medisiner-semestre og bachelor- og mastereksamener i ernæringsstudieprogrammene. En stor takk rettes til alle som bidrar i dette viktige arbeidet!

Juni måned betyr også budsjettplanlegging for kommende år. Instituttet sender i disse dager forslag til budsjett for 2020. Dette betyr grundig gjennomgang av aktivitet og økonomistyring. Vi er inne i et år med stramme og utfordrende økonomirammer. Staten kutter overføringer med krav om effektivisering og vi er i tillegg inne i en periode med lavere inntekter fra eksternfinansierte prosjekter. Dette gir oss ekstra utfordringer, men vi ser også en lysning ved at søknadsaktiviteten steg «dramatisk» fra 3 NFR-søknader i 2018 til 23 i 2019. Vi har også doblet antallet søknader til kreftforeningen fra 3 til 6. Instituttet har også fått tilslag på flere viktige søknader de siste to årene, slik at vi regner med en lettere økonomi på litt sikt. Det er likevel viktig at vi fortsatt har et stort fokus på god forskning og søknader om forskningsmidler. Neste mulighet for mange av våre miljøer er Helse Vest søknadsfristen som kommer i midten av september, og planlegging av denne bør allerede starte nå. Mange kan ta utgangspunkt i innsendte NFR og kreftforeningssøknader, eller til og med fra forrige Helse Vest – søknad.

Jeg avslutter med to gratulasjoner. Først til kollega Leif Oltedal som i går fikk Fulbrights artikkelpris for 2019 under en høytidelig seremoni på Det Norske Nobellinstitutt. Jeg vil også gratulere Nils Erik Gilhus med kåring som ekspert nummer én i verden innen en type autoimmun muskelsykdom (myastenia gravis) av det amerikanske rangeringsnettstedet Expertscape. Se ellers omtale av både Oltedal og Gilhus i dagens K1-nytt.

Med ønsker om god Pinse og gode arbeidsuker!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Inspirerende symposier

Jeg har deltatt på to inspirerende symposier arrangert av «våre egne» denne måneden.

CCBIOs syvende symposium ble arrangert på Solstrand 13.-14. mai. Dette ble på ny en stor suksess med en rekke nasjonale og internasjonale foredragsholdere. Tematikken viste stor spredning fra kreft-biomarkører for diagnose, prognose og behandlingsrespons til etikk og prioriteringsutfordringer knyttet til stadig økende behandlingskostnader. I tillegg til foredrag fra profilerte fagpersoner var det også to rikholdige poster-sesjoner med åpen invitasjon for unike muligheter for presentasjon og diskusjon av egen forskning.

Denne uken fikk jeg også anledning til å delta på «Forskningens dag» i divisjon for psykisk helsevern, Helse Bergen og seksjon for psykiatri ved K1/UiB. Her var det også et rikholdig program med blant annet presentasjon av suksess-historien knyttet til «Bergen Center for Brain Plasticity» og presentasjoner av siste års disputaser.

Felles for begge fagmiljøene og symposiene er et utstrakt samarbeid på tvers av institutter og fakulteter ved UiB og utstrakt samarbeid med de kliniske miljøene på en rekke sykehusavdelinger. Det er også etablerte et utstrakt internasjonalt kontaktnett. Den nære og åpne kontakten mellom fagmiljøene våre gir et unikt fortrinn for vår forskning – og må «dyrkes» og stimuleres enda mer. Institusjonene våre har derfor et særlig ansvar for å understøtte dette.

All ære til professor Lars Akslen og kollegene ved CCBIO og til professor Ketil Ødegaard og divisjonsdirektør Hans Olav Instefjord i «psykiatrien» ved HUS/UiB for det unike arbeidet som nedlegges for god og banebrytende forskning, fagutvikling, undervisning og rekruttering. I dette må det også nevnes at fagområdet psykiatri er unike i samarbeidet med UiB ved hele 6 adjungerte vitenskapelige stillinger ved K1. Jeg håper dette kan inspirere andre fagmiljøer ved sykehuset til å se dette unike potensialet for vekst og utvikling i forskning og fagutvikling.

Med ønsker om god helg og gode arbeidsuker!

Beste hilsen

Kjell-Morten

Tusen takk til alle for stor forskningsinnsats i 2018

Vi har allerede kommet til midten av mars, som er den første vårmåneden i året. Det betyr også at aktivitetsstatistikk for året som har gått begynner å bli klar. Denne viser på ny at K1 er blant de mest produserende instituttene ved fakultetet. Vi hadde hele 30 disputaser i 2018 og Cristin-registreringer viser at vi hadde 330 unike publikasjoner i fjor. Sett i lys av grunnbevilgningen og antall vitenskapelige ansatte, sammen med administrasjon og teknisk personale, som har viktige støttefunksjoner til forskningen, er innsatsen formidabel. Det gledelige er også at det var disputaser med problemstillinger fra alle fagområdene og seksjonene ved instituttet. Bak ph.d.- arbeidene ligger stor og langvarig innsats fra kandidatene og forskergruppene – men det er viktig å huske på at det også legges ned viktig og avgjørende arbeid fra administrasjonen ved instituttet, komiteledere og ikke minst Custos for selve disputasavviklingen.

Fra 2013, ved innføringen av ny instituttstruktur, har K1 hatt opp imot 150 disputaser, noe som betyr at vi har høyest ph.d.- produksjon sammen med IGS og K2. Kun om lag 15 % av ph.d.-arbeidene har vært finansiert av UiB-stipender, som igjen viser hvor avhengig vi er av ekstern finansiering for våre prosjekter. Brorparten av de andre PhD-arbeidene har nok hatt finansiering fra Helse Vest, NFR, Kreftforeningen, samt sykehusene.

For 2019 ser det også ut til å bli mange disputaser. Vi har allerede hatt 6 disputaser og prognosen tilsier opp imot 15 før sommeren!

Stor klinisk forskningsaktivitet gir oss også et unikt grunnlag til å gi god forskningsbasert undervisning til våre studenter – og i tillegg også bedre diagnostikk, behandling og veiledning til våre pasienter.

Felles undervisningsdag for K1 og K2 vil sette fokus på dette den 7. mai i Bikuben. Dette omtales i dagens K1-nytt – og jeg håper at så mange som mulig nytter anledning til å melde seg på arrangementet.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker

Beste hilsen

Kjell-Morten

Undervisning ved instituttet og fakultetet

Undervisningen er en av kjernefunksjonen til instituttet og fakultetet – og er derfor en særlig prioritert aktivitet ved K1. På grunn av noe endringer i undervisningstaben i instituttadministrasjonen har vi vært nødt til omrokere litt på studiekonsulentene som er knyttet til de forskjellige emnene. Siri (Siri.Trosvik@uib.no) har fortsatt ansvar for ernæringsstudien og Eli (Eli.Grohn@uib.no) for MED8, mens Suzanne (Suzanne.Rye@uib.no) er ny på MED7 og Lise (lise.amble@uib.no) har ansvaret for MED6, inkludert OSKE. Tore (Tore.Lillebo@uib.no) vil fortsatt være koordinator og vil i tillegg ha særlig ansvar for emner knyttet til odontologifagene i samarbeid med IKO. I tillegg vil Tore være back up for Lise dette semesteret. Både når det gjelder MED6 og OSKE. Anne Berit Kolmannskog skifter i slutten av mars arbeidssted til Institutt for global helse og samfunnsmedisin.

Selv om vi i den nye organiseringen har mer tydelig K1-studiekonsulenter i K1- ansvarsemner, har vi fortsatt felles studieadministrasjon med K2, slik at vi deler kompetanse og stiller opp for hverandre i perioder med stor aktivitet og eventuelt fravær. Studiekonsulentene gjør et formidabelt arbeid i planleggingen av undervisningen sammen med de fagansvarlige ved seksjonene våre – og i samarbeid med semesterstyrene. I gjennomføringen av semestrene har de løpende kontakt med studentene og ved behov også underviserne. Ved uklarheter knyttet til undervisningen er det viktig at vi alle tar kontakt i god tid for å avklare dette – og evt. bytte om nødvendig.

Undervisningsoppgaver på tvers av semestre og emner er tidvis en utfordring. Vi er alle ansatt ved det Medisinske fakultet og har derfor undervisningsansvar innen våre fagområder på tvers av institutter og emner.  Dette er nylig presisert i et dokument utarbeidet av fakultetet ved dekan for undervisning. Mange av oss har i mange år hatt dette som en naturlig del av vår «undervisningsportefølje» – og det er ofte lett å gjennomføre med god og langsiktig planlegging. Det er viktig at instituttet stiller opp for dette – og ofte kan det bidra til nye og utviklende samarbeid både innen undervisning og tidvis også forskning.

Med ønske om god helg og gode arbeidsuker

Beste hilsen

Kjell-Morten

En god start for K1-året 2019

Denne uken var det åpningssymposium Hyperion Imaging System – som er en storsatsning initiert og delfinansiert av CCBIO ved professor Lars Akslen. Gjennom et spleiselag med fakultetet og Bergen Forskningsstiftelse (BFS) har K1/CCBIO sammen med Flow Cytomery, kjernafasiliteten ved K2, etablert en vevsanalyseenhet med muligheter for samtidig analyser av opptil 37 forskjellige markører/proteiner. Dette utstyret er det eneste av sitt slag i Skandinavia – og gir oss unike muligheter for avansert forskning i Bergen – men også muligheter til å videreutvikle og etablere samarbeidsprosjekter med attraktive partnere nasjonalt og internasjonalt.

En annen svært hyggelig nyhet for vårt miljø er at vår kjære kollega Leiv Hove får tildelt St. Olavs Orden for stor og enestående innsats i forskning og klinisk arbeide innen ortopedisk kirurgi ved UiB og sykehuset. Instituttet gratulerer Leiv med denne flotte utmerkelsen! Dette er også igjen en stor anerkjennelse til fagmiljøet innen ortopedisk kirurgi – som nå har fått tre St. Olavs Orden tildelinger på under ett år.

Både etableringen av Hyperion Imaging System og St Olavs Orden tildelingene er et resultat av stor faglig innsats og langsiktig strategisk satsning. Det gir oss inspirasjon og muligheter for videre satsning – men dette vil også kreve vår innsats. Som nevnt ved flere anledninger tidligere blir vår aktivitet mer og mer avhengig av ekstern finansiering av forskningsprosjekter. Opp imot 20 % av basisfinansieringen av instituttets aktivitet er knyttet til og er avhengig av ekstern finansiering. Det er derfor viktig at alle vitenskapelige ansatte er aktiv i forhold til søknader om slike midler. God hjelp til dette får vi fra våre forskningsrådgivere. Forrige uke hadde vi seminar om endringer knyttet til NFR-søknader med mange gode tips. Vi fikk samtidig invitasjon til å melde inn planer om søknader slik at forskningsrådgiverne og økonomene våre kan planlegge og organisere støttefunksjoner knyttet til dette. Jeg ber om at dere melder om søknadsplaner til Liv Rebecca (Liv.Aae@uib.no).

Denne uken kom også første invitasjon til å besvare Arbeidsmiljø- og arbeidsklimaundersøkelsen ved Fakultet/UiB. Dette er en overordnet undersøkelse som over tid vil dekke hele UiB, og er derfor av en mer generell karakter. Vi kan derved sammenlikne på tvers av UiB og med andre universiteter i Norge. Vi ønsker at så mange som mulig er med og besvarer denne, slik at det gir oss et godt grunnlag for utvikling av instituttet og fakultetet for fremtidens utfordringer. Svarfristen er 25.02.2019 – og påminninger vil kommer innen fristen.

Med ønske om gode arbeidsuker.

God helg

Beste hilsen
Kjell-Morten

Fakultetet satser på undervisning

Fakultetet arbeider med å innføre meritteringsordningen Excellent Teaching Practitioner/Fremragende underviser (ETP/FUnd). Universitetet og Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet (MatNat) innførte ordningen i 2017. Ordningen skal premiere og synliggjør brede aspekter ved kvalitetsutvikling i utdanningene. Meritteringsordningen er uavhengig av de akademiske opprykksordningene og tildeles personer som systematisk og over tid videreutvikler sin undervisningskompetanse til et nivå som er vesentlig høyere enn den forventede basiskompetansen. Status som Fremragende underviser ved MatNat tildeles undervisere på bakgrunn av søknad og en påfølgende vurdering foretatt av en bedømmelseskomité. Søkere vurderes ut i krav om fokus på studentenes læring, en klar utvikling over tid med en forskende tilnærming til undervisningen, og en kollegial holdning og praksis i arbeidet.

Fakultet planlegger å etablere samme ordning i løpet av 2019 og ber nå om innspill i denne prosessen i forhold til hvem som kan søke og hva som skal vektlegges i vurderingene. K1 har gitt tydelig innspill om at ordningen må omfatte alle som bidrar med undervisning ved fakultetet, både dem med hoved- og bi- (åremål) stillinger. Instituttet oppfordrer alle som har synspunkter knyttet til denne ordningen kommer med innstill til instituttet; til Jorunn (Jorunn.Skei@uib.no) eller meg (Kjell-Morten.Myhr@uib.no).

En annen satsning fra fakultet er etableringen av «Fakultetets ressursgruppe for eksamensavvikling i medisinstudiet (FREM)». Arbeidsoppgaver for gruppen vil være å samordne, koordinere og kvalitetssikre eksamen i medisinerstudiet på tvers av de 12 semestrene. Dette vil bli en kjærkommen styrking av eksamensarbeidet – men også selve undervisningen med gjennomgang av læringsutbyttesbeskrivelsene og tydeliggjøring av overordnede pedagogiske mål i den nye studieplanen. Fakultetet ønsker også innspill i denne prosessen og instituttet oppfordrer til at synspunkter sendes til Ingfrid (Ingfrid.Haldorsen@uib.no).

Jeg nytter også anledning til å minne om instituttets forskningsseminar (NFR workshop) – som vil fokusere på NFR-søknader med frist 10. april. Se egen sak i dagens K1-nytt om dette.

I tillegg er det også viktig for instituttet at alle går gjennom egne publikasjonsregistreringer i CRIStin-databasen. Se også egen sak om dette – og dere kan kontakte Solveig (Solveig.Witso@uib.no) om dere har spørsmål knyttet til dette.

God helg og beste hilsen

Kjell-Morten